Omsorgsberedskap trengs i en krise

– Når det er snakk om Totalforsvaret, blir det ofte mye snakk om Forsvaret. Men det er nok mer sannsynlig at det er andre typer hendelser som treffer Norge, enn en fullskalakrig der Forsvaret er i front. Disse hendelsene kan få store konsekvenser for lokalsamfunn, sier May Britt Buhaug, assisterende generalsekretær i Sanitetskvinnene.

Hun understreker at de frivillige organisasjonene, som Sanitetskvinnene, står overfor krevende oppgaver hvis det skulle skje noe.

– Vi må greie å håndtere det som skjer utenfor den militære delen, slik at vi kan bidra til at sivilsamfunnet går så normalt som mulig. En av våre viktigste oppgaver er å bidra til at så mye som mulig fungerer som vanlig. Vi skal redusere de negative konsekvensene av kriser, og spesielt for dem som er mest sårbare. Vi vet at kriser er forsterkende. De som er utsatte og sårbare i en normalsituasjon, opplever krisene som mer dramatiske, sier Buhaug.

Det kan være eldre som ikke selv har mulighet til å evakuere, de som ikke snakker norsk og derfor ikke får med seg råd og anbefalinger fra myndighetene.

– Bli kjent med oss

– Det er mange oppgaver som skal fordeles i en krise, og vi vil at kommunene skal øke kunnskapen om frivillige organisasjoner slik at vi brukes mer og bedre. Kommunen må bli kjent med hva Sanitetskvinnene kan brukes til. Selv om flere kommuner tar kontakt og ønsker å samarbeide med oss, opplever vi at det fremdeles er uklart hva de selv har behov for og hva vi kan bidra med, sier Buhaug.

I Totalforsvarsåret 2026 rettes særlig oppmerksomheten på de frivillige og næringslivet, som er viktige for å bidra til å opprettholde lokalsamfunnet, mener Buhaug.

– Totalberedskapskommisjonen pekte på at samarbeidet og kjennskapen til næringslivet, herunder industrivernet og frivillige organisasjoner, bør bli bedre. Dette jobber vi med i Totalforsvarsåret 2026. Vi må bli enda bedre på å synliggjøre hva vi kan bidra med, sier Buhaug.

Bistår nød- og beredskapsetatene

– Vi som jobber med frivillige har nærhet til krisene som treffer, og vi er tilgjengelige. Vi har beredskapsfrivillige i alle aldre og faktisk noen menn. En del er helsepersonell, en del har gått ut av arbeidslivet, og det betyr at de er lett tilgjengelige om noe skulle skje, informerer Buhaug.

Hun sier de blir kontaktet av kommunen eller brannvesenet for å yte bistand.

– Vi har god kontakt med brannvesenet, og de kjenner oss. Det å slukke brann er veldig krevende. En brannkonstabel sa en gang etter at vi bistod på en brann: «Når vi får god mat og drikke, kan vi holde ut i vår jobb enda lenger». Det var fantastisk å høre, sier Buhaug.

Sanitetskvinnene kan også delta med det praktiske rundt redningsaksjoner.

– Når det er redningsaksjoner etter snøskred, stiller vi opp og hjelper til med å avlaste redningspersonellet. Vi er ikke med i søk, men vi bidrar på redningsaksjonen med mat, drikke og omsorg, sier Buhaug.

I tillegg kan Sanitetskvinnene bistå med mat, drikke og sengeplasser i en krisesituasjon.

– Når ekstremvær rammer, så kan våre frivillige hjelpe med å evakuere personer, gi mat og drikke til brannmannskap som slukker skogbrann, forsyne med drikkevann til innbyggere som er vannløse, eller hente ut mat og medisiner til de som er isolerte. Vi har frivillige som hver vinter åpner velferdshuset i Langfjordbotn i Alta når veien er stengt på grunn av snøskred. Da ordner Sanitetskvinnene med mat, drikke, og der er det sengeplasser og dusj for dem som må søke ly, sier Buhaug.

Med i flere beredskapsråd

Sanitetskvinnene er medlemmer i alle fylkesberedskapsråd minus Vestland.

– De har vel ikke funnet plass til oss, men vi håper vi hører fra dem og kan være med, for vi ønsker også at de blir kjent med oss og bruker oss i fylket. I Totalforsvarsåret 2026 er det kanskje ekstra viktig å inkludere alle som er med og gjør en innsats, understreker Buhaug.

Hun legger til at Sanitetskvinnene også er medlemmer av over 150 kommunale beredskapsråd.

– Det har ikke vært et krav for en kommune å ha et kommunalt beredskapsråd så langt, men dette kommer på plass i flere og flere kommuner etter hvert, sier Buhaug, og regner med at Sanitetskvinnene dermed blir å finne i flere kommunale beredskapsråd.

– Når vi er med i kommunale beredskapsråd og fylkesberedskapsråd, får vi anledning til å opplyse om hva vi kan bidra med, og aktørene som er med i rådene blir kjent med oss, og de kan enkelt be om bistand fra oss fordi de vet hva vi kan levere, mener Buhaug.

Stor økning i medlemsmasse

Mens mange andre frivillige organisasjoner opplever synkende medlemstall, opplever Sanitetskvinnene det motsatte.

– Sanitetskvinnene opplever et stort lokalt engasjement. Vi øker medlemsmassen, og det er fantastisk og viser oss at mange har lyst til å engasjere seg i frivilligheten.

De har hatt en årlig økning av beredskapsfrivillige på ti prosent etter pandemien.

– Dette er et tegn på at mange vil bidra og stille opp for trygge lokalsamfunn. De har lyst til å gjøre en innsats slik at de som opplever kriser skal få støtte og omsorg. Mange sier også at å få gjøre noe konkret og praktisk føles godt, og at det å føle seg nyttig og ikke hjelpeløs er fint. Sanitetskvinner kan være gode beredskapsvenner å ha på laget, oppfordrer Buhaug.

Øvelser er viktige i Totalforsvarets år

Sanitetskvinnene skal være med på en storøvelse i Oslo og Akershus i september som heter Øvelse Hovedstad. Sivilforsvaret har kalt inn Sanitetskvinnene til å bli med på øvelsen der også Heimevernet deltar.

– Vi har i vår vært med på en storøvelse på Sandefjord lufthavn, Torp, med evakuerings- og pårørendesenter, og har øvd på evakuering til tilfluktsrom sammen med Sivilforsvaret. For å bli gode må vi øve. Vi ønsker veldig gjerne å bli med på øvelser i regi av andre, så det er en oppfordring til alle å inkludere Sanitetskvinnene, sier Buhaug.