Industrivernet og brannvesenet forener krefter
En ny hospiteringsordning, trolig den første i sitt slag, lar industrivernet tilbringe ti timer med brannvesenet for å skape gjensidig forståelse og bygge relasjoner.
I en tid hvor samarbeid og totalberedskap står høyt på agendaen, har Haugesund brannvesen og industrivernet hos Aibel tatt et stort steg for å styrke den lokale beredskapen. Faglederne i i industrivernet hos Aibel har tilbudet om å hospitere hos det kommunale brannvesenet. Bakgrunnen for tilbudet er for å jobbe bedre sammen dersom en uønsket hendelse skulle oppstå. Så langt har alle de seks faglederne i industrivernet hos Aibel hospitert hos brannvesenet.
– Dette er for at de skal bli kjent med oss, og vi skal bli kjent med dem, sier Torgrim Jørgensen, varabrannsjef og avdelingsleder for beredskapsavdelingen i Haugesund brannvesen.
Målet er å skape en robust beredskap der alle tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt.
– Kravet til samvirke og totalberedskap øker, derfor har brannvesenet og industrivernet ved Aibel gått foran med en unik hospiteringsordning. Initiativet har som mål å bygge sterke relasjoner og gjensidig forståelse, slik at regionen kan møte både hverdagslige utfordringer og de virkelig store krisene med en samlet og robust front, sier Jørgensen.
Samarbeid i 20 år
Samarbeidet mellom Aibel og brannvesenet har røtter tilbake til 2005. Det har vert hyppige befaringer, samøvelser og møter med Aibel. Fagleder industrivern Maria Tapiomaki Vae og varabrannsjef Jørgensen diskuterte om det var mulig å få til en hospiteringsløsning hos hverandre. Vae hospiterte høsten 2025 hos Haugesund brannvesen. Hun var nummer to ut i hospiteringsordningene.
– Samarbeidet har svingt i takt med oljebransjens opp- og nedturer. Men med Maria som en veldig pådriver fra Aibel, har den nye hospiteringsordningen for alvor løftet samarbeidet til et nytt nivå. Nå er målet å videreutvikle dette for å møte et stadig mer komplekst risikobilde, inkludert ekstremvær og uønskede handlinger, sier Jørgensen.
Må presentere risiko og beredskap
Formålet med hospiteringsordningen er gjensidig læringsutbytte og en felles situasjonsforståelse. Hospiteringsordningen har mange fordeler:
- Økt forståelse: Brannvesenet får en dypere innsikt i Aibel som objekt og industrivernets kapasitet, inkludert oversikt over industrivernets utstyr, som gassmålere og brannkummer.
- Bedre relasjoner: Ved å tilbringe tid sammen i fredstid (trening, måltider og brannbilturer), bygges personlige relasjoner som kan være avgjørende når det skjer noe.
- Kompetanseutveksling: Fagledere industrivern får kompetanse fra brannvesenet, mens brannvesenet får innsikt i industrivernets ressurser og spesialkompetanse.
- Utforske samarbeid: Det åpnes for å vurdere hvordan industrivernets ressurser kan inkluderes i beredskapsplaner for større hendelser, uten at brannvesenets egen beredskap blir underdimensjonert.
– Alle faglederne i industrivernet som hospiterte måtte presentere det de mente er viktig for oss i brannvesenet å vite om virksomheten når det gjelder risiko og beredskap. Industrivernet har levert presentasjoner som gir brannvesenet et tydelig bilde av hva de sitter på av kapasitet og faglig. Spesielt håndtering av gass og redning på skip og installasjoner har de god kapasitet vi kan lære av. De besitter mer spesialutstyr for eksempel tripod ved evakuering av trange rom, for å heise opp forulykkede med, sier Jørgensen.
Han legger til at han ønsker at alle brannvesenets utrykningsledere hospitere hos Aibel sammen med industrivernet.
– Det er for å se hva oppgavene til industrivernet inneholder og for å forstå og lære om objektet. På sikt skal dette formaliseres til bistandsavtaler og felles treninger. Per i dag har vi felles øvelser og treninger. Dette er ikke formalisert, men det er hyppige invitasjoner fra Aibel til brannvesenet om å delta på interne øvelser. Samt at øvelsesgruppen i brannvesenet kontakter Aibel for planlegging og gjennomføring av øvelser. Jo mer kontakt vi har i fredstid, jo lettere blir det å håndtere vanskelige hendelser når det virkelig klemmer til, mener Jørgensen.
