280 kommuner med i kommunalt beredskapsnettverk

Initiativet for å samle norske kommuner og fylkeskommuner rundt beredskap og etableringen av nettverket er del av en langsiktig satsing. Det er Kommunesektorens organisasjon (KS) som står for initiativet. Per nå er hele 280 kommuner og alle 15 fylkeskommuner med i nettverket. I tillegg deltar representanter fra DSB, statsforvaltere og frivillige organisasjoner. Totalt er 1000 personer med i nettverket, og 5-600 deltar på hver av de digitale samlingene.

Arbeider for å motivere alle kommuner til å delta

Selv om de ligger foran den opprinnelige målsettingen om at alle kommuner skulle være med innen utgangen av 2026, mangler det fortsatt rundt 70 kommuner for å oppnå full dekning.

Fagsjef samfunnssikkerhet og beredskap i KS, Torill Neset, forklarer at det primært er et tilbud til kommuner og fylkeskommuner som informeres om via nettsider og regionkontorer. Regionkontorene spiller en viktig rolle ved at de kjenner sin region godt og de kan informere om nettverket og oppfordre kommunene til å bli med.

– Vi har ikke sendt ut individuelle invitasjoner, det har spredt seg veldig fra person til person og via anbefalinger fra ledere eller folk fra nabokommunen. Tanken er at etter hvert som enda flere ser nytten, vil også de resterende kommunene bli motivert til å delta, sier Neset.

– KS er utviklingspartner for våre medlemmer, alle kommunene og fylkeskommunene, og vi vil bistå dem med å bli bedre rustet for fremtiden, også når det gjelder beredskap.

Felles situasjonsforståelse og trusselvurderinger

Samlingene arrangeres både for å styrke kommunenes beredskapskompetanse og for at kommunene kan dele erfaringer og gode eksempler på beredskapsarbeid.

– Det er viktig at informasjon kan formidles raskt til mange hvis man trenger det, siden nesten alle kommuner deltar i nettverket. En programgruppe, bestående av representanter fra kommunene og fylkeskommunene selv, former temaene på møtene for å sikre at de er relevante og nyttige. Dette sikrer at de temaene som vi setter opp er godt forankret, og det er temaer som kommunene vil ha nytte av, uttaler Neset.

Så langt har det vært tre nettverkssamlinger med fokus på sentrale beredskapstemaer:

• Felles situasjonsforståelse og totalforsvarsåret: På det første møtet i januar ble temaet felles situasjonsforståelse og Totalforsvarsåret diskutert, med orienteringer fra Heimevernet og DSB.
• Erfaringsdeling, fritaksordningen: På det andre møtet var det tre kommuner som presenterte erfaringer om forskjellige temaer i tillegg til orientering fra Forsvaret om fritaksordningen for personell som er mobiliseringsdisponert.
• På møtet 18. mars ble de nye trusselvurderingene fra Etterretningstjenesten (ET), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tatt opp.

KS oppfordrer resten av kommunene som ikke har meldt seg inn i nettverket om å bli med.

– Vi vil gjerne ha med flere ledere fra kommunene, i tillegg til de som jobber direkte med beredskap. Lederne i kommunene har viktig ansvar for beredskap, og vi mener at de også vil ha stor nytte av å delta i nettverket, sier Neset.

Ikke en engangs-«happening»

Beredskap og totalforsvar er viktig fordi det handler om samfunnets samlede evne til å håndtere kriser og uforutsette hendelser, fra mindre hendelser til krig, sier Neset.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden er blitt alvorligere, noe som understreker behovet for å være forberedt. Kommunene blir mer og mer klar over at de i beredskapssammenheng må rigge seg for krig og alvorligere hendelser i tillegg til de hendelsene de vanligvis har planlagt for og øvd på, sier Neset.

– Dette er ikke noe som skal gjøres kun i år fordi det er Totalforsvarsåret. Dette er jo ikke bare en happening dette året, sier Neset, og understreker at arbeidet med å videreutvikle Totalforsvaret må fortsette over tid.

– Målet for KS er å bidra til å heve kompetansen og gi kommunene konkrete verktøy og tiltak som er enkle å ta i bruk.

Kommunene må bli kjent med næringslivet og industrivernet

Involvering av næringslivet, inkludert industrivernet, er essensielt for en helhetlig beredskap.

– Mange store bedrifter har et industrivern som kan være en betydelig ressurs for kommunene, spesielt i krisehåndterings- og øvelsessammenheng. Kommunen kartlegger de ressursene de har tilgjengelig, og det å inkludere industrivern i beredskapsplaner, risikoanalyser og øvelser er helt nødvendig. Å involvere næringslivet skaper en gjensidig forståelse og styrker samfunnets samlede motstandskraft, understreker Neset.

– Viktig å øve!

I totalforsvarsåret blir kommunene involvert i flere øvelser som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget. KS holder også på å lage flere øvelser på forskjellige temaer som gjennomføres digitalt, disse kan brukes av alle kommuner og fylkeskommuner når de er ferdige.

–I fjor var det ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 80 prosent av kommunene som hadde kommunale beredskapsråd. I år har dette antallet økt til 86 prosent. Hver enkelt kommune trenger ikke å ha et eget beredskapsråd, det går an at flere kommuner samarbeider om beredskapsråd, oppfordrer Neset.

– Nå som nesten alle kommunene har kommunale beredskapsråd, er det en god ide at kommunene øver bredt og involverer beredskapsrådet i øvelser og ROS-analyser.