– Næringslivet må være beredskapsaktør
Totalforsvaret i Norge rustes opp, og næringslivet spiller en viktig rolle som samarbeidspartner i krise og krig. Forsvarets logistikkorganisasjon oppfordrer næringslivet til å få oversikt over hvilke ansatte som kan bli mobilisert under en krigssituasjon.
I en usikker verden, hvor truslene endrer seg og kravene til nasjonal beredskap øker, står et stadig tettere samspill mellom Forsvaret og næringslivet sentralt. Norsk næringsliv viser en bemerkelsesverdig «leveringsvilje» og en dyp interesse for å bidra til landets sikkerhet, en innsats som er avgjørende når fredstidsoppdrag viker for krise og krig. Det sier Frode Bjerkås, fagdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
– Jeg har ikke møtt noen virksomheter som ikke er klare til å bidra til å forsvare landet, understreker Bjerkås.
Kompetansekartlegging og daglig drift
For næringslivet er det viktigste bidraget til beredskap at de fortsetter å være dyktige og lønnsomme i sin daglige drift.
– En sunn og voksende næringssektor er en «brønn av kapasitet» som Forsvaret kan trekke på i en krise. Det betyr også å være i stand til å operere i sikkerhetspolitisk krise og krig, slik at sivilsamfunnet kan fungere best mulig, sier Bjerkås.
En konkret oppgave for virksomheter fremover er å kartlegge kompetansen til sine ansatte. Dette innebærer å ha oversikt over hvem som er mobiliserbare til Forsvaret, og hvem som innehar samfunnskritiske funksjoner.
– Det er ønskelig at bedriftene selv har kontroll på hvem som kan bli mobilisert. Det finnes en fritaksordning for nøkkelpersonell i kritiske samfunnsfunksjoner, slik at de kan fortsette sine jobber selv om de i utgangspunktet skulle vært i Forsvaret. Å proaktivt kartlegge dette og eventuelt søke om fritak kan sikre at viktige funksjoner opprettholdes, og bidra til at det vil hjelpe krigsinnsatsen, sier Bjerkås.
Forsvarets behov for næringslivets samarbeid
Forsvaret trenger et næringsliv som er en aktiv og proaktiv samarbeidspartner.
– Dette innebærer et daglig operativt taktisk samarbeid med dem som til enhver tid har leverandøravtaler med oss, men også en bredere «leveringsvilje» og evne til produksjonsøkning fra hele næringslivet. Vi opplever at virksomheter, selv om de ikke har kontrakt med oss, viser stor iver etter å bidra til Forsvaret, sier Bjerkås.
Forsvaret ønsker et næringsliv som er robust, lønnsomt, operativt i krise og villig til å bidra med sin kjernekompetanse og kapasitet, understreker Bjerkås.
– Det er ikke bare Forsvaret som bidrar til Norges sikkerhet, men et samlet norsk samfunn. Ikke minst gjelder dette næringslivet, som er en viktig del av den samlede beredskapen og totalforsvaret, sier Bjerkås.
Industrivernets uunnværlige rolle i totalforsvaret
Industrivernets styrke ligger i å bistå med storulykker og hendelseshåndtering, en kompetanse som er uvurderlig i krise- og krigssituasjoner, spesielt for Forsvarets logistikk. Industrivernet har en bistandsplikt og er en ressurs og støtte særlig lokalt for Heimevernet og nød- og beredskapsetatene.
– Skjer det en uønsket hendelse i industrien, har industrivernet kompetanse til å løse situasjonen, Krigen i Ukraina viser hvordan industrien og industrikapasitet er angrepsmål. Industrivernet bidrar til å opprettholde drift og produksjonskapasitet, sier Bjerkås.
Sårbar logistikk og transport
Transport og logistikk er ryggraden i enhver nasjonal beredskap, men Norge og Norden står overfor betydelige utfordringer. Infrastrukturen er sårbar, med få hovedveiakser og jernbanelinjer, spesielt i Norge, men også i de nordlige områdene av både Sverige og Finland.
Bjerkås påpeker at samfunnet generelt har vært preget av «just in time» eller «akkurat i tide»-systemer, noe som betyr mangel på overskuddskapasitet i hverdagen.
– Til tross for de individuelle sårbarhetene, når vi slår sammen jernbane, vei, sjø og luft har Forsvaret likevel en bra mulighet til å transportere det aller meste. Utfordringen ligger i å koordinere disse ressursene raskt og effektivt under press. I en krigssituasjon vil logistikk og logistikknettverk bli en betydelig utfordring, da en fiende trolig vil forsøke å forstyrre og ødelegge infrastrukturen, sier Bjerkås.
For å møte disse utfordringene, jobbes det aktivt i Norden med å utvikle et “Joint Logistics Support Network», som består av havner og jernbaner og veier og depoter og drivstofflagre og ammunisjonslagre for å støtte norske og allierte styrker, sier Bjerkås.
Utenlandsk eierskap: En nødvendig balansegang
Fra Forsvarets ståsted er utenlandsk eierskap ikke i utgangspunktet et problem, mener Bjerkås.
–Forsvaret driver ikke industripolitikk, men fokuserer på forsyningssikkerhet. Unntak gjøres i enkelte tilfeller, spesielt med land som Kina og Russland, der det kan være forbundet med sikkerhetsrisiko. Andre myndighetsorganer holder et spesielt øye på med disse potensielle farene og gir Forsvaret retningslinjer. Dette er vurderinger som veier tungt, som man så da salget av Bergen Engines ble stanset, sier Bjerkås.
Hoveddelen av leveranseavtalene er imidlertid ikke knyttet til sensitive eierskap. Forsvaret er mer opptatt av forsyningsberedskapen og de kritiske områdene hvor det har behov, men det kan innebære krav om produksjon på norsk jord på en del ting, som for eksempel norske ID-kort til Forsvaret.
– Dersom Suezkanalen og Panamakanalen stenges samtidig vil dette øke leveringstiden betraktelig på ethvert produkt som fraktes gjennom disse. Indirekte kan utsettelsen gjerne øke med et halvt år på enkeltprodukter før det har gått gjennom hele logistikksystemet før det ankommer Norge. Slike sårbarheter gjør norsk lager og produksjon relevant, uavhengig av eierskap. Derfor jobber Forsvaret også med differensiering av forsyningskildene, slik at avhengigheten av én leverandør eller én leverandørkjede blir mindre.
Mellom NATO-land og spesielt nordiske, britiske og amerikanske partnere, er det veldig tett kontakt med nærings- og industriaktørene, og samarbeidet her er mindre problematisk enn med andre land, sier Bjerkås.
Norges militære ryggmarg i krise
Når det gjelder spørsmålet om militært forsvar i en krise eller krig, er NATO Norges urokkelige fundament, mener Bjerkås.
– Det er NATO, sammen med forsvarsavtaler med nære allierte og vår egen evne i Forsvaret, som er det militære virkemiddelet, understreker Bjerkås, og avviser tanker om at alliansen skulle spille en tilbaketrukket rolle.
– Tvert imot oppleves samarbeidet på militær side som tettere enn noen gang, og kontakten mellom for eksempel FLO og amerikanske kolleger er veldig sterk, sier Bjerkås.
NATO bidrar ikke bare med militær styrke, men også gjennom sin sivile dimensjon.
– NATO har underkomiteer som blant annet arbeider med de syv grunnleggende kravene til motstandsdyktighet i samfunnet, «seven baseline requirements». Dette viser at NATO er en helhetlig beredskapsaktør som arbeider med både militære og sivile kapasiteter for å styrke motstandskraften i medlemslandene, sier Bjerkås.
