Artikkelserie: Digital usikkerhet – del 2

Et leverandørkjedeangrep er et angrep der en aktør kompromitterer én virksomhet for å få tilgang til, påvirke eller ramme andre virksomheter som er avhengige av den. Angrepet utnytter tillitsforholdene i verdikjeden: Vi stoler på leverandører, programvareoppdateringer, driftspartnere og digitale integrasjoner. Det er nettopp denne tilliten som kan bli et angrepspunkt.

Leverandørkjedeangrep: Når sårbarheten ligger utenfor egne vegger

Norske industribedrifter er vant til å øve på brann, utslipp og ulykker. Men hva skjer når det er leverandøren din som blir rammet, og produksjonen din stopper opp uten at dine egne systemer i utgangspunktet er angrepet?

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om forfatteren

Artikkelserien om innsidere er skrevet av Raymond Andre Hagen i Digitaliseringsdirektoratet for Sikkerhet og beredskap. Innholdet i artiklene er helt og holdent forfatterens egne, personlige meninger, holdninger og vurderinger, og innholdet kan ikke tilskrives Hagens arbeidsgiver eller norske myndigheter.

Det er en situasjon stadig flere virksomheter må forholde seg til. Digitale verdikjeder er tett koblet sammen, og når én aktør svikter, kan konsekvensene spre seg raskt til kunder, samarbeidspartnere og underleverandører.

For dere som jobber med industrivern, er prinsippet kjent: beredskap handler ikke bare om egne bygninger og egne systemer. En hendelse hos naboen kan også ramme dere. Slik er det også digitalt. Du er ikke bare avhengig av egen sikkerhet, men også av sikkerheten hos dem du er koblet til.

 

Når problemet ligger hos noen andre

Tenk igjennom følgende start på arbeidsdagen. Produksjonslinjen står. Ordresystemet er utilgjengelig. Lagerstyringen svarer ikke. IT-avdelingen finner ingen tegn til feil i egne systemer. Så kommer beskjeden: En sentral leverandør er rammet av et cyberangrep, og fordi dere er digitalt avhengige av hverandre, er også din virksomhet berørt.

Dette er kjernen i et leverandørkjedeangrep. Angriperen går ikke nødvendigvis direkte på hovedmålet. I stedet rammes en leverandør, en programvarepartner, en tjenesteleverandør eller et annet ledd i verdikjeden. Effekten sprer seg videre til virksomhetene som er avhengige av denne aktøren.

For industrien er dette en viktig erkjennelse. Selv om du har gjort mye riktig internt, kan sårbarheten likevel ligge utenfor egne vegger.

 

Hva er et leverandørkjedeangrep?

Spørsmål til refleksjon

  1. Har vi oversikt over hvilke leverandører som har digital tilkobling til våre systemer?

  2. Vet vi hvilke leverandører som er kritiske for drift og produksjon?

  3. Stiller vi tydelige sikkerhetskrav i avtaler med leverandører?

  4. Er våre systemer og nettverk tilstrekkelig delt opp og styrt slik at en kompromittert forbindelse ikke får for stor rekkevidde?

  5. Øver vi på scenarioer der en leverandør faller bort eller blir rammet av en digital hendelse?

  6. Hvilke aktører kan vi ikke klare oss uten i mer enn noen få dager?

Et leverandørkjedeangrep er et angrep der en aktør kompromitterer én virksomhet for å få tilgang til, påvirke eller ramme andre virksomheter som er avhengige av den. Angrepet utnytter tillitsforholdene i verdikjeden: Vi stoler på leverandører, programvareoppdateringer, driftspartnere og digitale integrasjoner. Det er nettopp denne tilliten som kan bli et angrepspunkt.

Men leverandørkjedeangrep trenger ikke være så avanserte. De kan også oppstå gjennom svakheter hos en mindre leverandør, feilkonfigurerte eksterne tilkoblinger, delte systemer eller tette integrasjoner som gir angriperen en vei videre.

Fellesnevneren er den samme: Virksomheten som blir rammet, er ofte ikke det første målet, men en del av konsekvensbildet.

