Bygger beredskap fra bunnen av

Engasjementet for beredskap hos ordfører Berit Ranveig Nilssen er dypt forankret. Hun vokste opp i Nesseby, bare syv mil fra grensen til Russland, og har lenge vært opptatt av krigshistorien i området som har formet hennes syn på viktigheten av å være forberedt.

– Det mest skremmende er tilgangen til mat dersom det skulle skje noe, sier Nilssen.

Hun forteller at historier fra foreldrenes opplevelser under andre verdenskrig har gjort sterkt inntrykk.

– Pappa fortalte hvordan hun klarte å berge to fiskegarn da tyskerne tok huset deres, og han klarte å hente poteter fra matkjelleren mens tyske soldater sov i huset over. Med hjertet i halsen klarte han likevel å redde noen poteter, sier hun.

Fortellingene om knapphet på mat og krigens nærvær har bidratt til Nilssens sterke engasjement for samfunnssikkerhet og behovet for å være forberedt.

Kommunedirektør Charles Petterson deler dette engasjementet. Han har bakgrunn som FN-soldat, noe som gir ham et særlig perspektiv på sikkerhet og beredskap. I tillegg har han familiehistorie fra Kolahalvøya, der slektninger ble henrettet eller forsvant under Stalinprosessene i 1937–38, forteller Nilssen.

– Sammen utgjør vi et sterkt team som har prioritert samfunnssikkerhet høyt. Jeg har lest mye krigshistorie, og der vi bor er vi nødt til å tenke beredskap, sier hun.

Har etablert matlager til befolkningen

Selv om Nesseby er en liten kommune, har den tatt en systematisk tilnærming til beredskapsarbeidet. Kommunen har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, i tillegg til egne analyser for brann og redning samt helse og omsorg.

– Vi har gjennomført risikovurderinger på alle områder. I tillegg har vi laget en overordnet beredskapsplan, en tiltaksveileder og en evakueringsveileder. Vi spurte innbyggerne hvordan de ønsket informasjonen, og de svarte at de ville ha den på papir. Derfor trykket vi opp evakueringsveilederen og la den i alle postkasser, sier Nilssen.

Kommunen har også etablert konkrete tiltak for å styrke beredskapen.

Blant annet har kommunen etablert matlagre for hele befolkningen i ti dager, og for opptil én måned for beboere ved helsesenteret, brukere av hjemmetjenesten, og krisepersonell i kommunen.

I tillegg har kommunen gjort flere investeringer for å sikre vann- og varmeforsyning ved kriser.

– Vi har vanntanker på hengere som kan plasseres på flere lokasjoner slik at innbyggerne får tilgang til vann. Vi har også kjøpt flere mindre aggregater og parafinovner som kan brukes til å varme opp deler av helsesenteret. I tillegg har vi et større aggregat på henger som kan forsyne større bygg med strøm, sier Nilssen.

Kommunen har også investert i store dieselvarmere som kan varme opp gymsalen på skolen. Den kan da brukes som varmestue og samlingssted dersom strømmen blir borte.

– Der kan innbyggerne også lade mobiltelefonene sine dersom vi får et lengre strømbrudd, sier hun.

Økonomiske prioriteringer og åpne prosesser

Nesseby har begrensede ressurser, men kommunen har likevel valgt å prioritere beredskap.

– En liten kommune som Nesseby har ingen stordriftsfordeler. Vi har færre hender, mindre penger og færre ressurser. Klarer vi det, bør de store kommunene også klare det, sier Nilssen.

Hun understreker at satsingen ikke har gått på bekostning av andre tjenester.

– Vi har ikke kuttet tjenester, men vi har valgt å forberede oss innenfor rammene vi har til rådighet. Vi har satt av midler til investeringer i beredskap, selv om økonomien er stram, sier hun.

En viktig del av arbeidet har vært å involvere innbyggerne. Et sentralt element i Nessebys suksess er deres åpne kommunikasjon med innbyggerne. Ved å involvere befolkningen gjennom SMS-undersøkelser og publisere rapporter, har de skapt en felles forståelse og eierskap til beredskapsarbeidet.

