Standarder skiller seg fra lover og forskrifter ved at de er frivillige, dynamiske og utvikles i samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og relevante fagmiljøer. Nettopp derfor egner de seg godt i et beredskapsperspektiv, mener kommentarforfatterne.
Foto: Pixabay
Totalberedskap krever felles oppskrifter
Skal vi lykkes med totalberedskap, må vi spørre: Har vi felles metoder og verktøy for hvordan vi faktisk skal samarbeide på tvers når det virkelig gjelder?
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentenes holdninger.
Standard Norge
Standard Norge er en medlemsorganisasjon som utvikler og forvalter standarder i Norge, og har enerett på å utgi Norsk Standard. Medlemmene er både næringsliv, myndigheter, interesseorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre.
Standard Norge har rundt 90 medarbeidere, og er den ledende aktøren på nasjonal og internasjonal standardisering i Norge. Sammen med medlemmene utvikles løsninger som gir økt effektivitet, større konkurransekraft og redusert risiko i bedrifter og samfunnet.
Gjennom salgsselskapet Standard Online AS gjør Standard Norge norske, europeiske og internasjonale standarder tilgjengelige og bidrar til at de tas i bruk. Standard Norge har opphavsretten i Norge til alle disse dokumentene.
Standard Norge er et nøytralt bindeledd mellom involverte parter og en pådriver i globale nettverk. Rundt 4800 norske eksperter er med i standardiseringsarbeid i regi av Standard Norge på nasjonalt eller internasjonalt plan.
Vil du skrive for oss?
Sikkerhet og beredskap tar imot både kommentarer (kortere meningsytringer om konkrete saker, temaer eller problemstillinger) og fagartikler (kronikk og analyser fra fagpersoner, med større krav til forfatterens bakgrunn og kunnskap).
Send oss gjerne en e-post: sikkerhet@nso.no
Totalberedskap handler ikke bare om hvem som har ansvar, men
hvordan vi samarbeider i praksis. Mangelen på felles metoder og begreper
svekker evnen vår til å håndtere kriser effektivt.
Vi mener standarder gir bedre beredskap. Standarder skiller
seg fra lover og forskrifter ved at de er frivillige, dynamiske og utvikles i
samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og relevante fagmiljøer. Nettopp
derfor egner de seg godt i et beredskapsperspektiv. De kan oppdateres raskere
enn regelverk, fange opp ny kunnskap og bidra til kontinuerlig forbedring.
God beredskap handler ikke om at alle gjør det samme, men om
at alle forstår hverandre. Felles terminologi, felles risikovurderinger og
felles prinsipper for håndtering av uønskede hendelser gjør oss bedre i stand
til å handle raskt og koordinert når det gjelder.
Beste praksis satt i system
Beredskap forutsetter effektiv samhandling på tvers av
sektorer, forvaltningsnivåer og landegrenser. Uten en felles terminologi,
metodikk og forståelse, kan vi miste verdifull tid når det gjelder som mest. Da
hjelper det lite med gode intensjoner og planer.
I krevende situasjoner er standarder et undervurdert, men
svært effektivt virkemiddel. En standard er i bunn og grunn beste praksis satt
i system. Den gir en felles måte å vurdere risiko på, felles begreper for
kommunikasjon og felles metoder for å handle effektivt. I beredskapsarbeid og
krisesituasjoner er dette helt avgjørende.
Pandemien ga et tydelig eksempel. Da smitteverntiltak måtte
utvikles raskt, viste det seg at standardiserte løsninger kunne avlaste et
presset helsevesen og bidra til at samfunnskritiske funksjoner holdt hjulene i
gang. Det samme gjelder håndtering av ekstremvær, flom, skogbrann og digitale
trusler – utfordringer som ikke stopper ved kommune- eller landegrenser.
