Hva skal industrivernet bidra med i Totalforsvarsåret 2026?

Industrivernet kan starte med å øve på hvordan de skal håndtere konsekvensene av store naturhendelser. Ødelagte veier og bygg, langvarige strømbrudd og manglende internettforbindelse gir industrivern landet rundt mange konsekvenser de bør øve på å håndtere. Legg til lekkasjer, branner og personskader som også kan være konsekvenser av større naturkatastrofer, så er det scenarioer nok for flere års øvelsesplaner.

Lokale ødeleggelser stiller større krav til beredskapen

Sannsynligheten for større naturhendelser ser dessverre ut til å øke. Økende nedbørmengder gir flere ras og større flomfare for flere. Kraftigere vinder kan skade både kraftlinjer og bygninger. I tørre perioder vil kraftige vinder også kunne bidra til rask spredning av skogbranner. Dette gir oss nyhetsbilder som ikke er helt ulike de vi ser fra krigssoner rundt om i verden. I tillegg setter slike hendelser hele samfunn på prøve, og alle beredskapsressurser må bli tatt i bruk. Dette kan bety at flere må greie seg uten ekstern hjelp mye lenger enn vanlig, noe som innebærer at industrivern må stå i hendelser med egne ressurser over timer, kanskje dager. I tillegg vil industrivern lokalt bli en viktig tilleggsressurs som skal kunne bistå lokalt brann- og redningsvesen i eget lokalmiljø.

Samarbeid og felles øvelser er vesentlig for godt samvirke

Dette må vi snakke om lokalt, og så må vi selvsagt også øve sammen. Begge deler følger vi i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) opp på våre tilsyn ute i industrien. I § 7 i forskrift om industrivern står det: «Nødvendige opplysninger i beredskapsplanen skal formidles til kommunen og nød- og beredskapsetatene». Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at det er kommunikasjon lokalt. Industrien må informere kommunen om hvilke hendelser som kan skje hos dem. Vi mener også at industrien må være tydelige på hva de kan bistå med ved større hendelser utenfor eget område. Stikkord er kompetanse, personell og utstyr. Bistandsplikten er nedfelt i § 13 i forskrift om industrivern.

Ved større hendelser kan vi ikke anta at alt fungerer som «normalt». Så hva når det lokale brannvesenet ikke kan komme for å bistå? Det må vi snakke om og planlegge for. I første omgang for aktuelle naturhendelser. Har industrivernet mange som er med i frivillige organisasjoner som vil bli innkalt slik at personell og kompetanse «forsvinner» ved større hendelser? Når industrivernet nå også skal planlegge for hybride hendelser og krig, må de også ha en oversikt over hvem som kan bli innkalt til tjeneste i Heimevernet eller Sivilforsvaret. Industrien må sørge for at personell som er kritisk for fortsatt drift og produksjon får bli på virksomheten. Dette må avklares, og behovene vil variere avhengig av typen krise og hendelse.

Øv mer – og mer variert

Øvelser er og blir den eneste måten å bli god og bedre på. Det er også den eneste måten å sjekke at planlagte tiltak fungerer. Forutsetningen for å få gode øvelser er at alle har tilstrekkelig opplæring og har trent på sine individuelle oppgaver. Da vil industrivernet kunne lykkes med større øvelser der samarbeidet internt blir testet. Når vi vet dette fungerer, er samvirkeøvelser med eksterne ressurser et naturlig neste skritt.

NSO forventer at alle industrivern øver minimum så mye som forskriften krever. Nå ønsker vi også at alle industrivernledere tenker litt utenfor boksen når de planlegger øvelsene. Hva kan virksomheten bli utsatt for av naturhendelser? Alle vil være utsatt for strømbrudd og bortfall av mobildekning ved større naturhendelser, men hva betyr det for dere? Har dere i tillegg gjort vurderinger av om dere kan bli utsatt for sabotasje, og hva vil et digitalt angrep kunne bety for dere? NSO forventer å se mer av slike vurderinger og øvelsestemaer fremover.

Beredskapsanalyser er et godt verktøy

Gode øvelser for alle er grunnleggende forutsettinger for å sikre en god beredskap. Det er like grunnleggende at industrivernet faktisk øver på de hendelsene de mener kan skje på egen virksomhet – de dimensjonerende uønskede hendelsene. NSO ser at beredskapsanalyser er et veldig godt og velegnet verktøy for å sikre at resultatene av en risikovurdering (svarene på «Hva kan skje hos dere?») danner grunnlag for konkrete krav til dimensjonering av innsats, personell, kvalifikasjoner og utstyr.

Ved å utvide oversikten over uønskede hendelser ved å inkludere naturhendelser og ta med hybride hendelser, sabotasje og digitale angrep, får vi en mer komplett beredskapsanalyse. Og med en god beredskapsanalyse, får vi en øvelsesplan så å si ferdig utfylt.

Alle øvelser skal evalueres for å se etter forbedrings- og læringspunkter. På den måten blir det stadige forbedringer. Dette håper vi i NSO å se mye av på tilsynene av industrivernpliktige virksomheter i tiden fremover.

Så da gjenstår det bare å ønske lykke til med planlegging, gjennomføring og evaluering av alle de relevante øvelsene dere skal ha i Totalforsvarsåret 2026!