I en ny episode av Industrivernpodden diskuterer Espen Jensen (t.v.), seksjonssjef i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) hvordan virksomheter bør planlegge for å opprettholde drift i en mer uforutsigbar hverdag.

– Kartlegg kritiske funksjoner

Hva skjer når ressursene vi stoler på er opptatt andre steder, og den digitale infrastrukturen svikter?

Publisert

Kontinuitetsplanlegging i fem steg

  1. Identifiser kritiske funksjoner: Hva er virksomhetens «hjerte og lunger»? Hva må fungere for at dere skal levere?
  2. Analyser avhengigheter: Hva skjer ved bortfall av strøm, vann, IT eller nøkkelpersonell? Hvor lenge overlever dere uten eksterne leveranser?
  3. Etabler tiltak: Kan dere kjøpe reservedeler til lager? Har dere alternative transportveier eller leverandører?
  4. Øv og samhandle: Bruk industrivernet aktivt. Gå i dialog med nabobedrifter og lokale myndigheter om gjensidige forventninger.
  5. Planlegg for normalisering: Hvem tar over når den akutte krisen er over? Hvordan ser veien tilbake til full drift ut?

I dagens risikobilde, preget av ekstremvær, en endret sikkerhetspolitisk situasjon og komplekse digitale avhengigheter, er evnen til å opprettholde drift under kriser mer utfordrende enn før. Tilliten til at det offentlige apparatet alltid kan bistå umiddelbart, er i ferd med å endres. God kontinuitetsplanlegging handler om å sørge for at man har nok egne ressurser til å holde hjulene i gang til hjelpen kan komme.

I en ny episode av Industrivernpodden diskuterer Espen Jensen, seksjonssjef i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) hvordan virksomheter bør planlegge for å opprettholde drift i en mer uforutsigbar hverdag.

– Det er ikke sikkert at dere blir prioritert, påpeker Gilje i NSO.

Han viser til at nød- og beredskapsetatene under større hendelser må prioritere liv og helse, som for eksempel evakuering av sykehjem eller å sikre kritiske veiforbindelser, fremfor bistand til private virksomheter.

– Dette understreker kjernen i egenberedskap for næringslivet: Evnen til å være sin egen ressurs når nød- og beredskapsetatene er opptatt andre steder, sier Gilje.

 

Sårbarheten i det moderne

Moderne drift er basert på ekstrem effektivitet og «just-in-time»-leveranser. Gilje beskriver vår avhengighet av infrastruktur som sårbar.

– Du trenger ikke et cyberangrep engang, det holder å miste strømtilgangen, så er det faktisk ingenting som virker, forklarer han, og legger til at uten strøm faller ikke bare produksjonen bort, men også logistikken.

Seksjonssjef Jensen i DSB understreker at beredskap for virksomheter er langt mer komplekst enn for privatpersoner.

– Virksomheter har forskjellige behov. Det gjelder å ha tenkt gjennom hva som kan skje og hvordan man skal forberede seg på å håndtere den situasjonen. For mange kan omfanget av beredskapsarbeidet virke overveldende, og Jenssen oppfordrer til å starte med det enkle.

– Første steg i prosessen er en kartlegging av kritiske funksjoner. Hvilke ledd i produksjonen er dere helt avhengige av? Hvor sårbare er dere for bortfall av spesifikke leverandører og hvilke ressurser har dere tilgjengelig internt (som industrivernet) som ikke er avhengig av ekstern bistand?

 

Planlegg for normalisering

Et av de mest oversette punktene i kontinuitetsplanlegging er hvordan man vender tilbake til normal drift. En krise tar slutt, men normaliseringsfasen kan være en krevende fase etter selve hendelsen.

– En hendelse er ikke ferdig før man er tilbake i normal drift. Vi må ha en plan for hvilke tiltak som skal til for å normalisere driften og få virksomheten tilbake på et økonomisk riktig spor. Ved å definere roller og ansvar for gjenoppretting allerede i fredstid, sikrer man at organisasjonen har kraft og retning også når den akutte fasen er over, sier Jensen.

Powered by Labrador CMS