Effektiv koordinering er nøkkelen
De siste årene har vist oss hvor sårbart samfunnet er når
kriser treffer. Pandemi, ekstremvær, cyberangrep og geopolitisk uro har satt
beredskapen vår på prøve. Likevel handler mye av beredskapsdebatten fortsatt om
organisering, ansvarslinjer og ressurser. Det er viktig, men ikke
tilstrekkelig.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og
Nasjonalsikkerhetsmyndighet (NSM) har lagt fram sine nye nasjonale
trusselvurderinger. De beskriver et sammensatt og krevende risikobilde, der
digitale sårbarheter, hybride trusler og økt geopolitisk spenning veves tettere
sammen enn før. Vurderingene peker på at beredskap i økende grad handler om
evnen til å samordne innsats raskt og effektivt på tvers av sektorer og nivåer
Bidrar til økt tillit
Totalberedskap handler til syvende og sist om tillit. Tillit
til at systemene fungerer, at informasjonen er forståelig, og at aktørene
spiller på lag. Skal vi styrke denne tilliten i møte med stadig mer komplekse
trusler, må vi ta i bruk de verktøyene som allerede finnes, og bruke dem mer
systematisk.
Felles oppskrifter gjør oss ikke like. De gjør oss bedre
rustet.
Standarder om beredskap
Under en oversikt over sentrale standarder innenfor samfunnssikkerhet, beredskap og risikostyring:
- NS 5814:2021 – Krav til risikovurderinger. Norsk hovedstandard for gjennomføring av risikovurderinger. Den gir krav til prosess, dokumentasjon og vurdering av både tilsiktede og utilsiktede hendelser, og brukes bredt i offentlig og privat sektor.
- NS-ISO 31000:2018 – Risikostyring – Retningslinjer. Internasjonal rammeverksstandard for risikostyring. Den beskriver prinsipper og struktur for å integrere risikostyring i virksomheters ledelse og beslutningsprosesser.
- NS-EN ISO 22300:2021 – Sikkerhet og resiliens – Terminologi. Terminologistandard for samfunnssikkerhet og beredskap. Den gir felles definisjoner av sentrale begreper og bidrar til presis og enhetlig kommunikasjon mellom aktører.
- NS-EN ISO 22301 – Sikkerhet og resiliens – Systemer for kontinuitetsledelse – Krav. Ledelsessystemstandard for kontinuitetsstyring. Den hjelper virksomheter med å forebygge, håndtere og gjenopprette driftsforstyrrelser.
- NS ISO 22379:2022 – Security and resilience – Guidelines for hosting and organizing citywide or regional events. Retningslinjer for planlegging og gjennomføring av store arrangementer. Standarden gir veiledning om risikohåndtering, offentlig sikkerhet og kontinuitet i tjenester.
- NS 5834:2016 – Samfunnssikkerhet – Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger – Planlegging av sikringstiltak i bygg, anlegg og eiendom. Standard for planlegging av sikringstiltak mot tilsiktede handlinger som sabotasje og terror. Den brukes blant annet i større byggeprosjekter med høye sikkerhetskrav.
- NS 5835:2024 – Samfunnssikkerhet – Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger – Krav til beskyttelse av informasjon og andre verdier i bygge- og anleggsprosjekter. Standard som bygger videre på NS 5834 og gir krav til hvordan identifisert risiko skal møtes med konkrete beskyttelsestiltak.
- NS-EN ISO 14091:2021 – Klimatilpasning – Retningslinjer for sårbarhet, konsekvenser og risikovurdering. Gir veiledning for hvordan virksomheter og kommuner kan analysere klimaendringer, vurdere sårbarhet og planlegge klimatilpasningstiltak.
- NS-EN ISO/IEC 27001: 2023 – Informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og personvern – Ledelsessystemer for informasjonssikkerhet – Krav. Standard for etablering av styringssystem for informasjonssikkerhet. Den gir struktur for å beskytte konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i informasjonssystemer.
- NORSOK Z-013:2024 – Risk and emergency preparedness assessment. Bransjestandard for risiko- og beredskapsvurderinger i petroleumssektoren. Den brukes som referanse i regelverket for norsk sokkel og har hatt stor betydning for sikkerhetsarbeidet offshore.
Full oversikt over standarder for Sentrale standarder innenfor samfunnssikkerhet, beredskap og risikostyring finnes her.
