Scenarioer kan være nyttige, men de bør ikke overskygge betydningen av mål for øvelsen. Bildet er fra en øvelse ved GE Healthcare.

– Nøkkelen til effektiv beredskap er klare øvelsesmål

Det er viktigere å fokusere på hva man ønsker å oppnå, fremfor hvordan man skal gjennomføre øvelsen.

Publisert Sist oppdatert

S-M-A-R-T

En velbrukt huskeregel for god utarbeidelse av mål er huskeregelen SMART.

Dersom disse er vektlagt under arbeidet med å lage gode mål, vil det være lettere å sette konkrete og tydelige mål som er lette å følge opp i evalueringen.

  • SPESIFIKT: Unngå unødvendige elementer i øvelsen, spesifiser i målet hva som skal vektlegges
  • MÅLBART: Det må være målbart slik at du vet om du har nådd målet.
  • ATTRAKTIVT/AKSEPTERBART: Det må være motivasjon bak målene, og man må være villig til å oppnå dem.
  • REALISTISK: Det må være mulig å nå målet, og være realistisk i forhold til for eksempel nåværende kompetansenivå til innsatspersonell.
  • TIDFESTET: Målene må kunne nås innen en viss tid.

Øvelser i forskrift om industrivern

Virksomheter med grunnleggende industrivern:

§ 12. Øvelser

Innsatspersonellet skal øves minst hver sjette måned i å håndtere uønskede hendelser, jf. § 5.

Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan. Den enkelte øvelse skal planlegges med tema og mål og evalueres. Evalueringen skal dokumenteres skriftlig og skal minst inneholde opplysninger om hvem som deltok og eventuelle forbedringstiltak.

Virksomheter med forsterket industrivern:

§ 18. Øvelser

Innsatspersonellet skal øves regelmessig og minimum fire ganger i året. Øvelsene skal planlegges og gjennomføres slik at de dekker variasjoner i tema, årstider, værforhold, tider på døgnet, ulike driftssituasjoner og andre forhold av betydning for håndteringen av uønskede hendelser.

Personer i redningsstab samt orden og sikring skal minimum én gang i året øves i de oppgavene de kan bli stilt overfor.

Seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Kjell Buer Berntzen.

I beredskapsarbeid er det viktigere å finne ut hva man ønsker å oppnå med øvelser enn hvordan man skal gjennomføre dem. Klare målsettinger gir retning, mens evaluering og forbedringstiltak sikrer kontinuerlig utvikling. Scenarioer kan være nyttige, men de bør ikke overskygge betydningen av mål for øvelsen.

– En god øvelse krever klare mål: Hvorfor skal du øve? Hva vil du oppnå med øvelsen? Spør deg selv hvorfor skal vi øve før du planlegger hvordan det skal øves. Lag målene før du lager scenarioet, oppfordrer seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Kjell Buer Berntzen.

 

Hovedmål og delmål

Klare målsettinger gjør det lettere å evaluere om man har nådd de ønskede resultatene, mener Berntzen.

– Hovedmålene for en øvelse definerer hva man ønsker å oppnå, mens delmålene bryter ned disse målene i spesifikke, håndterbare oppgaver. For eksempel hvis hovedmålet er å forbedre sambandsbruk, kan delmålene være at innsatspersonellet skal vite hvilken kanal de skal bruke og være tilgjengelige innen en viss tid, sier han.

Tema for øvelsene kan hentes fra deres virksomhets risikovurderinger og dimensjonerende hendelser som dere har tilpasset industrivernet til. Dersom virksomheten har laget en beredskapsanalyse må det øves på disse uønskede hendelsene/konsekvensene.

­

Kunnskap om øvelser

Kunnskap om øvelser er avgjørende for at de gjennomføres på en effektiv og målrettet måte. Mange øvelser gjennomføres ofte uten klare mål, noe som kan føre til at de blir lite meningsfulle.

– Uten en forståelse av hva man ønsker å oppnå, kan øvelsen bli en rutine uten substans. Det er viktig å ha en målrettet tilnærming, der man setter spesifikke ytelseskrav og har en klar hensikt med øvelsen, sier Berntzen.

Målsetting og kunnskap har en betydelig innvirkning på kvaliteten på øvelser i industrivernet.

– Kunnskap om øvelser innebærer at deltakerne må forstå hvilke forutsetninger som må være oppfylt for å oppnå de ønskede resultatene. Det er viktig at deltakerne har tilstrekkelig kunnskap om prosedyrer og de spesifikke risikoene som er til stede i deres arbeidsmiljø. Uten denne kunnskapen kan øvelsen bli ineffektiv, og det kan oppstå forvirring under en reell nødsituasjon, sier Berntzen.

 

Ytelseskrav

Målsettinger for øvelser bidrar til å gi retning og fokus. Når det er klare mål for hva som skal oppnås, kan øvelsen bli mer strukturert og målrettet. Dette gjør det lettere å evaluere ytelsen og identifisere områder som trenger forbedring.

– Det er også viktig at øvelsene ikke bare gjennomføres for å oppfylle en formell forpliktelse, men at de er laget for å møte spesifikke ytelseskrav.

Sammenfattende, kunnskap og målsetting er avgjørende for å sikre at øvelser i industrivern er effektive og gir deltakerne den nødvendige erfaringen for å håndtere reelle nødsituasjoner.

 

Betydningen av klare mål for deltakerne

Det er derfor viktig at alle som deltar i en øvelse har en klar forståelse av målene. Dette bidrar til å skape fokus og retning, og sikrer at alle involverte vet hva som forventes av dem. Uten denne kunnskapen kan øvelsen miste sin hensikt, og deltakerne kan bli usikre på hva de skal gjøre, noe som kan føre til ineffektivitet og forvirring.

– Alle som deltar i en øvelse, må vite hva målene er. Klare mål er en forutsetning for at øvelsen skal ledes i riktig retning. Når deltakerne forstår hva som forventes av dem, kan de bidra mer effektivt til øvelsen. Uten kjennskap til målene kan det oppstå forvirring, og øvelsen kan miste fokus, sier Berntzen

Deltakerne må ha en grundig forståelse av hva øvelsen innebærer, inkludert prosedyrer og roller. Uten denne kunnskapen kan øvelsen bli irrelevant, og deltakerne vil ikke være i stand til å oppnå de fastsatte målene. Det er derfor viktig at alle involverte er godt informert før øvelsen starter.

– Lag derfor øvelsene realistiske, men ikke nødvendigvis for vanskelige eller for enkle. Deltakerne skal kunne løse oppdragene. En viktig del av læring består av å føle mestring, det gir selvtillit og motivasjon til å øve mer, oppfordrer Berntzen.

 

Evaluering og forbedringstiltak

Øvelser må evalueres for å sikre at de oppnår de fastsatte målene og for å identifisere forbedringspunkter, sier Berntzen.

– Evalueringen gir en mulighet til å vurdere hvor godt deltakerne har prestert i forhold til ytelseskravene og om de har fått den nødvendige erfaringen og kunnskapen for å håndtere reelle nødsituasjoner. Uten evaluering kan man ikke vite om øvelsen har vært effektiv eller om det er behov for justeringer i fremtidige øvelser.

– Evalueringen etter øvelsen er en viktig del av prosessen. Den bør fokusere på hvor godt hovedmålene og delmålene ble oppnådd, samt identifisere svakheter og forbedringspunkter. Dette gir mulighet for kontinuerlig utvikling og justering av fremtidige øvelser. Ved å analysere erfaringene fra øvelsen kan man utvikle mål for neste øvelse som adresserer identifiserte svakheter, sier Berntzen.

Powered by Labrador CMS