Vestre Toten brann og redning rykket ut til bensinstasjonen YX på Reinsvoll, som ble truet av vann og mistanke om drivstofflekkasje. Det var ikke noen tegn til lekkasje og brannvesenet returnerte.
Vestre Toten brann og redning rykket ut til bensinstasjonen YX på Reinsvoll, som ble truet av vann og mistanke om drivstofflekkasje. Det var ikke noen tegn til lekkasje og brannvesenet returnerte.

Vestre Toten brann og redning rykket ut til over 30 oppdrag på litt over et døgn.
Foto: Fredrik Hagen/Oppland Arbeiderblad

Bjørn Sondra Kjelsrud er brannsjef i Vestre Toten brann og redning.
Bjørn Sondra Kjelsrud er brannsjef i Vestre Toten brann og redning.

Forbered deg på det du ikke kan forberede deg på, er brannsjefen Bjørn Sondra Kjelsrud sitt råd.
Foto: Mina B. Sveen/Totens Blad og Gjøviks Blad

Håndterte 31 oppdrag på litt mer enn et døgn

Makan til motivert og dedikert gjeng her på Raufoss skal en lete lenge etter, mener brannsjef Kjelsrud.

Publisert Sist oppdatert

Vestre Toten brann og redning er også industrivernet i Raufoss industripark. Brannsjef Bjørn Sondra Kjelsrud i Vestre Toten brann og redning har hatt hektiske dager med regnet som har kommet de siste ukene. Selv var han lederstøtte for innsatsleder mens brannkonstablene som også utgjør industrivernet i Raufoss industripark var ute på oppdrag grunnet flomvannet.

– Når vi ser på andre brannvesen hvor hektisk de hadde det har vi sluppet billig unna. Vi hadde ikke de store dramatiske hendelsene, men det gikk jevnt og det var veldig travelt en periode tirsdag 8. august. Da jeg sa at det var på tide med en pause for vaktlaget, var svaret at det ville de ikke for det var mer å gjøre og formen var helt fin. Jeg måtte nærmest beordre dem til å ta fri. Makan til motivert og dedikert gjeng her på Raufoss skal en lete lenge etter, sier Kjelsrud.

Sivilforsvaret imponerte

Vestre Toten brann og redning holder til en helt ny brannstasjon rett utenfor Raufoss industripark, og der måtte de som industrivern pumpe ut vann fra kjelleren i to virksomheter. Det måtte også pumpes ut vann fra kulverter knyttet til næringsparkens renseanlegg. Renseanlegget er kritisk infrastruktur og det er nødvendig at det fungerer for at flere av virksomhetene kan fortsette produksjonen, og for å unngå akutt forurensning til Hunnselva.

Kjelsrud forteller at kommunedirektøren var i kontakt med parkeier om situasjonen, men parkeier kunne rapportere at de hadde kontroll med overvannet. Vestre Toten brann og redning måtte ut på andre hasteoppgaver og fikk hjelp fra Sivilforsvaret til å bemanne pumpene ved renseanlegget i industriparken.

– Sivilforsvaret holdt på i halvannet døgn og stod på skikkelig. Vi kontaktet 110-sentralen og ba om ekstra ressurser, og fikk det. Vi er godt kjent med Sivilforsvaret. Det er en viktig og nyttig ressurs. Vi har gjennomført større fullskalaøvelser i industriparken hvor Sivilforsvaret har deltatt de senere årene, sier Kjelsrud.

Greier ikke dreneringer, avløp, overvannsledning og vassdrag å ta unna vannet, så finner vannet nye veier og det er skummelt. (…) Vann kan gjøre stor skade.

Bjørn Sondra Kjelsrud, brannsjef i Vestre Toten brann og redning

Lagde sandsekker med laken

Vestre Toten brann og redning måtte rykke ut til både kommunale og private boliger, blant annet en omsorgsbolig der vannet flommet inn, en bensinstasjon og et kontorbygg. Noen steder hadde strømmen gått, andre steder måtte vannet pumpes ut og sandsekker stables for å hindre vannet i å trenge inn.

– Vi trengte noe å demme vann ute i omsorgsboligen, og det fort! Konstablene tok laken og skuffet sand oppi de så de lagde sine egne sandsekker. Løsningsorientert og kreativt! Kontablene klarte å opprettholde fleksibilitet, omprioritere og viste utholdenhet i en krise, sier Kjelsrud om sine medarbeidere.

Vannet finner nye veier 

– Greier ikke dreneringer, avløp, overvannsledning og vassdrag å ta unna vannet, så finner vannet nye veier og det er skummelt. Da kan det komme i retur og da kommer det opp i avløpsrør og flommer over. Er grunnen også mettet har ikke vannet andre veier å ta. Vann kan gjøre stor skade, sier Kjelsrud.

Kjelsrud understreker at flommen som skjedde mandag 7. til onsdag 9. august var varslet i forkant.

