Det finnes dårlig vær!

Det finnes dårlig vær! Uansett om det er sprengkulde, snøstorm eller kuling, må innsatspersonell ut for å redde andres liv eller helse. Det er likevel vanskelig å utføre selv de enkleste oppgaver med hendene om de er nedkjølt. For å yte ditt beste og sikre at du klarer å gjennomføre oppgavene dine under krevende forhold, må fingerferdighetene være intakt. I tillegg er det viktig å unngå kaldværsskader både hos deg selv og den du skal redde.

Du blir kalt ut for å gjøre livreddende innsats i sprengkulde. Ikke så farlig om vottene eller hanskene ligger igjen på kontoret, tenker du kanskje. Jo, det kan være kritisk for både deg og den du skal redde.

Skadene oppstår som regel under krevende værforhold, ved mangelfull risikovurdering, når det tas feil og dårlige avgjørelser, eller når man ikke er godt nok kjent med utstyr og egen beskyttelsesbekleding.

Av de tre mest klassiske kaldværsskadene har oppmerksomheten i Norge hovedsakelig vært på frostskader og hypotermi. Det har vært lagt lite vekt på risikoen for å pådra seg lokale kuldeskader, så det er viktig å være klar over at dette også forekommer. Det er spesielt fuktighet kombinert med lave temperaturer som skaper risiko. Ekstremiteter (fingre og tær) og ansiktet er mest utsatt for frostskader og lokale kuldeskader.

Råd for å unngå kaldværsskader

• Ha gode rutiner for risikovurdering, og sørg for at du kjenner til hvilke tiltak dere må ta for å unngå å pådra dere kaldværsskader under behandling eller redningsinnsats.
• Sørg for at dere har nødvendig personlig beskyttelsesbekledning og utstyr, og kjenn til bruken av dette.
• Sørg for at dere har den kunnskapen som trengs. Det er svært viktig med trening, kunnskap, disiplin og erfaring i å bruke beskyttelsesbekledning og utstyr i kalde omgivelser.
• Vær oppmerksom på at den opplevde temperaturen kan være betydelig lavere enn den faktiske på grunn av vind. Faremomenter er fuktighet, vind, eksponeringstid og temperaturer under frysepunktet. Når du behandler en skadet person, kan etablering av le for vinden eller bruk av et oppvarmet telt redusere risikoen betydelig.
• Kle deg etter vær og aktivitet. Våte klær øker varmetapet, så skift til tørt så fort som mulig, og kle på deg et ekstra lag med klær når du står stille – helst før du blir kald.
• Klærnes isolasjon avhenger av luftlagene i bekledningen. Benytt flere bekledningslag, og reguler bekledningen ved behov. Løs bekledning gir bedre isolasjon, men for store klær kan føre til at kald luft kommer inn.
• Unngå å håndtere metall med bare hender i kalde omgivelser. Bruk i stedet for eksempel et par tynne vanter, og dekk til bar hud ved vind og lave temperaturer. Ved svært lave temperaturer kan du pådra deg frostskader i løpet av kort tid.
• Bruk godt isolerte vintersko med tykk såle. Kjøp gjerne vinterstøvlene i en til to størrelser større enn du vanligvis bruker, slik at det er plass til å legge inn en ullsåle og et par ekstra ullsokker.
• Aktiv varmetilførsel med bruk av varmeputer i vinterskoene og vottene kan ha god effekt for å holde både hender og føtter varme.
• Få nok søvn før arbeid, og sørg for å spise og drikke nok i løpet av dagen.
• Vær klar over at du kan pådra deg kaldværsskader på ekstremiteter og ansiktet selv om du er varm i kroppen. Her er det store individuelle forskjeller.

Det er ikke alltid man får til å følge alle rådene. For eksempel kan det oppstå en uforutsett situasjon, eller det er liten mulighet for å endre bekledning under arbeid. Forebyggende tiltak som vil ha god effekt er kompetanse og erfaring og valg av klær. Du bør også sørge for at du kommer uthvilt på jobben, og at du har spist og drukket nok væske i løpet av arbeidsdagen. Disse tiltakene vil gjøre deg bedre rustet til å unngå kaldværsskader, og de er praktisk gjennomførbare.

Det er viktig å være klar over at du ikke er mindre utsatt for å pådra deg en kaldværsskade selv om du kan trene deg mentalt til å ignorere kulden. Det er heller motsatt – at du øker risikoen, fordi kroppen ignorerer faresignal.

Er du bevisst på disse rådene under arbeid ute på vinteren, blir sjansen for å pådra seg lokale kulde- og frostskader mindre.

Artikkelen ble skrevet på oppdrag fra Nasjonalt senter for traumatologi (NKT-Traume) og først publisert på NKT-Traumes nettsider. Artikkelforfatter og NKT-Traume har gitt samtykke til publisering av artikkelen på Sikkerhet og beredskap.