Øvde på å redde avrevne fingre og massiv blødning

– Denne øvelsen var ikke varslet annet enn med dato og cirka tidspunkt. Dette for å skape litt spenning på hva som møter innsatspersonellet, sier industrivernleder og brannvernleder ved Tine SA avd. Tunga, Robert Nyhus.

Nyhus sier det er viktig at øvelser ikke alltid er varslet i forkant, for det gjør noe med kroppen når alarmen går uventet og en må trå til uten tid til å forberede seg.

– Men samtidig er dette en krevende form å øve på så det er stort sett en gang i året vi gjør det. Vi har uvarslede øvelser for å klare å øve så nærme opp til en virkelig hendelse som mulig. Men det er langt fra hverdagskost. Gjennom året ellers trener og øver vi på enkeltferdigheter og mindre scenarioer. Vi bruker god tid i plenum og går gjennom hva vi skal gjøre for eksempel i en case som vi siden gjennomfører. Dette er en metode vi har lært fra Trøndelag brann og redningstjeneste (TBRT) og som vi ser gir god mestringsfølelse blant innsatspersonellet, sier Nyhus.

Han sier den ene øvelsen i året som ikke er varslet, blir som en liten eksamen.

– Her får vi svaret på hva som fungerer og ikke som blant annet er noe av det vi er ute etter i en slik øvelse. Usikkerheten skaper et stress som gjør at du blir ekstra skjerpet, sier Nyhus.

Flere omfattende skader

– I år falt valget på personskade fordi det er vår største risiko, og vi har hatt en lignende hendelse i samme område av anlegget. Vi har nylig gjennomført kurs i blødningskontroll for alle i industrivernet og på vedlikehold, sier Nyhus.

Kort beskrevet var hendelsesforløpet slik: Kl. 12.20 gikk brannalarmen, som er utkallingssignalet til industrivernet. En manuell melder ble utløst av en ansatt som observerte ulykken. Industrivernet fulgte stående ordre og rykket ut. Anlegget ble evakuert og opptelling på møteplasser skjedde parallelt med hendelsen.

– Opptelling skjer på hver møteplass av egne møteplassansvarlige og har ikke direkte med industrivernet å gjøre. De møteplassansvarlige rapporterer videre til portvakt og stab om status på møteplassene, sier Nyhus.

Flere omfattende personskader

Industrivernet fikk øvd på flere omfattende personskader. En person hang fastklemt på tomgodslageret. Tre fingre hadde blitt revet av og personen hadde en massiv blødning i den ene foten. I tillegg var to personer som jobber på samme avdeling i sjokk etter å ha observert ulykken.

Gjennom nettverket Trøndelagsforumet, som Tine Tunga ved Robert Nyhus er med i, har deltakerne mulighet til å låne utstyr fra hverandre. Dukken som ble brukt under øvelsen fikk de låne fra industrivernleder Arild Messelt på Equinor.

Redningsstab ble satt, og staben jobber tett med industrivernet når det oppstår en hendelse.

– Staben loggfører, håndterer presse og media, skaffer ekstra ressurser til industrivernet og har kontakt med pårørende, informerer Nyhus.

Brannvesenet bidro til læring

– Vi laget scenarioet selv denne gangen, men hadde observatører og støtte fra TBRT under gjennomføringen. Etter øvelsen evaluerte vi sammen og brannvesenet skrev en rapport som er nyttig for oss i industrivernet å lese gjennom. Her var det mye nyttig læring som kom frem, sier Nyhus.

I TBRT sin evalueringsrapport roste de industrivernet for å ha rykket raskt ut.

– Når industrivernet kommer på plass på skadested, blir det opplagt at dette er en person med alvorlige til kritiske skader. Vurdering om behandling blir gjort og mannskapet bestemmer seg for å frigjøre personen med makt. I og med at personen er alvorlig skadet, kan dette være et godt valg som skaper bedre arbeidsvilkår ved behandling, skriver brannvesenet.

– Det varmer å se at alle markørene/pasientene blir ivaretatt med tanke på hypotermi. Det ble lagt ullpledd under og over pasientene, sier Erik Michelsen i Trøndelag Brann og redning.

Han var med å lage øvelsen sammen industrivernleder og var en av observatørene, i tillegg til at han var en av dem som skrev evalueringsrapporten.

– Teknisk svikt i sambandet

– Fagleder industrivern får tidlig god oversikt over skadestedet. Dessverre er det teknisk svikt i radiosambandet mellom fagleder industrivern og stab. Dette gjør at denne informasjonen kommer sent til staben. Staben har også utfordringer med kommunikasjon med møteplass. Staben tar initiativ til å sende personell til møteplasser der de ikke oppnår kontakt via radio eller telefon. Det er bra. Dette kunne også blitt gjort for å skaffe seg informasjon om skadestedet, da dette ligger kun 30 meter fra stabsrommet, skriver brannvesenet i evalueringen.

Kommunikasjonen mellom stab og fagleder industrivern er også lite konkret ved beskrivelsen av skaden til pasient 1, skriver brannvesenet i evalueringen.

– Selv om industrivernmannskaper på skadestedet har en felles forståelse om at skaden er meget alvorlig eller kritisk, så blir dette rapportert som «håndterbart» til staben. Dette er ikke med på å skape felles situasjonsforståelse.