– Vi hadde god tid til å forberede oss. Du må gjøre det du kan i forkant. Det nytter ikke å begynne med det samme dagen det skjer. Du må vite hvilke sårbarheter du har og gjøre tiltak, sier brannsjefen. Samtidig prøvde vi å forberede oss på det uventede i tillegg, siden varslene bar bud om et uvær av dimensjoner vi ikke hadde hatt før.

Kjelsrud sier at Vestre Toten brann og redning sendte ut SMS til personellet i forkant for å få en oversikt hvem som var tilgjengelige for innsats og hvem som var på ferie.

– Vi visste hvem som hadde ferie, men det kunne hende at flere av dem likevel var tilgjengelige ved behov, og det stemte. Responsen var god. Inkludert ledere hadde vi 17 personer til disposisjon, og alle ble disponert i løpet av disse dagene.

Vannet kom farlig nær Sundskogvegen omsorgsboliger og trengte inn i bygningen.
Foto: Henning Raae/Toten Idag

Vestre Toten brann og redning lagde provisoriske sandsekker inne på stedet ved at de fylte laken med sand, i påvente av levering av sandsekker fra Røde Kors. Brannsjef Bjørn Sondra Kjelsrud skryter av mannskapene for å ha vært kreative da det trengtes.
Foto: Geir Sørlie, Vestre Toten brann og redning

Lærte fra evalueringen

Vestre Toten brann og redning har evaluert innsatsen, ved å lage en såkalt «After Action Review» etter hendelsen. Den har de delt med de involverte i brannvesenet, 110-sentralen og med kommunens beredskapskoordinator og kriseledelse.

– Et av forbedringspunktene er at vi kunne ha dimensjonert kommandoplass tidligere og hatt en tredje person der, for eksempel en utrykningsleder. Det ble litt vel hektisk en periode og for lite med bare meg som lederstøtte og innsatsleder brann, sier Kjelsrud.

Kjelsrud sier Vestre Toten brann og redning har hatt en foreløpig evaluering med kommuneledelsen. De planlegger en grundigere evaluering med eksterne aktører.

Kjelsrud mener industriparken selv bør vurdere om de skal ha et flomverndepot med for eksempel sandsekker, pumper og slanger, i tillegg til det offentlige. Loggen ble også ført manuelt med tavler og papir, og i evalueringen kom det frem at digitale hjelpemidler for å føre logg kan være lurt.

– Vi bruker CIM (et digitalt webbasert verktøy innen helse, miljø og sikkerhet, jour.anm.) som et avvikssystem, men foreløpig ikke på hendelser. CIM har en egen modul for håndtering og loggføring av hendelser og den kan gi bedre flyt, oversikt og en enklere deling av informasjon underveis i håndteringen og bedre deling av kunnskaper og erfaringer i ettertid, mener Kjelsrud.

Nye kriser oppstår

Det er ikke enkelt å forutse kriser og forberede seg. Bare i sommer har det gått fra det ene ytterpunktet med tørke i mai og juni til enorme nedbørsmengder på kort tid i juli og august.

– Akkurat nå er det vann vi tenker på, og det blir sikkert mer ekstremvær. Da er det viktig å være forberedt. Men vi må huske på alt det andre som også kan skje og være beredt til å håndtere det i tillegg. Det kan bli mer tørke, og da er det skogbrann som er en fare. Tørkesommeren 2018 var det mange skogbranner i Norge, blant annet lenger øst på Østlandet. Vi har mye skog på Toten også, men vi hadde nesten ingen hendelser i vårt område den sommeren. Vi har mye granskog med gode grunnforhold og en frodig skogbunn. Denne typen skog er mindre utsatt for skogbrann enn for eksempel grunnlendt furuskog som det er mer av mange andre steder. Østre Toten hadde hendelser i 2018, men disse var av mindre omfang, og de var ikke hardt rammet.

Kjelsrud tror det grønne skiftet kan by på nye utfordringer med enda mer bruk av batterier, og kanskje også nye typer gasser og kjemikaler som kan innebære nye risikoer. Økt bruk av solcelle-paneler kan gjøre det krevende å slukke branner.

– Risikobildet er i stadig endring. Vi må fange det opp, vurdere det og forsøke å håndtere det for å ivareta samfunnets trygghet og sikkerhet på best mulig måte. For en virksomhet er det viktig å finne sine sårbarheter, vurdere farene og iverksette tiltak som sikrer kontinuitet og produksjon, forebygger farlige forhold, ulykker og akutt forurensning, og ikke minst sikre sine medarbeidere slik at de har trygge arbeidsplasser. De bør også tenke utenfor boksen når ny teknologi skal tas i bruk og nye produksjonslinjer og prosesser skal planlegges. Hva kan være lurt å tenke på som vi ikke har sett på som utfordrende tidligere? oppfordrer brannsjef Kjelsrud.

