Narvik advarer: Totalberedskapen krever rask handling
Beredskapsleder i Narvik kommune, Ole Tobias Olsen, slår alarm om mangelfull beredskap og etterlyser en nasjonal, koordinert innsats.
Under NATO-øvelsen Cold Response i Narvik i mars var hovedformålet å øve på mottak av allierte styrker, som en del av harmoniseringen av NATOs planverk med Sverige og Finland.
En viktig del av øvelsen var å teste helseberedskapen ved å evakuere skadde fra Finland til Narvik. Målet var å «identifisere hull i planverket» for helsetjenesten under voldsomt press.
Olsens erfaringer etter øvelsen er at det er et presserende behov for dypere samarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjenesten, Forsvaret og næringslivet.
– Sykehusene kan ikke kartlegge sin beredskap for krig uten samtidig å kartlegge kommunenes beredskap for krig. Kommunene må forberede seg på å frigjøre kapasitet i helsehus og sykehjem for å ta imot pasienter, enten sivile eller skadde soldater, mener Olsen, som har bakgrunn fra Forsvaret, er utdannet sykepleier og jobbet 12 år ved sykehuset i Narvik. Han jobbet noen år som sykepleier, men de fleste av årene var han leder for akuttmottak og legevakt på sykehuset.
Han er særlig bekymret for helseberedskapen, og mener dagens planverk gir kommunene en veldig redusert rolle i forhold til hva kommunene faktisk må håndtere.
– Den medisinske evakueringen med mottak, behandling og videre evakuering som skjedde under øvelsen i Narvik 12. mars, handlet ikke om helsetjeneste i Narvik. Den handler om den nasjonale helsetjenesten, sier Olsen, og påpeker at pasienter da må sendes til andre sykehus og kommuner.
– Trenger avklaring om helseberedskap
Behovet for at sykehus og kommuner jobber sammen er viktig for Olsen. I en krigssituasjon må man forvente at Forsvaret vil trenge å bruke sykehusenes kapasitet for skadde soldater, noe som vil tvinge sivile pasienter over til kommunale helsetjenester. Han mener mangelen på et planverk for pasientprioritering er et stort dilemma.
– Det vil være en politisk beslutning om skadde allierte soldater skal ha prioritet foran en eldre pasient på 80 år som har brudd i hoften eller har brystsmerter. Hvor skal de vanlige pasientene? Skal et sykehus behandle sårede soldater og et annet sykehus behandle de lokale pasientene? Dette er spørsmål som må avklares i fredstid, understreker Olsen.
Under Cold Response simulerte Narvik kommune å kunne huse 300 skadde, men Olsen erkjenner at et scenario med over 1000 pasienter krever et nasjonalt system for distribusjon og behandling.
Olsen ber sentrale myndigheter avklare hva dette konkret betyr under en krisesituasjon.
– Betyr at det kommunene skal avgi halvparten av sitt helsepersonell til å jobbe på sykehus? Eller skal sykehuspersonell begynne å jobbe i kommunene? Hvordan skal man få tilført ressurser samtidig som pasienter evakueres ut? spør Olsen.
Felles situasjonsforståelse på alle nivåer
Han understreker det presserende behovet for en felles situasjonsforståelse på tvers av nasjonal, regionalt og lokalt nivå og ulike sektorer. Dette inkluderer å forstå Forsvarets planverk og hvilke forventninger de har til kommunen i krise.
– Det er helt nødvendig at kommuner, spesielt de med sykehus, setter seg ned med representanter fra Heimevernet for å avklare forventninger og behov, og snakke sammen, sier Olsen.
Olsen mener at Narvik, som et logistikknutepunkt med sine isfrie havner, burde ha et lager for blant annet mat, drivstoff og medisiner. Han understreker at dette er særlig viktig for å kunne spille en rolle overfor Sverige og Finland.
– Hvis Østersjøen skulle stenge, for eksempel på grunn av minelegging, blir Finland avskåret fordi 90 prosent av deres import og eksport går via dette havområdet. I et slikt scenario kan Narvik sende mat og medisiner østover for å distribuere forsyninger, sier Olsen.
Kompetanse hos næringslivet
Olsen mener næringslivets rolle i beredskapen er helt avgjørende for å opprettholde samfunnsfunksjonene og understøtte Forsvaret.
– Mange av innsatsfaktorene som er arbeidskraft, råvarer, energi, maskiner som man trenger i det sivile samfunnet, og som Forsvaret også trenger, ligger hos næringslivet og i deres kompetanse, forklarer Olsen.
Næringslivets ressurser spenner fra grunnleggende behov som utstyr til sykehuset til matvarer og drivstoff, sier Olsen.
Industrivernet i Narvik – en lokal ressurs
Olsen trekker frem LKAB, den største industribedriften i området som skipper ut malm, som et glimrende eksempel på at næringslivet er en ressurs.
Olsen var med på en kompleks øvelse med LKAB som omfattet påkjørsel av en bil på en jernbane, bortfall av strøm og utslipp av farlige stoffer.
– Under en krise er det ikke sikkert nødetatene kan bistå alle, noe som gjør virksomhetenes egenberedskap kritisk. I en krisesituasjon vil LKABs hovedoppgave først og fremst være å fortsette sin daglige virksomhet under vanskeligere forutsetninger, mener Olsen.
Behov for statlig handling
Olsen kritiserer tempoet og klarheten i den nasjonale beredskapsinnsatsen.
– Det burde vært gjort allerede i 2023, når Totalberedskapskommisjonen kom med sin rapport, så det er bevegelser, men det går for sakte. Det haster, mener han, og refererer til uttalelser fra Mark Rutte, NATOs generalsekretær, om at en krig kan bryte ut innen en femårsperiode.
Olsen etterlyser en langsiktig plan for sivil beredskap, tilsvarende forsvarsplanen, med bevilgninger fra statsbudsjettet. Han spør om staten vil besørge lager for mat, medisiner og drivstoff, slik at kommunene kan bruke sine midler på andre kritiske tjenester, som skole og helsetjenester.
– Sentrale myndigheter er nødt til å bevilge penger til kommunene slik at de straks kan sette i gang med å egenberedskap og bygge seg robuste, understreker han.
Med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt kommende forslag til sivil beredskap til høsten, reiser Olsen følgende spørsmål:
– Vil det komme krav til kommunene og vil det følge med penger?
Øver på NATOs grunnleggende forventninger
I Narvik planlegges det en øvelse til høsten som del av «Norge øver», hvor Narvik kommunes beredskapsråd vil øve på NATOs syv grunnleggende forventninger. Olsen ser dette som en viktig arena for å få en statusoppdatering fra alle lokale aktører, inkludert næringslivet og frivillige, om deres beredskap.
– Sivilsamfunnet skal holdes i gang selv om det er krig. Dette må øves på for å holde hjulene i gang, selv under vanskeligere forutsetninger, sier Olsen
Må få på plass planer
Olsen mener det er en urealistisk forventning at kommunene bare skal gjøre det de normalt gjør under en krise, spesielt i utsatte områder som Narvik. Han fikk Norsk TotalforsvarsForums Beredskapspris for sivil sektor fordi han satte fingeren på ting som vi ikke har et planverk for.
– Sentrale myndigheter må straks få på plass en pasientprioritering og en langsiktig plan for sivil beredskap. Det er ingenting som er umulig. Alt er mulig, det tar vel bare litt lengre tid, sier Olsen.
