
Beredskap i praksis – midt i Kristiansand sentrum
Industrivernet ved Glencore Nikkelverk arbeider strukturert med øvelser, samarbeid og kommunikasjon for å sikre at virksomheten er best mulig rustet til å håndtere uønskede hendelser.
Glencore Nikkelverk ligger én kilometer vest for Kristiansand sentrum. Den sentrale beliggenheten har sine fordeler og ulemper.
– Glencore er omgitt av boliger, barnehager og tett inntil E39. Rett utenfor våre gjerder ligger Circle K med et tankanlegg som inneholder store mengder brannfarlige varer. Like vest for bedriften finner vi iskremprodusenten Hennig Olsen, som blant annet har store mengder ammoniakk. I tillegg har vi internt en betydelig mengde ulike kjemikalier. Vi kommer ikke utenom begrepet «dominoeffekt » . Risikoen er lav, men potensialet er betydelig. I tillegg ligger Kristiansand havn like utenfor sentrumskjernen, hvor det også finnes stoffer med betydelig skadepotensial. Området er kompakt, med mange risikofaktorer, sier industrivernleder Ole Kristian Henriksen.

Industrivernet må sikre egen beredskap
Henriksen påpeker at nød- og beredskapsetatene er i nærheten av virksomheten. Politiet er nærmest, med to minutters responstid, brannvesenet med fire minutter, og sykehuset ligger fire kilometer unna.
– Nødetatene kan være forhindret eller opptatt med andre hendelser. Derfor må industrivernet være i stand til å håndtere egne uønskede hendelser frem til nødetatene ankommer, og deretter samarbeide med dem, sier Henriksen.
Bedriftene kjenner sine egne virksomheter og farlige stoffer best.
– En ambulansemedarbeider er ikke nødvendigvis ekspert på kjemikalier. Der må industrivernet gi input. Det er vi som kjenner vår arbeidsplass best, mener Henriksen.
Historiske hendelser har formet beredskapen
– Historisk sett har vi hatt flere alvorlige hendelser. I 2011 omkom en lærling som følge av en eksplosjon. Vi har hatt to store branner tilbake i 1981 og 1988. Selv om det ikke var store personskader, var de bygning- og driftsmessige konsekvensene betydelige.
Den mest alvorlige hendelsen i Nikkelverkets historie skjedde i 1972. Tre personer mistet livet, og et anlegg brant ned. Denne hendelsen har hatt stor betydning for hvordan industrivernet er organisert i dag, sier Henriksen.
Dagens beredskap – alltid beredt
Beredskapen består av ti fagledere industrivern fordelt på to skift. Totalt er det 60 røykdykkere, hvorav halvparten også er kjemikaliedykkere. Beredskapen er døgnkontinuerlig, med minimum fire røykdykkere og en fagleder industrivern på vakt til enhver tid.
– Vi vet aldri når en alvorlig situasjon oppstår, så vi må alltid være forberedt, sier Henriksen, som tidligere var røyk- og kjemikaliedykker.
Vi har respondert på over 90 hendelser så langt i 2024. Det virker voldsomt, men er ikke så galt som det kan høres ut, betrygger han.
– Det kan være alt fra glemt utkobling av brannvarsling ved varmt arbeid, frosne sprinklerrør, støv fra en vifte til skarpe hendelser. Det har vært et par mindre førstehjelpsrelaterte hendelser og en mindre brann i et oljesystem – uten spredningsfare, forklarer Henriksen.
Stabsorganisering
Beredskapen har en todelt stab: redningsstab og krisestab. Redningsstaben er en del av industrivernets organisasjon og fungerer som bindeledd mellom skadested (taktisk), redningsstab (operasjonelt) og krisestaben (strategisk). Krisestabens mål er å sikre samlet og effektiv ledelse, beslutningsstøtte og tiltak.
Virksomheten har også egen bedriftshelsetjeneste med lege, sykepleier og fysioterapeut, som er en naturlig del av beredskapen.
Øvelse skaper trygghet
– Industrivernet gjennomfører omtrent 3000 øvingstimer årlig for å sikre trygghet og kompetanse blant innsatsmannskapene, sier Henriksen.
Hvert år gjennomføres over 50 øvelser, inkludert røykdykking, førstehjelp, kjemikalie- og oppsamling, utlegging av lenser med båt, brann i elektriske installasjoner og to heldags kjemikaliedykkerøvelser. I tillegg er det en behovstyrt øvelse per lag.
Industrivernet samarbeider tett med Kristiansandsregionen Brann og Redning (KBR) og arrangerer felles øvelser for å styrke samhandling og forståelse av hverandres roller i en krise.
Worst-case-scenarioer
Beredskapsanalysen har identifisert fem dimensjonerende hendelser som beredskapen ved Glencore er bygget opp rundt:
– Disse inkluderer brann i fabrikken, utslipp av farlige gasser og eksplosjon. Det er avgjørende å ha en plan for slike situasjoner, understreker Henriksen.
Kommunikasjon er kritisk
Industrivernet har forbedret intern og ekstern kommunikasjon betydelig de siste årene.
– Vi har innført Nødnett, som lar fagleder industrivern opprette direkte sambandsdialog med utrykningsleder fra KBR. I tillegg har vi oppgradert til personlige headset med støydemping for å redusere risikoen for hørselsskader og sikre klar kommunikasjon, sier Henriksen.
Videre arbeides det med en digital kartløsning for å gi FLI rask tilgang til plantegninger og alarmdata. Dette vil også bli et veldig bra hjelpeverktøy for ILKO. Like før jul ble det installert drone på taket på brannstasjonen. Dette i samarbeid med KBR, som holder på med et veldig spennende regionalt droneprosjekt. Så ja, det er mye spennende på gang, sier Henriksen.
Beredskapsplanverk og kontinuerlig forbedring
For noen år siden ble det lagt ned et omfattende arbeid i en ny beredskapsanalyse. Basert på denne er industrivernet nå i gang med en totalrevidering av beredskapsplanverket, med forventet ferdigstillelse innen 2025.
– Gjeldende beredskapsplan revideres årlig. Det er et kontinuerlig arbeid å holde planverket oppdatert, avslutter Henriksen.