Brann og Redning 2026

Johan Marius Ly, avdelingsdirektør for avdeling for brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, presiserte på konferansen at det er mer oppmerksomhet rundt brannforebygging.– Det har kommet fire unike stortingsmeldinger om brann de siste årene. Det har vært en dreining fra beredskap mot det å forebygge branner. Antallet døde i brann er kraftig redusert siden 1990, sa Ly.

– Endringer i trusselbildet gjør at vi må tenke nytt

Ingen erstatter brann- og redningsvesenet i beskyttelsen av sivilbefolkningen, sa avdelingsdirektør Johan Marius Ly i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på Brann og Redning 2026.

Karoline K. Åbyholm Nettredaktør i Sikkerhet og beredskap
Publisert Sist oppdatert

Rapporten Brann- og redningsvesenet i en ny tid

Rapporten Brann- og redningsvesen i en ny tid er basert på hovedrapporten Nasjonale risiko- og beredskapsvurderinger for brann- og redningsvesenet (2026).

Oppsummeringen gir et tilgjengelig og helhetlig bilde av utviklingen i risikobildet, og hvilke hendelser som i særlig grad er dimensjonerende for nasjonale beredskapsløsninger.

De ti dimensjonerende scenarioene som er nevnt i rapporten er:

  • Brann i verneverdig tett trehusbebyggelse

  • Kjemisk utslipp etter hendelse på industrianlegg

  • Reaktordrevet fartøy i brann

  • Brann i semitrailer i undersjøisk tunnel

  • Kvikkleireskred som rammer bebyggelse

  • Brann på batterihybrid lasteskip med farlig last

  • Tre store samtidige skogbranner

  • Sikkerhetspolitisk krise

  • Begrenset angrep

  • Fullskala krig

Analysen viser at disse fire utfordringene er gjennomgående:

  1. Ledelse og styring. Store og samtidige hendelser krever tydeligere ledelse på tvers av kommuner og nivåer – med klare roller, fullmakter og støttefunksjoner for effektiv styring.

  2. Kapasitet og utholdenhet. Personell og materiell blir raskt uttømt ved langvarige og krevende hendelser. Behovet for forsterkning og logistikk er større enn dagens ordninger dekker.

  3. Kompetanse. Fremtidens hendelser krever både bred grunnkompetanse og spesialisering – samt økt evne til stabsarbeid og samordnet ledelse.

  4. Samvirke og situasjonsforståelse. Effektiv håndtering forutsetter felles planer, øvelser og situasjonsbilder. Manglende standardisering svekker samlet innsats.

Arbeidet med rapporten er gjennomført med bred involvering av brann- og redningsvesen, statlige aktører og relevante fagmiljøer. Gjennom denne involveringen er det etablert et realistisk bilde av dagens kapasitet, sårbarheter og handlingsrom, som har sikret at analysene bygger på erfaringer og faktiske forutsetninger i beredskapen.

På konferansen Brann og Redning 2026 presiserte avdelingsdirektør brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Johan Marius Ly at brannvesenet har de samme oppgavene, uavhengig av situasjonen i samfunnet.

– Dere i brann- og redningsvesenet har de samme oppgavene i fred, krise og krig. Dere er en viktig del av totalforsvaret, sa Ly, og presiserte at et endringer i trusselbildet krever at brann og redning tenker nytt.

– Trusselbildet krever at nye kapasiteter må være regionale og ha en nasjonal likhet. Styrket beredskap må komme med kommunesamarbeid. Det er viktig at vi avklarer håndtering av oppgaver andre utfører, for eksempel udetonerte eksplosiver hvis bombegruppa i politiet er opptatt. I Sverige har de begynt å trene andre aktører til dette. Her er det også viktig at vi bygger på erfaringene fra Ukraina: Hva har de gjort? De samme utfordringene kommer mest sannsynlig til å treffe oss også, advarte Ly.

 

– Må bygge motstandsevne

Ly oppfordret brannvesenet til å ikke glemme klimaendringene og -utfordringene som kommer.

– Konsekvensene av klimaendringene må vi som samfunn bli bedre på å håndtere. Bekymringen for oss er at disse store brannene vi ser sør i Europa sprer seg oppover til oss i nord, sa Ly, og la til at vi også må bygge motstandsevne i samfunnet.

– Hvilke funksjoner er det viktig å sikre? Hva må vi sikre oss mot? Hvordan kan vi forberede og håndtere dette? Vi må bygge motstandsevne i samfunnet, i organisasjoner og i befolkningen. Vi er nødt til å tenke resilliens, og ha en plan B for mange ulike tiltak. Vi må være forberedt på å beskytte vår egen sivilbefolkning i krig, sa Ly.

Det er likevel hverdagshendelsene som er størstedelen av brann-Norges hverdag.

– Brann-Norge er alltid på vakt over hele landet – hele året. Dere må kunne håndtere et bredt spekter av hverdagshendelser. Grunnberedskapen må ivaretas, og det er nærhet og sikkerhet for innbyggerne, næringslivet og de som ferdes i kommunene, sa Ly.

 

Fire gjennomgående utfordringer

Rapporten Brann- og redningsvesenet i en ny tid kom før sommeren 2026, og trekker frem ti scenarioer som inngår i beredskapsvurderingen for brann- og redning under fred, kriser og krig.

– Analysene viser at det er fire gjennomgående utfordringer for alle disse scenarioer. Store og samtidige hendelsene krever tydeligere ledelse på tvers av kommuner og nivåer, med klare roller, fullmakter og støttefunksjoner. Den andre utfordringen er kapasitet og utholdenhet. Personell og materiell blir raskt uttømt ved langvarige og krevende hendelser. Behovet for forsterkning og logistikk er større enn dagens ordninger dekker, påpekte Ly.

Han trakk fram at fremtidens hendelser også krever kompetanse.

– Fremtidens hendelser krever både bred grunnkompetanse og spesialisering, samt økt evne til stabsarbeid og samordnet ledelse. I tillegg krever effektiv håndtering felles planer, øvelser og situasjonsforståelse. Manglende standardisering svekker samlet innsats, sa Ly.

beredskap brann- og redningsvesenet trusselbildet totalforsvaret nyheter direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Powered by Labrador CMS