Lokal kunnskap er nødvendig i beredskapssamvirke
Tora Aasland, Dr. philos, mener den norske befolkningen har en beredskapskompetanse som må tas vare på. Hun maner til å styrke det tverrsektorielle.
Flere saker om samvirke
-
– Næringslivet er avgjørende for Rogalands totalforsvar
Gjennom totalberedskapskurs samles Rogalands ledere fra både offentlig og privat sektor. Dette samarbeidet bygger robusthet og forbereder regionen for både krise og krig, mener statsforvalter Bent Høie.
-
Fullt hus på beredskapstreff: Vi må ta ansvar nå
Hvordan påvirkes samfunnet dersom strømmen blir borte over tid? Hva skjer med matforsyningen hvis transport og leveranser stopper opp? Og hvilken rolle spiller egentlig næringslivet i totalforsvaret?
-
280 kommuner med i kommunalt beredskapsnettverk
Kommuner og fylkeskommuner samles i et nytt nettverk for å styrke beredskapskompetansen. Initiativet, inspirert av Finland, har allerede fått med seg de aller fleste kommunene i Norge.
– Vi må fortsette å bygge et fellesskap. Vi drar alle nytte av at frivillige og profesjonelle samarbeider. Når disse kommer sammen er det en arbeidsform som redder liv og samfunn, sier Aasland, som har skrevet en doktorgrad om frivilligheten i Norge.
Frivillighet i samvirke er ikke noe nytt. Den ble formelt forankret i Stortinget i 1963, og er bygget på tillit og gjensidig respekt. Frivillighet i samvirke er en brobygger mellom offentlig og frivillig innsats.
– Beredskapssamvirke passer ikke inn i et flytskjema, det er ikke noe som så lett kan måles. Men beredskapssamvirke kan improvisere i kriser, samvirke har lokal kunnskap og det er meget viktig, sier Aasland.
Aasland understreker at ved store uønskede hendelser, er lokalforståelse og kunnskap av stor betydning.
Det skjer hendelser overalt, og vi har heldigvis mennesker som har en trang til å hjelpe. Staten kan ikke gjøre alt, og vi må utvikle gode samarbeidsformer basert på avtaler med frivillige organisasjoner, lokale organisasjoner og industrivernet, sier Aasland.
Hun ber om at alle de som bidrar inn i et beredskapssamvirke respekteres for det de er, fordi alle ressursene trengs i en krise.
– Og vi er for dårlig forberedt i en krise. Vi må bli bedre på totalberedskap. Samspill mellom det lokale og det sentrale må bli bedre. For å få til det må vi få til mer kunnskapsdeling og kunnskapsoverføring, sier Aasland.
