velse Lindesnes 2022, GE HealthcareIndustribrann (storulykkes bedrift) i bynrt milj, med pflgende komplikasjoner.Industrivern og ndetater deltar.  Fredrik Naumann/Felix Features
velse Lindesnes 2022, GE HealthcareIndustribrann (storulykkes bedrift) i bynrt milj, med pflgende komplikasjoner.Industrivern og ndetater deltar. Fredrik Naumann/Felix Features

Dagens Nødnett skal erstattes med en løsning som i stor grad skal benytte kommersielle mobilnett.

Hva blir konsekvensene av det?

Øvelse Lindesnes 2022, GE HealthcareIndustribrann (storulykkes bedrift) i bynært miljø, med påfølgende komplikasjoner.Industrivern og nødetater deltar. © Fredrik Naumann/Felix Features
Øvelse Lindesnes 2022, GE HealthcareIndustribrann (storulykkes bedrift) i bynært miljø, med påfølgende komplikasjoner.Industrivern og nødetater deltar. © Fredrik Naumann/Felix Features

Et mindre robust Nødnett, mener Marius Aune, konsulent i Deloittes avdeling for Cyber Risk.

Vil fremtidens nødnett fungere i ekstremvær?

Aune mener fremtidens nødnett vil bli mindre motstandsdyktig i møte med ekstremvær og vil kreve flere basestasjoner enn i dag.

Publisert

Nødnett

Et samband for de som sikrer nasjonale verdier. Nødetatene bruker det til å kommunisere med hverandre. Flere industrivern, særlig storulykkevirksomhetene, bruker det til å kommunisere med nødetatene.

DSB er statens kompetanseorgan for nød- og beredskapskommunikasjon, systemansvarlig myndighet og eier av samfunnskritisk infrastruktur, samt tjenesteleverandør for Nødnett.

Dagens Nødnett er bygget på en relativt gammel teknologi, og har derfor et forbedringspotensial når det gjelder kapasitet og tjenester.

Myndighetene har bestemt at kommersielle mobilnett skal benyttes i et nytt nødnett for å utnytte innovasjonen som skjer i det private. Det er viktig å skille på kommersielle nettverk og kommersielle mobilnett.

Regjeringen har etter en konseptvalgutredning besluttet at staten skal stå for anskaffelse av den digitale plattformen for oppdragskritiske tjenester, mens de kommersielle operatørene skal stå for dekningen og kjernenettet.

Nødnett i dag benytter seg også av kommersielle nettverk ved at de leier transmisjon av Telenor og Global Connect.

Dagens Nødnett tilbyr taletjenester til sine brukere. Staten har avtale med Motorola Solutions om drift og vedlikehold av dagens Nødnett med fast pris fram til utløpet av 2026. I perioden frem til 2026 er det avtalt oppgradering av kjernenettet, dette vil medføre at man kan forlenge levetiden til Nødnett med 5 år, til utløpet av 2031. Det hefter imidlertid stor usikkerhet til kostnadene knyttet til en slik forlengelse.

Du kan lese mer om Nødnett på DSBs nettsider.

Marius Aune er konsulent i Deloittes avdeling for Cyber Risk og har skrevet masteroppgave om Nødnett.
Marius Aune er konsulent i Deloittes avdeling for Cyber Risk og har skrevet masteroppgave om Nødnett.

Aune studerte Kommunikasjonsteknologi og digital sikkerhet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Han skrev en masteroppgave om nødnett og intervjuet ansatte i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), samt hadde faglig veiledning på det metodiske om hvordan ekstremvær vil prege fremtidens Nødnett. Han intervjuet også representanter fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM), politi, brann, ambulanse, og telefonoperatørene.

Aune nevner at fremtidens nødnett vil:

  • Bli mindre motstandsdyktig i møte med ekstremvær-baserte dekningsutfall
  • Kreve flere basestasjoner for å dekke et område, sammenlignet med i dag
  • Ha større rom for innovasjon
  • Øke nødetatens evne til å samhandle

Kommersielle mobiloperatører skal levere dekning inn i et nytt nødnett. Hvem som skal stå for driften er ikke bestemt. Kontrakter for dagens nødnett vil bli forlenget ut 2024.

– Nødnett kan bli mer sårbart, mer utsatt. Mister vi Nødnett, mister vi også evnen til å redde liv, og det er alvorlig, mener Aune.

