– Industrivernet bør kjenne til Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp

AMK- og legevaktsentralene er ofte det første kontaktpunktet for publikum ved akutt sykdom eller skade. Dessuten har de en svært viktig funksjon til å styre og koordinere innsatsen fra et stort antall helseressurser, både ved dagligdagse hendelser og ved større hendelser, kriser og katastrofer. At denne tjenesten fungerer godt er derfor viktig både for befolkningens trygghetsfølelse, men også for helsetjenestens utnyttelse av akuttmedisinske ressurser.

Å ha en felles forståelse for hvorfor og hvordan nødmeldetjenestene stiller spørsmål for å klarlegge situasjonen og hjelpebehovet, er derfor viktig ved en akuttmedisinsk hendelse.

– Industrivernet representerer en viktig beredskapsressurs for bedriftene og for samfunnet, og Nasjonalt senter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) ser det som viktig at de personene som deltar i bedriftens industrivern er kjent med de prinsipper for kommunikasjon og informasjonsinnhenting, som benyttes i Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN), sier Jo Kramer-Johansen.

Han er overlege/professor II i Forsknings- og kvalitetsforbedringsavdelingen ved NAKOS, Prehospital klinikk, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

En slik kunnskap og forståelse vil bidra til sikre bedre og raskere dialog med helsetjenesten i akuttsituasjoner, og sikre rask og riktig helsehjelp ved akutt sykdom og ulykker, mener Kramer-Johansen.

Ny versjon av verktøyet

Versjon 5 er nå tatt i bruk i nesten alle landets 113-sentraler. Landets legevaktssentraler skifter også fortløpende til versjon 5, men med mer enn 100 sentraler tar denne prosessen litt tid. Legevaktsentralene bruker NIMN versjon 5 med tilleggene fra Nasjonal kompetansetjeneste for legevaktsmedisin (NKLM) som til sammen kalles Legevaktsindeks. Legevaktsindeks har mer bakgrunnsinformasjon og råd til innringer og pasient for de hendelsene som ikke trenger ambulanse med én gang, forteller Kramer-Johansen.

Etter at siste versjon ble oversendt Helsedirektoratet i juni 2024, venter NAKOS på å få videre oppdrag knyttet til medisinsk nødmeldetjeneste, understreker Kramer-Johansen.

– Vi har spilt inn at det er behov for løpende forvaltning av eksisterende verktøy. I tillegg er det behov for å starte et mer omfattende arbeid med nye modeller for medisinsk nødmeldetjeneste som i tillegg til å møte behovene for å gjenkjenne kritiske tilstander og hendelser, også kan møte de store utfordringene helsevesenet står overfor med aldrende befolkning og begrensinger i tilgang på kvalifisert helsepersonell.

– Nyttig for industrivernet

Kramer-Johansen mener industrivernet gjerne kan sette seg inn i tekstene i NIMN, men det er kondenserte tekster som ofte er skrevet med tanke på at leseren har medisinsk fagbakgrunn.

– Tekstene i NIMN kan ikke erstatte opplæring, men er en nyttig referanse til hva man kan bli spurt om når det er behov for å ringe 113. Operatørene på 113 forventer ikke at innringer selv skal bruke tid på å avklare alle disse momentene i forkant, sier Kramer-Johansen.

I samtalen med 113-sentralen er det én operatør som snakker med innringer, og en ressurskoordinator som kan lytte med i samtalen, og som sørger for å alarmere de riktige ressursene.

– Av og til skjønner vi at innringer tenker at samtalen med 113 er til direkte til de som skal rykke ut med ambulanse. Da kan vi oppleve «rare» meldinger som; «slutt å prate, kan du ikke sette deg i ambulansen og komme, dette haster …». Når det haster, rykker ambulansen ut samtidig som samtalen med 113 fortsetter. Viktig informasjon og oppdateringer sendes elektronisk direkte fra 113-sentralen til skjermen i utrykkende ambulanse eller formidles på radiosamband, forklarer Kramer-Johansen.

­

Informasjon fra innringer forbereder oppdraget

Spesialistrådgiver CBRNE i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Lars Tveiten, oppfordrer industrivernet til å trene målrettet på kommunikasjon med nødmeldersentralene, ikke bare AMK.

– Identifiser relevante kapitler i Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp basert på virksomhetens risikobilde. Bruk disse som grunnlag for øvelser der dere simulerer nødsamtaler til «113», med en kollega som spiller AMK-operatør, sier Tveiten.

Mål med øvelsen:

• Øve på strukturert og presis informasjonsformidling
• Sikre at AMK får et korrekt situasjonsbilde
• Forbedre beredskap og innsats ved reelle hendelser
• Gjøre personellet trygg i rollen som innringer.

Tips til gjennomføring:

Lag scenarioer basert på egne risikovurderinger

Bruk relevante kapitler fra Norsk Indeks som mal

• Spill inn samtalene og gi tilbakemelding på struktur og innhold

– Jo mer nøyaktig informasjon som gis under samtalen, desto bedre kan ambulansetjenesten forberede seg før de ankommer. God kommunikasjon reduserer responstid og øker sikkerheten, understreker Tveiten, som har bakgrunn fra ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus.