Har tilpasset industrivernet i alle ledd

Lakseslakteriet på Brattberg i Troms kommune har gjennomgått store forandringer de siste årene.

– De siste tre årene har vi gått fra 40 til 110-130 ansatte på det meste. Det har vært mye voksesmerter i bedriften, så vi har prøvd å tilpasse industrivernet og beredskapen etter dette, sier HR- og organisasjonsleder og industrivernleder, Mats Randers.

Sammen med teknisk sjef og fagleder industrivern, Morten Labahå, har han gjort endringer for å få et mer tilpasset industrivern.

– Jeg er vant med å tenke strukturert, se fremover og å være forberedt fra min tidligere arbeidsplass. Å håndtere risiko og organisere oss når vi ikke var på oppdrag var viktig da jeg jobbet i Forsvaret, sier Randers, som har vært industrivernleder ved Astafjord i to år.

«Beredskaps-mindset»

Med erfaringen fra Forsvaret i bagasjen begynte de å forbedre beredskapsplanen og bygge opp industrivernet.

– Morten og jeg dro på kurs, leste oss opp på forskrift om industrivern og brukte våre tidligere erfaringer da vi skulle oppdatere beredskapsplanen. Vi måtte gå inn i et «beredskaps-mindset» og våge og tenke på de verste tenkelige scenarioene for å få plass gode rutiner, sier Randers, og legger til at det er mange ulike uønskede hendelser som kan skje hos Astafjord.

– Vi har flere dimensjonerende uønskede hendelser, og vi kan få personskader ved alt fra små kutt til fall og avrivning av lemmer.

Teknisk sjef Labahå legger til at de har en del kjemikalier på anlegget, blant annet ammoniakk og CO2 til kjøling.

– Vi har både sure og basiske stoffer, fordi vi må kunne angripe enhver type bakterie som kommer i kontakt med fisken vi produserer, sier han.

Nyttig med erfaring fra Forsvaret

Labahå trekker frem tidligere arbeidserfaring som viktig da han og Randers skulle dimensjonere og organisere industrivernet.

– I tillegg til to år i Forsvaret, har jeg jobbet som maskinist på fiskebåt og driftsleder. Alle disse stedene har HMS og sikkerhet vært viktig, sier han.

Randers forteller at de har fått full støtte av ledelsen til å bygge et robust industrivern.

– Vi har egentlig fått «carte blanche» av ledelsen til å gjøre det vi mente var riktig, og har ikke hatt noen utfordringer i det hele tatt rundt det. Ledelsen har sett verdien av den kompetansebyggingen vi har gjort, sier Randers.

– Ledelsen har hele veien sett industrivern som positivt, og de har sett verdien av det ut ifra de hendelsene vi har hatt, sier Labahå.

Hold det enkelt

Beredskapsplan, tiltakskort og annen dokumentasjon er laget etter prinsippet om å holde det enkelt.

– Vi har gjort dokumentasjonen kortfattet, men informativ. Det skal være enkelt å bruke. Vi har laget tiltakskort som vi har i vestene våre, sier Labahå.

– Beredskapsplanverket skal være enkelt, lettfattelig og delbart, sier Randers.

Basert på beredskapsplanen og de uønskede hendelsene bestilte de et tilpasset kurs for industrivernet.

– Vi fikk en leverandør til å sy sammen et sanitetskurs basert på risikoanalysen vår. Da fikk innsatspersonene prøve å stoppe en stor blødning. Vi fikk virkelig kjenne på hvor mye vi må presse i et sår for å stoppe blødningen. Det er viktig å gi innsatspersonene slik kompetanse, sier Labahå.

Må snakke norsk

Astafjord har to skifts-ordning, og i perioder består arbeidsskokken av opptil 40 prosent sesongarbeidere. Randers har tatt en beslutning om at alle i industrivernet skal være norsktalende.

– De som er ansatt hos oss må enten beherske et nordisk språk eller engelsk, men de som er med i industrivernet må snakke norsk. Dette er for å forenkle kommunikasjonen innad i industrivernet og også med eksterne nødetater, sier Randers.

På dagtid og kveldstid består industrivernet av inntil fire innsatspersoner og én fagleder, og innsatspersonene er håndplukket av Randers og Labahå.

– Vi har gitt nøkkelpersoner i produksjonen et høyere ansvar. Dette er personer som har god kjennskap til bygget, vet hvor alle rommene og stengeventiler er og som kjenner personellet godt, sier Labahå, og legger til at de kun har fått positive tilbakemeldinger når de har rekruttert personer til industrivernet.

Hendelse rett etter kurs

Selv om Astafjord ikke har hatt industrivern så lenge, har innsatspersonene allerede fått testet kvalifikasjonene sine under flere hendelser.

– Rett før påske hadde vi en brann hvor en vakuumprosessor tok fyr. Brannen skjedde på natta, så ingen ansatte var til stede med unntak en tekniker som gikk en vernerunde. Han varslet brannvesenet, og de kom raskt og slukket brannen, sier Labahå.

Tidligere i vår hadde de også en hendelse der en ekstern ansatt falt fra en høyde og knuste albuen.

– Denne hendelsen skjedde samme uke som vi hadde hatt et sanitetskurs for industrivernet, så det var godt å se at det vi lærte på kurset like før ble praktisert da vi hadde en reell hendelse. Det viser at det er viktig å øve og være forberedt, sier Randers.

I etterkant av disse hendelsene har de gjort flere endringer i beredskapsplanen.

– Vi har revidert planverket og tiltakskortene, og i samråd med brannvesenet etter brannen før påske har vi endret samlingsplassen. Dette er fordi vi ikke hadde tatt høyde for vær- og vindforhold som kan påvirke sikkerhetsradiusen for hendelsen, sier Randers.

Skal øve industrivern fremover

Det er planlagt flere øvelser for industrivernet fremover, blant annet en fullskalaøvelse i juni og en større øvelse i september.

– På øvelsen i juni skal brannvesenet øve sammen med industrivernet, og vi håper å få til et samarbeid med helse for øvelsen i september, sier Randers.

– Vi vil at øvelsen i september skal ha flere sanitetselementer, som evakuering av skadde og håndtering av personer i sjokk. Her er vi også på tilbudssida og hører hva helse ønsker å øve på hos oss. Vi ønsker å ha et godt samarbeid med nødetatene, også når vi øver, skal Labahå.