Følger opp avvikene ved å øve

– Alle ansatte har mulighet til å registrere uønskede hendelser i vårt system. Når en hendelse meldes inn, blir den fulgt opp av nærmeste leder eller en person som lederen delegerer oppgaven til. Tilbakemelding om status og tiltak gis direkte via appen vi bruker til avvikshåndtering, sier helse, miljø og sikkerhetskoordinator ved Lundhs AS, Jan Inge Karlsen.

For å redusere fremtidig risiko, deler de relevante hendelser som læringshendelser med hele organisasjonen, forteller Karlsen.

– Uønskede hendelser gjennomgås ukentlig, og vi har i samarbeid med ledelsen og helse, miljø og sikkerhetsavdelingen satt tydelige forbedringsmål som følges opp månedlig, sier Karlsen.

Ved steinbruddet i Larvik foregår arbeidet i et miljø med store maskiner som hjullastere, gravemaskiner, dumpere, borerigger, wiresager og bergsprengning.

– Sikkerhet er vår høyeste prioritet – vi følger strenge prosedyrer for å beskytte både mennesker og maskiner i et miljø med store høyder og kraftige maskinoperasjoner, understreker Karlsen.

Prioriterer det kritiske under øvelser

– Vi har hatt beredskapsgrupper lenge. Dette er «grupper» av innsatspersoner på de ulike fysiske områdene. Det vil si vi har egne personer på alle bruddene. V har omtrent ni personer i hver av de to store avdelingene, de mindre avdelingene er alle i bruddet en del av beredskapen. Vi kaller disse for beredskapsgrupper, sier Karlsen.

Beredskapsgruppene består av ansatte og ledere som er godt kjent i bruddene, er mobile, har tilgang på maskiner og utstyr som kan komme godt med ved en ulykke. De fleste har vært med lenge og har opparbeidet seg lang erfaring og gode rutiner i dette arbeidet, forklarer Karlsen.

Etter at vi kom inn under forskrift om industrivern, og vi har tatt Næringslivets sikkerhetsorganisasjons forskriftskurs, har kvaliteten på beredskapen økt betydelig, mener Karlsen.

– Vi risikovurderer systematisk og bygger øvelsene ut fra disse vurderingene, slik at vi prioriterer de mest kritiske scenarioene, understreker Karlsen.

Industrivernet byr på gode systemer

Han legger til at virksomheten har industrivern på alle bruddene selv om de ikke er industvernpliktige lenger.

– Det er fordi industrivernet gir oss systematikken vi trenger for å kunne håndtere uønskede hendelser, sier Karlsen.

Han legger til at industrivernet har endret litt på hvordan de øver.

– Før gikk vi alltid rett på en fullskalaøvelse avtalt etter evalueringen fra forrige øvelse. Vi kjørte litt for store øvelser som ikke avlet mestring. Nå kjører vi mindre øvelser og øver opp mot fullskalaøvelser. Nå planlegger vi øvelsene for hele året på forhånd, og er det noe nytt vi er ukjent med, så har vi gjennomgang på forhånd med samtlige. Det er viktig å ikke starte for stort, da får vi bedre kvalitet og vi får med viktige detaljer på øvelsene, sier Karlsen og legger til at før øvelser samler beredskapsgruppene seg for å diskutere øvelser, teste nytt utstyr og har funksjonsøvelser før de kjører fullskalaøvelser. Dette gir dem både praktisk erfaring og kontinuerlig forbedring av beredskapssystemet, mener han.

Øvelsene ble realistiske nok tidligere også mener Karlsen, og løst på en bra måte, men han mener at øvelsene nå har en bedre kvalitet fordi det gjøres langt mer forarbeid før en fullskalaøvelse, de har bedre utstyr, høyere engasjement og trygghet i rollen som beredskapsgruppe medlem når alarmen går.

Øvelser basert på risikovurderinger

– Øvelsene baseres på risikovurderingene våre, slik at vi trener på de situasjonene som er mest relevante for vår drift. Vi øver på håndtering av fallskader, klemskader, hjertestans i maskin, store blødninger og utslipp av olje eller diesel, sier Karlsen.

