– Alt skjer i en kommune – og de er ikke forberedt

– Er kabelbruddene vi har sett tilfeldige eller ikke? Nordmenn har en ekstrem tillit til hverandre, jeg vil si at det er en naivitet i det norske samfunnet. Det er ekstremt viktig med en årvåkenhet i den tiden som vi er i nå, oppfordrer Tom Cato Karlsen, statsforvalter i Nordland.

Karlsen spør retorisk om nordmenn er beredt på en krise.

– Nei, det er vi ikke, men vi driver på med øvelser for å få det frem i pannebrasken, for vi må ha felles situasjonsforståelse med politi, helse, brann, sivilforsvaret, næringslivet og de frivillige. Vi må kjenne hverandre, sier Karlsen.

Nasjonens motstandskraft står og faller på totalforsvaret. Hele samfunnet og alle kommunene i landet må med, mener Karlsen.

– Kommunene er på ingen måte klare. Vi må bygge lokal og regional motstandskraft, men det er ikke enkelt. Utfordringen i nord i dag er at vi mangler folk på alle områder. Vi mangler folk innen industrien, helse og omsorg og vi mangler folk i kommunene til å drive med planlegging. Og skal vi være i stand til å understøtte Forsvaret, så er vi nødt til å finne gode løsninger for fremtiden, understreket Karlsen.

­

Sårbar infrastruktur

Han mener vi må være forberedt på at strømbrudd og bortfall av mobilnett kan skje, slik det skjedde nylig under stormen «Amy» som traff Sør-Norge i oktober. Ekstremværet førte til omfattende skader, særlig i Agder, Vestland og Trøndelag.

– Vi har uværskompetanse i nord. Vi får jo tross alt trent oss hver eneste dag, og særlig januar er en tøff måned, sier Karlsen, og legger til at de har opplevd at 20 000 innbyggere i Nordland var uten strøm, altså nesten 10 prosent av befolkningen.

Samtidig har man opplevd andre alvorlige hendelser de siste årene, med brokollaps på grunn av flom i Rana kommune og barfrost som førte til at Beiarn kommune mistet tilgang på vann. Et annet eksempel er togavsporingen i Hemnes som endte med et dødsfall og stengte E6 og Nordlandsbanen i lengre tid.

Dette krever en proaktiv tilnærming for å minimere konsekvensene av slike hendelser, oppfordret Karlsen.

– Det er kommunene som skal møte disse utfordringene og som kjenner disse best. Kommunene skal være likeverdig og levere likeverdige tjenester til sine innbyggere uavhengig av størrelse og innbyggertall, sier Karlsen.

Kritisk infrastruktur er ekstremt sårbar, og det er store krav og forventninger fra innbyggerne til at alt skal fungere.

– Vi skal ha strøm og internett til enhver tid. Vi tar det for gitt at det er vann i springen. I møte med klimaendringene og en stadig mer utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon, så risikerer vi å få et gap mellom det befolkningen forventer og det vi klarer å levere, sier Karlsen.

Beredskapsråd må til

I DSB sin kommuneundersøkelse fra 2024 opplyser 21 av 41 kommuner i Nordland at de har kommunalt beredskapsråd.

– Når kommunene skal svare ut hva de faktisk har brukt rådet til, så tyder tallene på at det bare er syv kommuner som bruker beredskapsrådet aktivt. Stortinget har gjennom behandlingen av stortingsmelding 9 (2024-25) varslet at kommunale beredskapsråd vil bli forskriftsfestet, sier Karlsen.

Ingen kan håndtere kriser alene, og vi må jobbe sammen for å være best mulig forberedt, sier Karlsen.

– Fylkesberedskapsrådet samler alle nødetatene og aktørene i regionen for å skape en felles situasjonsforståelse. Her møter representanter fra politi, brann, helse, samfunnskritisk industri, kritisk infrastruktur og frivillige organisasjoner og statlige regionale myndigheter med spesielt beredskapsansvar. Rådet skal prioritere ressursene vi har tilgjengelig og avgjøre på strategisk nivå hvordan vi skal håndtere denne krisen, opplyser Karlsen.

­

Hardføre kommuner må til for suverenitetshevdelse

Karlsen ledet Generalistkommuneutvalget nedsatt av Solberg-regjeringen som ønsket å gjøre en bred kartlegging og analyse av hvilke oppgaver og tjenester kommunene leverte og hvordan disse hadde utviklet seg over tid. På vegne av utvalget så Menon Economics (åpnes i nytt vindu) på 40 indikatorer innenfor elleve utvalgte tjenesteområder, og hvordan lovoppfyllelsen var på disse områdene i norske kommuner.

– Det viste seg at det er ingen kommuner i Norge som klarer å levere på alle oppgaver. De beste kommunene leverte 99 prosent av de lovpålagte oppgavene, mens de dårligste leverte på halvparten av de lovpålagte oppgaver. Det å skaffe arbeidskraft er en utfordring, og når man får tak i arbeidskraft, er det ikke nødvendigvis slik at de har riktig kompetanse, sier Karlsen.

Menon Economics fant at det var en sammenheng mellom innbyggertall og kommunenes sentralitet på nasjonalt nivå, og lovoppfyllelse. 

– Men det finnes mange små kommuner som leverer veldig godt, og det finnes store kommuner som leverer relativt dårlig, opplyser Karlsen.

Færre hender er kritisk

Norge og spesielt Nord-Norge står overfor store utfordringer med en aldrende befolkning og færre innbyggere i arbeidsfør alder. Dette skaper rekrutteringsutfordringer for både politi, brann og helsevesen, sier Karlsen.

– Men også næringslivet og Forsvaret vil ha rekrutteringsproblemer med færre innbyggere, og store kommuner i Nordland fylke som har lite folk vil særlig slite med å fylle alle oppgavene som en kommune forventes å levere. Vi har lave fødselstall. Men vi har fått mer enn 100 000 ukrainere til Norge og dermed har vi likevel hatt en befolkningsvekst i Nordland de siste årene. Men om noen år anslås det at det vil være 250 000 flere 80-åringer her til lands. Disse vil i stor grad være avhengig av at kommunene kan levere de lovpålagte tjenestene. Nå har vi mange utenlandske helsearbeidere og i en krise her til lands, er det ingen garanti for at de vil fortsette å være her, sier Karlsen. 

– Mange kommuner har heller ikke kapasitet til å følge opp beredskapsarbeidet som de burde

– I dag er det mange kommuner som ikke har kapasitet til å følge opp dette området, for det er tusen ting som bekymrer mer enn beredskap per nå. De er bekymret for om de har lærere og helsesykepleier på skolen og helsepersonell i resten av kommunen. mener Karlsen.

Beredskap i praksis

Statsforvalter Karlsen har igangsatt flere tiltak for å styrke beredskapen i Nordland. – Vi øver alle kommunene årlig. I år har vi øvd på håndtering av eksplosjoner på en ungdomsfestival, og i fjor fokuserte vi på hybride angrep som cyberangrep, hvordan oppdage og håndtere falske nyheter og sabotasje, forklarte Karlsen.

Disse øvelsene er avgjørende for å teste beredskapsplanene og forbedre responsen under kriser.

– Spørsmålet er om vi klare for de utfordringene som ligger foran oss? Har vi den egenberedskapen som trengs? Vi må ha en beredskap her til lands som er tilpasset de nye realitetene vi står overfor. Øvelser gir oss muligheten til å identifisere svakheter i planene våre og forbedre dem, oppfordrer Karlsen.