 

Hvorfor er industribedrifter særlig utsatt?

Moderne industriproduksjon er bygget for effektivitet. Just-in-time-leveranser, digital styring, automatisering og tett samhandling med leverandører gir store gevinster i normal drift. Samtidig reduserer det ofte marginene når noe går galt.

Flere forhold gjør industribedrifter særlig sårbare:

  • IT og OT henger stadig tettere sammen. Systemer som styrer fysiske prosesser (OT), er i større grad koblet til virksomhetens øvrige digitale miljøer. Det gir bedre oversikt og effektivitet, men også flere mulige angrepsflater.

  • Verdikjedene er lange og komplekse. Store industrivirksomheter kan være avhengige av mange leverandører og underleverandører. Ikke alle har samme sikkerhetsnivå eller samme evne til å håndtere en alvorlig hendelse. Utstyret lever lenge. Industrielle systemer brukes ofte i mange år. Det betyr at virksomheten kan være avhengig av teknologi som er krevende å oppdatere, eller som bygger på eldre programvare.

  • Nedetid er dyrt. Selv korte avbrudd kan få store konsekvenser. Produksjon stopper opp, råvarer går tapt, leveranser forsinkes og avtaler settes under press. Det som gir konkurransekraft i hverdagen, kan dermed også bli en sårbarhet i krise.

Dette kan virksomhetene gjøre

  • Kartlegg kritiske avhengigheter. Hvilke leverandører har digital tilgang til virksomheten? Hvem leverer systemer eller tjenester som er nødvendige for produksjon og drift? Hvilke aktører kan dere ikke klare dere uten i mer enn noen få dager? Dette er et naturlig startpunkt. Det er vanskelig å beskytte seg mot avhengigheter man ikke har oversikt over.

  • Still sikkerhetskrav til leverandører. Når virksomheten kjøper tjenester eller teknologi, kjøper den også et visst risikobilde. Derfor bør sikkerhetskrav være en del av anskaffelsen og kontrakten. Det kan handle om krav til hendelseshåndtering, varsling, beredskapsplaner, dokumentert sikkerhetsarbeid og etterlevelse av anerkjente standarder.

  • Begrens spredningsmulighetene. Dersom en ekstern aktør eller tilkobling får for bred tilgang, øker skadepotensialet betydelig. Derfor er kontrollert dataflyt og tydelige skiller mellom ulike miljøer viktige tiltak. Målet er enkelt: Hvis én forbindelse eller én leverandør blir kompromittert, skal ikke det gi fri tilgang til hele virksomheten.

  • Øv på bortfall av leverandør. Industrivernøvelser handler ofte om fysiske hendelser. Men virksomheten bør også øve på digitale scenarioer. Hva skjer hvis en viktig leverandør mister sine systemer i flere dager? Hvordan opprettholder dere drift hvis ordredata, produksjonsunderlag eller kommunikasjon blir utilgjengelig? Hvilke manuelle alternativer finnes? Slike øvelser gjør virksomheten bedre forberedt når en reell hendelse oppstår.

  • Del informasjon og lær av andre. Ingen virksomheter håndterer dette alene. Informasjonsdeling, bransjesamarbeid og bruk av etablerte støttefunksjoner, som politi og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, er viktige deler av den digitale beredskapen. Når virksomheter deler erfaringer fra hendelser, styrker det den samlede motstandskraften i næringslivet.

 

Hva kan virksomheten gjøre?

Leverandørkjedeangrep kan ikke elimineres fullstendig. Men virksomheten kan redusere risikoen og begrense konsekvensene betydelig. Det handler først og fremst om å få oversikt, stille krav og øve på bortfall av kritiske leveranser.

Det finnes også etablerte rammeverk som kan brukes i dette arbeidet. ISO/IEC 27001:2022 gir et overordnet rammeverk for systematisk styring av informasjonssikkerhet. For leverandørrelasjoner er ISO/IEC 27036 særlig relevant, fordi standardserien er utviklet for å gi veiledning om informasjonssikkerhet i leverandørforhold. NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet er samtidig et nyttig og praktisk utgangspunkt for virksomheter som vil arbeide mer systematisk med leverandørrisiko.

