– Nøkkelen til effektiv beredskap er klare øvelsesmål
Det er viktigere å fokusere på hva man ønsker å oppnå, fremfor hvordan man skal gjennomføre øvelsen.
I beredskapsarbeid er det viktigere å finne ut hva man ønsker å oppnå med øvelser enn hvordan man skal gjennomføre dem. Klare målsettinger gir retning, mens evaluering og forbedringstiltak sikrer kontinuerlig utvikling. Scenarioer kan være nyttige, men de bør ikke overskygge betydningen av mål for øvelsen.
– En god øvelse krever klare mål: Hvorfor skal du øve? Hva vil du oppnå med øvelsen? Spør deg selv hvorfor skal vi øve før du planlegger hvordan det skal øves. Lag målene før du lager scenarioet, oppfordrer seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Kjell Buer Berntzen.
Hovedmål og delmål
Klare målsettinger gjør det lettere å evaluere om man har nådd de ønskede resultatene, mener Berntzen.
– Hovedmålene for en øvelse definerer hva man ønsker å oppnå, mens delmålene bryter ned disse målene i spesifikke, håndterbare oppgaver. For eksempel hvis hovedmålet er å forbedre sambandsbruk, kan delmålene være at innsatspersonellet skal vite hvilken kanal de skal bruke og være tilgjengelige innen en viss tid, sier han.
Tema for øvelsene kan hentes fra deres virksomhets risikovurderinger og dimensjonerende hendelser som dere har tilpasset industrivernet til. Dersom virksomheten har laget en beredskapsanalyse må det øves på disse uønskede hendelsene/konsekvensene.
Kunnskap om øvelser
Kunnskap om øvelser er avgjørende for at de gjennomføres på en effektiv og målrettet måte. Mange øvelser gjennomføres ofte uten klare mål, noe som kan føre til at de blir lite meningsfulle.
– Uten en forståelse av hva man ønsker å oppnå, kan øvelsen bli en rutine uten substans. Det er viktig å ha en målrettet tilnærming, der man setter spesifikke ytelseskrav og har en klar hensikt med øvelsen, sier Berntzen.
Målsetting og kunnskap har en betydelig innvirkning på kvaliteten på øvelser i industrivernet.
– Kunnskap om øvelser innebærer at deltakerne må forstå hvilke forutsetninger som må være oppfylt for å oppnå de ønskede resultatene. Det er viktig at deltakerne har tilstrekkelig kunnskap om prosedyrer og de spesifikke risikoene som er til stede i deres arbeidsmiljø. Uten denne kunnskapen kan øvelsen bli ineffektiv, og det kan oppstå forvirring under en reell nødsituasjon, sier Berntzen.
Ytelseskrav
Målsettinger for øvelser bidrar til å gi retning og fokus. Når det er klare mål for hva som skal oppnås, kan øvelsen bli mer strukturert og målrettet. Dette gjør det lettere å evaluere ytelsen og identifisere områder som trenger forbedring.
– Det er også viktig at øvelsene ikke bare gjennomføres for å oppfylle en formell forpliktelse, men at de er laget for å møte spesifikke ytelseskrav.
Sammenfattende, kunnskap og målsetting er avgjørende for å sikre at øvelser i industrivern er effektive og gir deltakerne den nødvendige erfaringen for å håndtere reelle nødsituasjoner.
Betydningen av klare mål for deltakerne
Det er derfor viktig at alle som deltar i en øvelse har en klar forståelse av målene. Dette bidrar til å skape fokus og retning, og sikrer at alle involverte vet hva som forventes av dem. Uten denne kunnskapen kan øvelsen miste sin hensikt, og deltakerne kan bli usikre på hva de skal gjøre, noe som kan føre til ineffektivitet og forvirring.
– Alle som deltar i en øvelse, må vite hva målene er. Klare mål er en forutsetning for at øvelsen skal ledes i riktig retning. Når deltakerne forstår hva som forventes av dem, kan de bidra mer effektivt til øvelsen. Uten kjennskap til målene kan det oppstå forvirring, og øvelsen kan miste fokus, sier Berntzen
Deltakerne må ha en grundig forståelse av hva øvelsen innebærer, inkludert prosedyrer og roller. Uten denne kunnskapen kan øvelsen bli irrelevant, og deltakerne vil ikke være i stand til å oppnå de fastsatte målene. Det er derfor viktig at alle involverte er godt informert før øvelsen starter.
– Lag derfor øvelsene realistiske, men ikke nødvendigvis for vanskelige eller for enkle. Deltakerne skal kunne løse oppdragene. En viktig del av læring består av å føle mestring, det gir selvtillit og motivasjon til å øve mer, oppfordrer Berntzen.
Evaluering og forbedringstiltak
Øvelser må evalueres for å sikre at de oppnår de fastsatte målene og for å identifisere forbedringspunkter, sier Berntzen.
– Evalueringen gir en mulighet til å vurdere hvor godt deltakerne har prestert i forhold til ytelseskravene og om de har fått den nødvendige erfaringen og kunnskapen for å håndtere reelle nødsituasjoner. Uten evaluering kan man ikke vite om øvelsen har vært effektiv eller om det er behov for justeringer i fremtidige øvelser.
– Evalueringen etter øvelsen er en viktig del av prosessen. Den bør fokusere på hvor godt hovedmålene og delmålene ble oppnådd, samt identifisere svakheter og forbedringspunkter. Dette gir mulighet for kontinuerlig utvikling og justering av fremtidige øvelser. Ved å analysere erfaringene fra øvelsen kan man utvikle mål for neste øvelse som adresserer identifiserte svakheter, sier Berntzen.
Flere saker om øvelser
-
LKAB hadde fullskalaøvelse med nødetatene
– For at virksomheten skal kunne handle sikkert og effektivt i hendelser som kan skje på vårt område, er det svært viktig å søke samøving med nødetater og andre som naturlig vil være en del av en eventuell hendelse hos oss, skriver industrivernlederen på LKAB i Narvik.
-
Bruker intranettet for å rekruttere industrivernet
Marte Sætre ble rekruttert inn ved industrivernet i Bremnes Seashore ved å se på øvelsesbilder på intranettet. Nå er hun selv industrivernleder og skriver sakene som publiseres på internt for å vise de ansatte hva industrivernet holder på med.
-
Hvilke øvelsesformer gir effekter og hvorfor skal det trenes og øves?
Hvorfor skal vi øve? Mange bedriftseiere, ledere og ansatte har stilt seg dette spørsmålet. Spesielt når økonomi er krevende og arbeidsdagen er stressende med mange gjøremål og tidspress.