Vil benytte seg av industrivernet
– Ved automatiske brannalarmer inne på anlegget, er industrivernet en viktig premissleverandør. De er kjent på området, kjenner til hvor alarmtavler og detektorer er. Og de tar første kontroll slik at eventuelt falske alarmer blir avklart tidlig. Da slipper brannvesenet å kjøre til stedet unødig. Vi tenker ikke bistand utenfor porten. Men kun på verftet og deres egne alarmer, presiserer Jørgensen.
Jørgensen sier at han ser for seg at brannvesenet skal kunne benytte industrivernet på følgende måter:
(...) lokalkunnskapen gjør industrivernet til en uvurderlig ressurs, som kan gi brannvesenet en umiddelbar og detaljert situasjonsforståelse ved hendelser på verftet.
- Bistand ved automatiske brannalarmer og andre små og store hendelser ved virksomheten der industrivernets lokale kjennskap og umiddelbare tilgjengelighet er en fordel.
- Levering av slukkevann ved større hendelser, for eksempel ved brann på en cruisebåt nær Aibel, hvor industrivernet kan bidra med nødvendige ressurser.
- Tilgang til et stort antall folk og spesialister, som et komplement til brannvesenets personell, spesielt ved langvarige hendelser som store skogbranner.
- Kjentperson med kjennskap til spesifikke prosjekter, plattformer og båter som til enhver tid er på verftet, noe som er umulig for brannvesenet å holde seg oppdatert på.
- Spesialisert bistand fra industrivernets klatrelag for redning i høye kraner og andre komplekse redningsoperasjoner, også i sivile sammenhenger, da brannvesenet ikke alltid besitter denne spesialkompetansen alene.
Industrivernet sitter på en unik kompetanse spesielt knyttet til sitt eget objekt. Jørgensen fremhever at den kompetansen industrivernet har, spesielt på sin egen virksomhet, er veldig viktig for å kunne skape god og robust beredskap på de områdene som ikke brannvesenet øver på til daglig, men som er industrivernet på Aibel sin spesialitet.
– Denne lokalkunnskapen gjør industrivernet til en uvurderlig ressurs, som kan gi brannvesenet en umiddelbar og detaljert situasjonsforståelse ved hendelser på verftet.
Det at industrivernet har et eget klatrelag som kan bistå hvis det er en skade eller akutt sykdom i toppen av en kran, var vi ikke klar over før faglederne industrivern hospiterte hos oss, sier Jørgensen, og understreker at deres egen beredskap er riktig dimensjonert.
– Samarbeidet med industrivernet ikke skal redusere brannvesenets grunnberedskap. Målet er å spille hverandre gode og sikre at nødstilte får raskest mulig hjelp ved å utnytte all tilgjengelig kapasitet, understreker Jørgensen.
Totalberedskap og regjeringens krav til samarbeid
Hospiteringsordningen og det tettere samarbeidet er en direkte konsekvens av regjeringens krav til en mer helhetlig og robust totalberedskap. Jørgensen forklarer at brannvesenet, i tråd med totalberedskapsmeldingen og brannforskriften om organisering, paragraf 5, har en klar plikt til å søke samarbeid.
Som varabrannsjef og avdelingsleder for beredskapsavdelingen, er det Jørgensens ansvar å sikre robusthet og redundans i brannvesenets beredskap. Med økt risiko fra ekstremvær og villede handlinger, er det avgjørende å utnytte alle tilgjengelige ressurser for å sikre lokalsamfunn ivaretas.
Utfordringer og hensyn ved en fremtidig bistandsavtale
Skulle hospiteringsordningen bli en formalisert bistandsavtale mellom industrivernet og brannvesenet, er det flere utfordringer og hensyn som må avklares, spesielt knyttet til økonomi og opplæring, mener Jørgensen.
– Det kan ikke være sånn at Aibel lider et økonomisk tap hvis brannvesenet ringer og ber industrivernet assistere, sier Jørgensen.
Mannskapene fra industrivernet må ha tilstrekkelig opplæring for de oppgavene de skal bistå med, og verneutstyret må være godt nok for brannvesenets oppdrag. En grundig risikoanalyse (ROS-analyse) er nødvendig for å vurdere utstyr, opplæring og de generelle forutsetningene for et samarbeid, presiserer Jørgensen.
– Industrivernet kan ikke alltid forvente at brannvesenet er der innen tre minutter. Selv om hjelpen vil komme, kan det ta tid hvis nødetatene er opptatt med andre hendelser. Industrivernet er derfor ansvarlig for at de har tilstrekkelig opplæring og systemer for skadebegrensning frem til nødetatene ankommer, sier Jørgensen.