 

Industrivern i en digital tid

Industrivern handler i bunn og grunn om å øve på uønskede hendelser. Da må dere ha oversikt, planer, trening og kvalifikasjoner til å opprettholde kontroll under press. Dette gjelder like mye for digitale hendelser som for fysiske. Digitale hendelser er ikke isolert til kontrollrommet, men produksjonen kan også ramme.

Leverandørkjedeangrep er ikke lenger et teoretisk problem. De er en del av dagens risikobilde. For industrien betyr det at sikkerhetsarbeidet må omfatte mer enn egne systemer og egne ansatte. Også leverandører, integrasjoner og digitale avhengigheter må inn i beredskapsarbeidet. For mange virksomheter er det nettopp her neste viktige steg ligger.


Denne artikkelen er del av en artikkelserie om digital usikkerhet og leverandørkjeder. Du finner lenke til de andre sakene i serien under.

Fire hendelser som viser hva som står på spill

Norsk Hydro

I mars 2019 ble Norsk Hydro rammet av et omfattende cyberangrep som fikk store konsekvenser for drift og produksjon. Flere steder måtte virksomheten støtte seg på manuelle prosedyrer og arbeidskrevende løsninger for å holde hjulene i gang. Hydro har selv oppgitt at den finansielle effekten ble estimert til om lag 650 til 750 millioner kroner.

Hydro-hendelsen er ikke et klassisk leverandørkjedeangrep. Den er likevel svært relevant for industrien, fordi den viser hvor tett digital drift og fysisk produksjon henger sammen. Når systemene svikter, må virksomheten fortsatt kunne opprettholde kontroll, sikkerhet og drift på andre måter.

Jaguar Land Rover

I slutten av august og begynnelsen av september 2025 ble Jaguar Land Rover rammet av et alvorlig cyberangrep som stanset produksjonen i flere uker. Senere ble det anslått at hendelsen påvirket over 5 000 organisasjoner og påførte britisk økonomi en samlet kostnad på om lag 1,9 milliarder pund.

Når en stor industrivirksomhet med tette koblinger til logistikk, produksjon og leverandører blir satt ut av spill, rammer konsekvensene langt bredere enn selskapet selv. For mindre virksomheter lenger ned i kjeden kan én slik stans raskt bli en egen krise.

Stryker

I mars 2026 ble det amerikanske medisinteknologiselskapet Stryker rammet av et alvorlig cyberangrep. Selskapet opplyste at hendelsen hindret ordrebehandling, produksjon og leveranser, og at mobiltelefoner, bærbare maskiner og andre fjernenheter med Windows-tilkobling ble påvirket.

Den iranske trusselaktøren Handala tok på seg ansvaret for angrepet, og det er meldt at leveranser av medisinsk utstyr mange steder i verden ble forstyrret. Noen angrep er ikke først og fremst økonomisk motivert, men politisk eller geopolitisk begrunnet. Når slike hendelser rammer store leverandører i kritiske sektorer, kan konsekvensene spre seg raskt i verdikjeden, også til land og virksomheter som ikke selv er part i konflikten.

Solar-Winds

Et av de mest kjente eksemplene er SolarWinds-hendelsen i USA i 2020. Der klarte en svært avansert statsbasert trusselaktør, senere tilskrevet russisk etterretning, å legge ondsinnet kode inn i en programvareoppdatering fra en anerkjent amerikansk leverandør. Kundene, blant dem flere amerikanske føderale myndigheter og store internasjonale selskaper, installerte oppdateringen som normalt, og fikk dermed også angriperne inn i egne miljøer.

Hendelsen viste hvor alvorlige slike angrep kan bli når de treffer et sentralt ledd mange virksomheter er avhengige av, og at leverandørkjedeangrep av denne typen krever betydelige ressurser, kompetanse og tålmodighet.

Powered by Labrador CMS