– Jeg har jobbet med krig og konflikt gjennom hele mitt voksne liv. Men det blir tydeligere og tydeligere for meg at den siste delen av mottoet som er «alt vi er», ja den må vi forsvare. Det betyr at vi må forsvare hvem vi er, det vil si verdiene vi står for, demokratiet vårt, ytringsfriheten og det det er å være et samfunn, sier generalløytnant og sjef for forsvarsstaben, Ingrid M. Gjerde. På bildet er Gjerde under en markering på Akershus festning hvor styrkesjefene, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarsmateriell signerte avtalen om ny aktørmodell på materiell og vedlikehold i forsvarssektoren.
– Forsvaret er avhengig av industrien i krisetid
Generalløytnant og sjef for Forsvarsstaben Ingrid M. Gjerde er tydelig på hva Forsvaret forventer av næringslivet i en krise.
I en verden preget av økende uro og stormaktsrivalisering, fremheves totalforsvaret som en avgjørende pilar i Norges forsvarsevne.
Generalløytnant og sjef for Forsvarsstaben Ingrid M. Gjerde understreket under Norsk Totalforsvarsforums Sårbarhetskonferansen at forsvarskonseptets "trekant" – et sterkt forsvar, NATO-alliansen og totalforsvaret – er uløselig knyttet sammen. I denne ligningen spiller industrien en kritisk og ofte undervurdert rolle, langt utover det mange er klar over, mener hun.
– Betydningen av sivilsamfunnet var veldig åpenbar under andre verdenskrig. Nå er det meget synlig at sivilsamfunnet inkludert industrien er en sentral del av forsvarsevnen vår og ivaretakelse av samfunnet vårt, sier Gjerde.
Beredskap og nasjonal forsvarsindustri
– Næringslivet er helt grunnleggende hvis vi skal ha nødvendig beredskap og være i stand til å kjempe. Med økende global etterspørsel etter militært utstyr, er det å bygge opp en nasjonal forsvarsindustri ikke bare en mulighet, men en nødvendighet. Dette handler om å redusere avhengigheten av eksterne leverandører som kanskje ikke kan eller vil levere når det kreves, enten på grunn av logistikk eller geopolitiske spenninger. Industrien må raskt kunne forsyne både militæret og samfunnet med essensielle ressurser, mente Gjerde.
Industriens ansvar for NATOs krav
NATOs syv grunnleggende krav til motstandsdyktighet er sentrale i totalforsvaret. Disse kravene omfatter blant annet forsyning av mat og vann, transportinfrastruktur og energi. Dette er områder hvor industrien har et direkte og avgjørende ansvar.
– Både private og offentlige aktører er eiere av denne infrastrukturen, og de har et ansvar for å bygge robuste systemer. Industriens rolle er her å sikre at disse systemene er så robuste at samfunnet kan fortsette å fungere, selv under hardt press. Europa må ta mer ansvar selv og være mer selvforsynt, mener Gjerde.
Hun understreker at dette innebærer at industrien må ivareta egne sårbarheter, slik at de er seg bevisst hvilket ansvar som hviler på dem i fred, krise og krig.
– Målet er å skape et velfungerende samfunn der livet, så langt det er mulig, kan fortsette. Industriens kontinuerlige drift og bidrag til infrastruktur og forsyning er kritisk for både den militære innsatsen og sivilbefolkningens grunnleggende behov, uttalte Gjerde.
Må vite hva Forsvaret trenger
– Forsvaret må sørge for et næringsliv som raskt kan forsyne både egne militære, allierte og sivilsamfunnet i krise og krigstider både med energi, mat og vann. Vi har en betydelig jobb å gjøre med å identifisere hva Forsvaret trenger av næringslivet, sier Gjerde.
Hun trekker frem viktigheten av å være ute i samfunnet og snakke om forsvarsevnen og utviklingen.
– Å delta på konferanser handler om å bygge forsvarsviljen, skape felles forståelse i samfunnet om hva det krever å forsvaret landet vårt og verdiene våre, og også de kritiske sårbarhetene vi må ha en helt annen oppmerksomhet på sånn at vi tåler utfordringene, mente Gjerde.
Hun sier at vi ikke kommer langt i forsvaret av Norge, hvis vi ikke har en forsvarsvilje i befolkningen.
Samspill mellom forsvar og industri
– Til syvende og sist handler all denne beredskapen om forsvarsviljen vår. Uten et robust samspill mellom forsvar og industri, og en felles forståelse for hva som kreves av hele samfunnet, vil ikke Norge være i stand til å forsvare «alt vi har og alt vi er» – våre verdier, demokratiet og ytringsfriheten, sa Gjerde.
Hun viste til forsvarsviljen i Ukraina og hvordan det sivile samfunnet fungerer i de områdene som ikke er okkupert av russerne.
– Dagliglivet går nesten sin vante gang i store deler av Ukraina, akkurat som vi så skjedde under verdenskrig, sa Gjerde, og trekker frem viktigheten av det sivile militæret samarbeidet.
– Det sivil-militæret samarbeidet er viktig. Det skal vi jobbe videre med, for det trengs i en verden med stormaktrivalisering, autoritære regimer og krig i våre nærområder.. I tillegg har vi pågående hybride operasjoner i media og sosiale medier som prøver å skape splittelse i nasjonen og blant de allierte. Vi lever i en farligere verden, og vi må trygge den norske befolkningen, sier Gjerde.
Fra forsyning til rekvisisjon: Forsvarets konkrete forventninger
Forsvaret forventer mer enn bare produksjon og forsyning. Norsk lovgivning gir Forsvaret rett til å rekvirere både materiell og personell fra det sivile samfunnet for å forsvare landet. Gjerde forklarer at dette skjer gjennom et etablert rekvisisjonssystem.
– Vi har nasjonal lovgivning som gir Forsvaret lov til å rekvirere det utstyr vi trenger for å forsvare oss, sa Gjerde.
Dette betyr at næringslivet og enkeltpersoner må regne med å levere alt fra kjøretøy og maskiner, til båter og nødvendig personell for å operere utstyret.
– Rekvisisjonsprosessen foregår i dialog med kommune og lokalsamfunn for å sikre at Forsvarets behov ivaretas, uten at det sivile samfunnet og næringslivet stopper helt opp. Noen bileiere har allerede mottatt brev som informerer om at deres kjøretøy kan bli rekvirert i en krigssituasjon, nettopp fordi Forsvaret må ha tilgang til driftskompatible typer, sa Gjerde.