I forskrift om industrivern §5 står det at virksomheten skal på bakgrunn av risikovurderingene utarbeide en oversikt over uønskede hendelser med konsekvenser som gjør det nødvendig for industrivernet å iverksette tiltak, altså det verste som kan skje, legger Karlsen til.

Han forteller at virksomheten holder til på relativt store områder, og enkelte arbeidsoppgaver kan foregå uten kontinuerlig oppsyn, og kun med radiokommunikasjon. Men ingen jobber alene hele arbeidsdager, og ved risikofylt arbeid eller overtid er det en klar regel at man aldri jobber alene, understreker Karlsen.

– De fleste ansatte har enkelt førstehjelpsutstyr og brannslukningsapparat i biler og maskiner. Dette sikrer at vi kan gi rask førstehjelp og håndtere mindre branntilløp umiddelbart. Industrivernet har i tillegg et sentralt lager med mer omfattende beredskapsutstyr. Ved å kombinere lett tilgjengelig utstyr med en sentral beredskapsbase, reduserer vi responstiden og øker sikkerheten for både ansatte og utstyr, sier Karlsen.

Krisestab og industrivern øver sammen

– Lundhs har lenge hatt en velfungerende krisestab som vi har testet både gjennom øvelser og under faktiske hendelser. I 2026 ønsker vi å styrke samhandlingen mellom krisestab og industrivernet ytterligere ved å gjennomføre øvelser der vi trener på dette. Målet er å trene på helhetlig krisehåndtering: fra operativ innsats i bruddet til strategisk ledelse på hovedkontoret, sier Karlsen.

Han legger vekt på at hele organisasjonen må øve, og ikke bare industrivernet og administrasjonen hver for seg.

– Det er viktig å involvere alle fordi god beredskap handler om samspill. Når alle bidrar med erfaring, kunnskap og innspill, får vi et sterkere og mer fleksibelt team. Samarbeid på tvers gjør oss bedre forberedt og øker sannsynligheten for en effektiv håndtering av hendelser, mener Karlsen.

Ledelsen prioriterer sikkerhet

– Vi har en ledelse som setter helse, miljø og sikkerhet som høyeste prioritet. De gir oss utstyr, kursing og tid til å gjennomføre øvelsene industrivernet vurderer som nødvendig. Kravet er to øvelser i året, men vi trener normalt fire ganger årlig i tillegg til kurs og andre beredskapsaktiviteter. Dette sikrer høy kvalitet og kontinuerlig forbedring av beredskapen, sier Karlsen.

Totalt er det 33 personer i industrivernet. I Tvedalen-avdelingen, som er underlagt industrivernkrav, har de risikovurdert seg frem til at ni innsatspersoner er nødvendig, opplyser Karlsen.

I 2016 var det en dødsulykke i virksomheten. Den har satt sitt preg på beredskapen med erfaringer, læring og tiltak.

– Vi har gjort flere tiltak etter dødsulykken i 2016. Vi har gjennomført grundige risikovurderinger, oppdatert rutiner og styrket opplæring for å forebygge lignende situasjoner. Erfaringene har gjort oss mer bevisste på kritiske områder og bidratt til en enda sterkere sikkerhetskultur i hele organisasjonen, sier Karlsen.

Vil fortsatt beholde industrivernet

Etter at denne artikkelen ble skrevet, ble Lundhs registrert som ikke industrivernpliktig. Dette er fordi virksomheten ikke har tilstrekkelig antall sysselsatte, som gjør at de ikke hadde krav om å etablere industrivernplikt.

Jan Inge Karlsen, HMS-koordinator ved Lundhs AS, sier at virksomheten likevel vil fortsette å jobbe for en trygg arbeidsplass ved å følge opp og tilrettelegge for at beredskapsgruppene, som tidligere var industrivernet, tar ansvar.

– Selv om vi akkurat nå ikke er industrivernpliktige, så endrer det ingenting på kvaliteten på sikkerhetsarbeidet vårt. Vi har fått et langt bedre opplegg for å vurdere risikoer og øve på disse etter at vi ble kjent med forskrift om industrivern. Vi vil følge nøye med fremover, og ruste oss for å håndtere uønskede hendelser som kan oppstå. Industrivernet gir en stor trygghet for ansatte og for firmaet, så vi kommer til å beholde beredskapen slik vi har bygd opp, sier Karlsen.