– Gjenkjenn Russlands skjulte hybridkrig

Russlands bruk av det som kalles «informasjonskonfrontasjon» eller «informasjonskrigføring» har dype militærhistoriske røtter og er et konsept som gjennomsyrer hele det russiske systemet – fra statlige organer og etterretningstjenester til utdanning og media. Det handler om hvordan Russland kan påvirke, særlig i en vestlig kontekst, forklarer Karen-Anna Eggen, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høyskole (FHS).

Målet er å skape en psykologisk effekt som tjener russiske interesser gjennom forsøk på å forme atferd, skremme, eller forberede informasjonsmiljøet for fremtidig press eller spisset konflikt, understreker hun. 

– Russlands mål er å oppnå full informasjonskontroll, men selv når dette er veldig vanskelig bruker de tid og ressurser på å forsøke og påvirke norske beslutninger, inkludert på spesifikke områder som Arktis, Svalbard-politikken og Norges støtte til Ukraina, samt forsøk på å skape splid i samarbeidet med NATO og EU. Informasjonskampanjen i Arktis handler også om å etablere fortellinger, for eksempel at Svalbard er historisk russisk territorium, sier Eggen.

Hverdags- og strategisk kommunikasjon i Nord-Norge

Påvirkningen i Nord-Norge og de nordiske landene skjer både åpent og mer fordekt. Professor ved UiT Norges arktiske universitet, Kari Aga Myklebost, forteller at hun har observert hvordan Russland systematisk har brukt nordnorske opinionsdannere, avisredaktører og politikere siden 2014.

– Vi må gjenkjenne fiendens spill. Det Russland vi møter i nord og har møtt de siste 15-20 årene, er det samme autoritære, risikovillige Russland som vi møter i Ukraina. Det er viktig å forstå at hybrid krigføring består av enkelthendelser, men som er del av et større mønster, sier Myklebost.

– Vi ser en mer tydelig vilje til konfrontasjon fra 2022 fra russisk side der man iscenesetter provokasjoner for å presse fram norske reaksjoner. Målet er å fremstille Norge som fiendtlig overfor et russisk hjemmepublikum, og slik rettferdiggjøre krigen i Ukraina og ideen om at Russland er omringet av uvennlige stater, mener Myklebost.

Etter 2022 har den russiske bruken av krigsmonumenter endret seg til iscenesatte provokasjoner.

– De ønsker å stigmatisere norske stemmer i nord som kritiserer Kreml og å skape uro og splittelse i grenseregionen rundt et veldig vanskelig og betent tema, nemlig forholdet til Russland. Russiske myndigheter tror at vi opererer som dem og anklager Norge for å drive med det de selv gjør, og på den måten forsøker man å skape usikkerhet og splittelse rundt norsk og vestlig forsvarspolitikk, forklarer Myklebost.

Russlands skjulte krigføring

Russlands framferd i nord kjennetegnes av en fordekt lavintensitetskonfrontasjon som opererer under terskelen for militær respons.

Ifølge Myklebost er dette noen eksempler på virkemidler:

• Bruk av sivile fartøy (fiskefartøy, forskningsskip, «skyggeflåten») og norske havner for etterretning og kartlegging.
• Jamming og spoofing (forstyrring og manipulering av GPS-signaler) i grenseområdene.
• Strategisk styrte flyktningestrømmer mot Norges og Finlands grenser.
• Grensekryssende represjoner: Russland presser og manipulerer russiske borgere i Norge på ulike måter, for å framkalle selvsensur eller andre handlingsmønster som er i tråd med russiske interesser.
• Iscenesatte provokasjoner for å teste norske reaksjoner, utfordre regelverk og sondere russisk handlingsrom.

– De bruker ikke-militære midler for å påvirke norsk politikk og slik undergrave. Aktiviteten retter seg mot ulike deler av vårt sivilsamfunn. Virksomheten er ofte skjult, eller den kan være del av åpen og tilsynelatende legitim aktivitet – som diplomati, kulturprosjekter eller religionsutøvelse. Etter utvisning av diplomater og stans i samarbeidsprosjekter, er den russiske påvirkningen inn i Norge blitt mer skjult og i en del tilfeller kjøpt og betalt, opplyser Myklebost.