Mindre robust?

Dagens Nødnett er bygd med hensikt å være robust, med opptil 48 timer reservestrøm på strategisk plasserte basestasjoner. Mobilnettene har i dag lavere krav til reservestrøm. Dette går ikke på kapasitet, men hvor lenge en basestasjon kan fungere uten fast strømtilførsel.

– Det har vist seg at selv dette ikke er nok, i møte med de kraftigste ekstremværsituasjonene. Når staten nå skal benytte seg av kommersielle mobilnett vil det ikke lenger være så robust som det nødnettet staten har bygd opp gjennom mange år, mener Aune.

Mer dekningsutfall med ekstremvær?

FNs klimarapport viser at det blir flere tilfeller av og høyere intensitet av ekstremvær. Følgene av dette er at tilfeller av dekningsutfall vil øke, med mindre man foretar en robustifisering av strøm- og ekom-sektoren, mener Aune.

– Forekomsten av dekningsutfall hos de kommersielle aktørene vil øke fordi den kommersielle nettverksteknologien er langt mer sårbar enn TETRA-teknologien og infrastrukturen som myndighetene har bygd Nødnett på. Dette skyldes mindre prioriteringer av reserveløsninger for strømtilførsel i det private enn hos Nødnett, sier Aune.

Han sier at dagens Nødnett har fra 8 til 48 timer reservestrøm på sine basestasjoner som er strategisk plassert over hele landet. Det gir mulighet for lokal dekning dersom forbindelse til kjernenettet faller ut.

– Nødnett er basert på relativ gammel teknologi i Motorolas TETRA-baserte nettverk. Den tilbyr i dag begrensede tjenester, hovedsakelig Push-to-talk (PTT) talekommunikasjon og datameldinger. For å ri bølgen av innovasjon i den private sektoren skal Nødnett derfor flyttes over til de kommersielle nettverkene, som i dag leveres av Telenor, Telia og Ice. DSB og Motorola inngikk kontrakt i 2006 om Nødnett. Den vil gjelde til neste generasjon Nødnett rulles ut, sier Aune.

Mobile basestasjoner i utrykningskjøretøy?

Nytt nødnett vil gi langt mer rom for tjenester, og kan inkludere blant annet følgende:

  • Samme PTT-taleevne som i dag
  • Video-tjenester, blant annet live streaming
  • Langt større kapasitet for dataoverføring
  • Integrasjon mot andre teknologier, som blant annet droner i forbindelse med søk, og annet medisinsk utstyr

Aune opplyser at Forsvaret allerede forsket på og benytter «taktiske bobler» og multikanal-rutere i tjenestekjøretøy, som kan benyttes i områder med dårlig dekning ved å kombinere forbindelse med 4G og 5G, samt satellitt. Ved å kombinere dette med en distribuert 5G-kjerne og tjenesteapplikasjon kan man ta med seg dekningen dit man må. På denne måten har man med seg en høy-mobile basestasjoner som kan kjøres ut med utrykningskjøretøyet i tilfeller hvor mobildekningen har gått ned.

I enkelte tilfeller mister nødetatene evnen til å dele situasjonsforståelse regionalt. Om man får til en integrasjon mot satellitter, vil man sørge for økt redundans og trygghet.

Nødnettet under ekstremvær

«Først forsvant strømmen. Så falt mobilnettet ned. Og etter noen timer falt Nødnett ut. Da hadde vi ingenting. Absolutt ingenting» sa en ambulansemedarbeider til meg i forbindelse med ekstremværet i Viken, Vestfold og Telemark høsten 2021. Da falt mer enn 80.000 trær over ende, og mange av strømlinjene ble tatt ut. Opp mot 100 av Nødnetts basestasjoner var som følge av dette på et punkt utilgjengelige i perioden fra fredag til søndag.

– Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om sårbarheten vi opplevde med Nødnett i 2021 hadde skjedd kombinert med Hans og all flommen i år. Med mer ekstremvær i vente må vi forberede oss på at Nødnett kan gå ned. Hva gjør vi da? Det er kritisk at planer for hvordan man skal håndtere det er på plass, sier Aune.

velse Lindesnes 2022, GE HealthcareIndustribrann (storulykkes bedrift) i bynrt milj, med pflgende komplikasjoner.Industrivern og ndetater deltar.  Fredrik Naumann/Felix Features
velse Lindesnes 2022, GE HealthcareIndustribrann (storulykkes bedrift) i bynrt milj, med pflgende komplikasjoner.Industrivern og ndetater deltar. Fredrik Naumann/Felix Features

– Slås Nødnett ut, slås Norges evne til å snakke sammen ut også. Derfor er det essensielt at man planlegger for hva man kan gjøre, når nettet i fremtiden slås ut, sier Marius Aune.

Dekningsutfall resulterte i tragedier

De store og alvorlige hendelsene som har rokket ved samfunnet har preget og formet Nødnett.

Uværet Dagmar i 2011 førte til enorme dekningsutfall og strømbrudd på Vestlandet. Den gang var Nødnett kun rullet ut til deler av Norge på Østlandet, så det var de kommersielle nettverkene som falt ut. En familie opplevde at et familiemedlem fikk et illebefinnende, men grunnet dekningsutfallet kom de ikke gjennom til nødetatene. De måtte derfor fysisk oppsøke ambulanse for å få bistand før redningsoperasjonen kunne starte. Da de returnerte var dessverre familiemedlemmet omkommet. En av direktørene i Telenor uttalte i etterkant at «Mobilnettet er ikke et nødnett». Nødetatenes evne er begrenset dersom de mister evnen til å prate sammen og koordinere seg med hverandre, men også befolkningens evne til å oppsøke hjelp blir redusert.

Sikrer nasjonale verdier

Nødetatene og de andre Nødnett-brukerne må ha gode nettverksfunksjoner for å kunne tale med hverandre og sine operasjonssentraler for å oppnå en felles situasjonsforståelse. Dette er i mange tilfeller nøkkelen til å redde liv, som Gjerdrum-ulykken viste, mener Aune.

– Tilgjengelighet er viktig. Når kommersielle mobilnett skal benyttes i et nytt nødnett, vil det bli mer sårbart. Slås det kommersielle nettet ut ryker også Nødnett. Nødnett i dag er jo på myndighetenes egen infrastruktur, og i stor grad uavhengig av de kommersielle aktørenes nettverk. I tillegg fungerer det kommersielle nettverket i dag som en backup-løsning for nødetatene. Dette vil ikke lenger være tilfellet. Slås Nødnett ut, slås Norges evne til å snakke sammen ut også. Derfor er det essensielt at man planlegger for hva man kan gjøre, når nettet i fremtiden slås ut, sier Aune.

DSB og Nødnett

DSB skal:

  • Sørge for at Nødnett har god tilgjengelighet og stabil, sikker og kostnadseffektiv drift
  • Følge opp at brukernes nødnettutstyr har stabile og sikre driftsstøttetjenester
  • Følge opp at opplæring av sluttbruker sikrer riktig bruk av Nødnett
  • Tilrettelegge for at alle som har et nød- og beredskapsansvar, frivillige hjelpeorganisasjoner og andre aktører kan bli brukere av Nødnett

Kilde: dsb.no

Kommersielle mobiloperatører må møte kravene

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier det er spennende at nød- og beredskapskommunikasjon er tema i studentoppgaver og at Aune tar opp aktuelle problemstillinger knyttet til ekstremvær og robusthet.

– Vi vet at dagens Nødnett fungerer bra og er robust bygget. Men teknologien er aldrende og må byttes ut innen noen år, sier avdelingsdirektør i DSB Eline Palm Paxal.

DSB har fått i oppgave fra Justis- og beredskapsdepartementet å planlegge for en fremtidsrettet løsning for kommunikasjon og informasjonsdeling som er robust og sikker med god dekning og kapasitet.

– I moderne 5G-nett er det mange muligheter å bygge robusthet på. Det er ikke bare antall timer reservestrøm som vil være avgjørende for oppetiden for eksempel i møte med et ekstremvær. I tillegg vil vi se på muligheten for å benytte dekningen i alle nett, noe som vil redusere sårbarheten ved utfall, forklarer Paxal.

De kommersielle mobiloperatørene må forberede seg på en brukergruppe med spesielle behov og høye krav til at systemene fungerer.

– Nytt nødnett skal oppleves å være minst like godt som dagens Nødnett, sier Paxal.

Powered by Labrador CMS