– Planer må følges – og følges opp

– For er det noe Riksrevisjonens undersøkelser viser gjentatte ganger så er det at kun planer ikke løser problemer alene. Planer må følges og ikke minst følges opp om de skal ha effekt, sa riksrevisor Karl Erik Schjøtt-Pedersen under pressekonferansen tirsdag 20. mai.

Det var i forbindelse med at Riksrevisjonen presenterte to nye undersøkelser om sikkerhet at dette ble sagt. Den ene handlet om totalforsvaret i kriger og krig og den andre om sikring av havner. Flere havner har fått militær betydning, men undersøkelsen er avgrenset til den sivile bruken av havner i fredstid. Undersøkelsene har sett på perioden fra 2020–2024 og har spurt om sivilsamfunnet er forberedt på å støtte militære behov i en sikkerhetspolitisk krise eller krig.

– Bør kunne forvente reell endring

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen informerte på pressekonferansen at i 2016 bestemte Stortinget at totalforsvaret skulle videreutvikles og styrkes.

I 2023 kom det to store rapporter om tilstanden til totalforsvaret i Norge:

• NOU 2023:17 Nå er det alvor –Totalberedskapskommisjonen
• NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021. Forsvar for fred og frihet

Både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen pekte på systematiske svakheter og utfordringer.

Riksrevisjonens undersøkelser viser at totalforsvaret på lokalt og regionalt nivå fortsatt ikke er på det nivået det skulle og burde ha vært. Justis og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har feilet i å samordne de ulike aktørene i totalforsvaret godt nok, mener Riksrevisjonen.

– Etter at Russland gikk inn på Krim, stilte NATO høyere krav til sivil beredskap. Som nevnt bestemte Stortinget allerede i 2016 at det norske totalforsvaret skulle styrkes. Men det er ni år siden. Det er lang nok tid til at vi bør kunne forvente reell endring. De ansvarlige departementene har gjort viktig arbeid på nasjonalt nivå, men det har hatt liten effekt på totalforsvaret lokalt og regionalt. Det er svært viktig å få dette på plass, fordi mye av det operasjonelle arbeidet skal gjøres i kommunene og i regionale nivåer, sa riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Må ta tilfluktsrom på alvor

Riksrevisjonen har påpekt flere viktige aspekter ved tilfluktsrom og evakuering i forbindelse med totalforsvaret.

Det er identifisert en betydelig mangel på felles planer for evakuering av sivilbefolkningen i nødssituasjoner. Riksrevisjonen bemerker at disse planene har også vært utredet siden 2016, men at det fortsatt ikke er kommet tilstrekkelige tiltak.

– Planene for å evakuere sivilbefolkningen i en nødsituasjon mangler felles planer. Igjen ser vi at ting tar altfor lang tid, sa Schjøtt-Pedersen.

Han fremhevet viktigheten av at myndighetene og kommunene tar tilfluktsrom og evakuering på alvor, og at det utvikles klare og effektive planer for å håndtere krisesituasjoner.

Alt skjer i en kommune – også krig

I Riksrevisjonens undersøkelser fremheves det at i en krigssituasjon vil mye av ansvaret for å sikre og trygge innbyggerne ligge hos kommunene. Dette understreker viktigheten av at kommunene er godt forberedt på krise og krig.

– I en krigssituasjon skal kommunene sikre og trygge innbyggerne sine. Samtidig skal de opprettholde tjenester som skole, helsevesen og eldreomsorg, sa riksrevisoren.

Det er imidlertid påpekt at kommunene opplever uklare forventninger til deres rolle i slike situasjoner.

– Kommunene som har deltatt i vår undersøkelse opplever at forventningene er uklare når det gjelder deres rolle i krise og krig. Dette skaper usikkerhet om hva som kreves av dem, og det etterlyses tydelige føringer om hva de skal forberede seg på, bemerket riksrevisor Schjøtt-Pedersen.