– Vi har valgt å være åpne om alt vi gjør og informert befolkningen underveis. Åpenhet er viktig, spesielt når det gjelder beredskap, sier Nilssen.

­

Kort og tilgjengelig beredskapsinformasjon

Som en del av arbeidet med å gjøre beredskap mer forståelig for innbyggerne, har kommunen også laget en kortfattet versjon av sin risiko- og sårbarhetsanalyse.

– Den forenklede versjonen er kun på fire sider og er laget for å være lett å lese. Vi håper den bidrar til å øke befolkningens bevissthet rundt beredskap. Vi ønsker å senke terskelen for å sette seg inn i hva slags kriser som kan oppstå og hvilke tiltak som kan bli nødvendige, sier Nilssen. 

Målet er å styrke det kollektive beredskapsnivået gjennom enkel og tydelig kommunikasjon, mener hun. Hun håper dette kan bidra til å styrke befolkningens bevissthet om beredskap.

Samarbeid i en sårbar region

Nesseby kommune er også avhengig av tett samarbeid med andre kommuner i regionen. Kommunen er en del av Øst-Finnmarkrådet, et samarbeid mellom kommuner rundt Varangerfjorden og i Øst-Finnmark.

– I Øst-Finnmarkrådet er det ni kommuner og jeg skal nå skaffe meg en oversikt over de industrivernpliktige virksomhetene innenfor området det dekker. Dersom industrivernet kan bistå under uønskede hendelser er det nok en ressurs vi kan benytte oss av. Hver kommune har god oversikt over egne ressurser. Sammen får vi en mye bedre oversikt over beredskapsressurser i hele regionen, sier Nilssen.

Alle kommunene i Øst-Finnmark får nå midler fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap via Statsforvalteren til å ansette egne beredskapsrådgivere.

– Disse vil kunne samarbeide og utveksle erfaringer på tvers av kommunene. Vi tror det vil gi et løft for beredskapsarbeidet i regionen, sier hun.

Nesseby ansatte selv en beredskapsrådgiver i full stilling for to år siden. Det har virkelig satt beredskap på dagsorden i kommunen, sier Nilssen.

Kommunen kartlegger også lokale ressurspersoner og frivillige organisasjoner som kan bidra i en krisesituasjon. Blant annet er Røde Kors blitt revitalisert, og arbeidet med å involvere lokale lag og foreninger er styrket.

– Vi har verken politi, Sivilforsvar, Forsvaret eller industrivern i Nesseby. Vi har en deltidsansatt kommunal brannsjef som også har en annen jobb til daglig. Derfor er frivilligheten ekstra viktig for oss, sier hun.

Etterlyser nasjonal støtte

Selv om kommunen har gjort mye lokalt, er Nilssen bekymret for den sikkerhetspolitiske utviklingen i regionen.

– Det jeg frykter mest, er krig. Norges nærhet til Russland og den militære utviklingen der gjør situasjonen mer alvorlig, sier hun.

Hun forteller at hun tidligere har hatt samarbeid med en skole i Russland gjennom et skoleprosjekt. Kontakten ble brutt etter at Russland angrep Ukraina i 2022. Jeg frykter at mye av arbeidet som er gjort for å bygge relasjoner og forståelse mellom folk kan gå tapt, sier Nilssen.

Samtidig peker hun på at befolkningsnedgang og mangel på arbeidsplasser i grenseområdene også svekker beredskapen.

– Jeg ønsker en politikk som legger til rette for flere arbeidsplasser i Øst-Finnmark. Distriktspolitikk handler også om beredskap. Det viktigste beredskapstiltaket er at folk kan bo og forsørge seg selv i disse områdene, sier hun.

Nilssen etterlyser også mer støtte fra nasjonale myndigheter til kommunenes beredskapsarbeid.

– Jeg håper det settes av mer midler til kommunenes beredskap. Forsvaret vil ikke lykkes dersom ikke lokalbefolkningen også er i stand til å ta vare på seg selv, sier hun.