Beredskapsanalyser

Kjelsrud sier flere av virksomhetene i Raufoss Industripark har gode beredskapsplaner, i tillegg til at industriparken også har en felles, overordnet beredskapsplan. Men han vil etter hvert etterspørre beredskapsanalyser i tillegg. Dette for å få et enda bedre bilde av hvilken beredskap virksomhetene faktisk trenger for at både de selv, og også i samarbeid med industrivernet, er tilstrekkelig godt rustet for å håndtere hendelser og ulykker på en god nok måte. En beredskapsanalyse avdekker feil og mangler, og da kan virksomheten lettere gå inn og rette opp og gjøre tiltak der det er behov, sier Kjelsrud.

Dette kan du gjøre ved mye nedbør

Kjelsrud har samlet noen gode råd for hva du og jeg kan gjøre om det meldes om mye nedbør:

  1. Begynn i riktig ende. Forebygg!
  2. Finn ut hvilke sårbarheter du sitter med
  3. Finn ut hva du kan gjøre i forkant.
  4. Følg med på værvarselet som yr.no og værvarsom.no og eventuelt NVE.
  5. Rens unna rusk og rask i sluk, takrenner og dreneringsrør der det er ment at vannet skal gå.
  6. Sikre dine verdier. Unngå at ting flyter av gårde med vannet. Sikre verdier når du vet at det kan bli vann i et rom. Få verdier ut av rommet, opp fra gulvet, sikre gjenstander slik at de ikke blir skadet eller flyter av gårde med vannet.
  7. Sjekk overvannsledninger, avløp og kloakkledninger. Finn ut av hvordan de er dimensjonert. Du vil ikke at flomvannet kommer i retur i kloakkledningene.

– Kontakt forsikringsselskapet

Brannsjefen nevner at det er overraskende mange som ikke har kontaktet forsikringsselskapet sitt når det har oppstått skade.

– Vi minner mange om å kontakte forsikringsselskapet sitt. Ha telefonnummeret tilgjengelig og ring straks du har oppdaget en skade, sier Kjelsrud.

– Men det er ikke sikkert alle virksomhetene vet hvordan de lager en beredskapsanalyse. Det er ikke én måte å gjøre det på, det må derfor skreddersys til å passe den enkelte virksomhet. Jeg planlegger derfor å samle de industrivernpliktige virksomhetene i høst og gi de noen tips til hvordan en beredskapsanalyse lages. Vi har akkurat revidert ROS-analysen vår og sendt den til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sier Kjelsrud.

Brannsjefen sier DSBs mal for beredskapsanalyse ble brukt.

– I ROS-analysen har vi beskrevet noen ulykker der vi trenger droner, dersom det skulle være storulykker i industrien. NAMMO fløy drone for oss da vi hadde en hendelse i parken. Droner kan gi verdifull lederstøtte, sier Kjelsrud.

Krever kunnskap

Han sier det krever bred kunnskap når de skal være både innenfor industriparken som industrivern og utenfor parkens porter som brannvesen.

– Vi må kanskje kunne litt mer enn det gjennomsnittlige kommunale brannvesenet. Vi skal ha et brannvesen som besitter et bredt kompetansefelt. Mange av våre mannskaper har industri- og næringsrelatert kompetanse, siden de jobber i virksomheter innenfor industriparken, sier Kjelsrud.

Dette kommer i tillegg til de lovpålagte kravene til kompetanse for alt personell.

Da brann- og redningsberedskapen og industrivernet var privat organisert, var det et krav om at alle som var med i beredskapen skulle jobbe i industriparken. Etter hvert ble dette kravet endret, slik at nytt personell også ble rekruttert utenfra. Fra 2020 tok kommunen over eierskap og drift av brann og redningsberedskapen og samtidig salget av den delen av industrivernet som omfatter brann og redningstjenester.

– Vi har alle mulige oppdrag også utenfor parken og da blir det litt snevert å bare rekruttere fra industriparken. Vi må ha en bredde som omfatter både kunnskaper, erfaringer og annen kompetanse. I tillegg ønsker vi oss et større mangfold for å bli enda bedre rustet til å møte alle utfordringer og oppdrag i framtiden, både i industriparken og i kommunen ellers. Virksomhetene må finne ut hvilken egenberedskap de skal ha før vi kommer på stedet. Spørsmål nummer to er hva trenger de for å gjøre den jobben? Skjer det en akutt skade på en person, hva gjør de frem til vi kommer? spør Kjelsrud.

Kjelsrud mener disse spørsmålene er viktig å stille seg:

  1. Hva slags kompetanse trenger du?
  2. Hvor mye personell trenger du?
  3. Hva slags utstyr trenger du? Pumper og slanger?
  4. Hvordan skal de ulike risikoscenarioene håndteres?
  5. Hvordan samarbeider industrivernet med nødetatene?
  6. Virksomhetene må finne ut hvor mye utstyr de trenger selv. Vi har også utstyr, men det kan hende vi må gjøre en innsats andre steder også. Det er jo begrenset hvor mye utstyr vi kan sitte med. Renseanlegget i næringsparken trengte en pumpe med en viss kapasitet, men den største pumpen måtte vi bruke et annet sted. Har virksomhetene eget utstyr blir ikke vårt utstyr bundet opp, understreker Kjelsrud.
Powered by Labrador CMS