– Norske virksomheter mangler oppdaterte beredskapsplaner
Med verden i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, slår Norges fremste sikkerhetstjenester alarm: Truslene mot nasjonen er både statlige, digitale og fysiske.
I møte med et omskiftelig trusselbilde, er et styrket totalforsvar og felles motstandskraft avgjørende, ifølge Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). De tre EOS-tjenestene publiserte sine årlige ugraderte trussel- og risikovurderinger 6. februar. Hovedbudskapet er at det går fra vondt til verre og det norske samfunnet inkludert norske virksomheter har en jobb å gjøre for å bygge seg robuste, mener de tre myndighetene.
Reduser risikoene – nå!
Under en pressekonferanse om de tre trussel- og risikovurderingene oppfordret justis- og beredskapsminister Astrid Aas Hansen norske virksomheter til å lese alle tre de vurderingene.
– Det er viktig å lese de for å forstå bedre hva vi kan gjøre for å redusere sårbarhetene hos myndigheter og virksomheter i Norge, oppfordrer ministeren.
Kommuner og næringslivet kan styrke egen motstandskraft og dermed styrke norske sikkerhetsinteresser i tråd med nasjonal sikkerhetsstrategi, sa justis- og beredskapsministeren under pressekonferansen.
– NSM gir råd om hvordan myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner bør beskytte seg. Alle bør være forberedt, det gjelder befolkningen, næringslivet og offentlige virksomheter. De bør alle gjøre seg kjent med trussel og risikovurderingene og utarbeide risikoreduserende tiltak, sa Hansen.
– Russland er hovedtrusselen
Trusselvurderingen for 2026 plasserer Russland som den største trusselen mot Norges og alliertes sikkerhet. Forsvarsminister Tore O. Sandvik understreker alvoret:
– Krigen i Ukraina er tydelig og brutalt uttrykk for russisk maktbruk. Ukrainas forsvarskamp er en kamp om Europas fremtid. Russlands angrep på Ukraina representerer en direkte trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det må vi ikke glemme.
Sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, er enig med Sandvik.
Stensønes understreket også at USA ikke lenger er garantist for Europas sikkerhet, og det må Europa og Norge ta følgende av, mener Stensønes.
– Vi ser økende bruk av militærmakt, press og trusler. De internasjonale institusjonene som ble opprettet etter andre verdenskrig, svekkes. Dette rokker ved grunnmuren i norsk sikkerhet, advarer Stensønes.
PST forventer økt aktivitet i Norge fra russiske etterretningstjenester, med fokus på militære mål, alliert øvingsaktivitet, nordområdene og Norges støtte til Ukraina, sa sjef i PST, Beate Gangås.
– Kritisk infrastruktur blir kartlagt, og våre sårbarheter blir identifisert. Denne informasjonen kan senere bli benyttet for sabotasjeaksjoner eller påvirkningsoperasjoner. PST er også bekymret for russiske sikkerhets- og etterretningstjenesters forsøk på å rekruttere ukrainere som oppholder seg i Norge til ulovlig virksomhet, advarer Gangås.
Global innflytelse og digitale angrep
Ut over Russland peker trusselvurderingene på andre statlige aktører med økende kapasitet og aktivitet. Kina fremheves for sin voksende globale innflytelse og cyberkapasitet.
– Fra kinesiske tjenester forventer vi blant annet informasjonsinnhenting, kartlegging av vår digitale infrastruktur og trusler rettet mot grupper og enkeltpersoner som har rettet kritikk mot det kinesiske kommunistpartiet, sa Gangås.
Det er i cyberdomenet trusselen er størst.
– Iran og Nord-Korea utgjør også trusler. Dissidenter som kritiserer iranske styresmakter kan forsøke å ramme vestlige mål gjennom hærverk, målrettet terrorhandlinger eller destruktive cyberoperasjoner. Fra Nord-Korea ser man at personer tilknyttet nordkoreanske sikkerhetstjenester utfører operasjoner i Norge og har kommet seg på innsiden av norske virksomheter, ser Gangås.
Må ikke senke «guarden»
– Det siste vi trenger er at norske virksomheter senker «guarden» i sikkerhetsarbeidet. Et motstandsdyktig Norge krever at vi tenker sikkerhet i alle ledd. Det krever god sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyring må omfatte alle områder fra digital og fysisk sikkerhet til personell, sikkerhet og sikkerhetskultur, sier direktør i NSM, Arne Christian Haugstøyl.
– Virksomhetene må ha oversikt over alle sine verdier, kjenne avhengighetene, sårbarhetene og truslene. Når NSM er ute og møter virksomheter finner vi alvorlige sårbarheter i dette arbeidet, sier Haugstøyl, og legger til at mange virksomheter mangler oppdaterte beredskapsplaner.
– Det holder ikke med å være god på et område, da velger trusselaktøren bare en annen vei, sier Haugstøyl, og minner om at 1400 små og mellomstore virksomheter i fjor ble varslet om at de var utsatt for uønskede cyberhendelser.
Beredskap er nøkkelen
– Virksomheter må forberede seg på en rekke scenarioer som påvirker deres leveranser og tjenester. Det inkluderer spørsmål som: Hva gjør dere hvis strømmen blir borte? Hvis mobilen mister dekning eller dere ikke mottar de leveransene dere trenger? Det handler om å ha oversikt over avhengigheter, planer for nedetid, kompetanse og reserveløsninger. Et viktig råd er å spre risikoen på flere leverandører og ikke legge alle eggene i en kurv, oppfordrer Haugstøyl.
Han minnet om at totalforsvarets år er ikke bare myntet på virksomhetene som understøtter Forsvaret direkte, men også de virksomhetene som skal sørge for at samfunnet fungerer mest mulig normalt gjennom hele krisespekteret. Hans oppfordring er klar:
– Å redusere risiko er et valg. Kjenne verdiene deres, så dere kan beskytte dem. Ha en plan slik at dere kan opprettholde normaltilstand hvis det blir nødvendig. Velg å øve på det dere håper aldri skal skje. Slik hever dere «guarden», og blir mer motstandsdyktige og bidrar til å styrke nasjonal sikkerhet, sa Haugstøyl.
Totalforsvaret krever felles innsats
I møte med det komplekse trusselbildet i totalforsvarsåret 2026 er hovedbudskapet klart: Norge må styrke sin motstandsdyktighet.
– Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, og vi må styrke forsvaret og totalforsvaret. Noe av det viktigste vi gjør i den forbindelse er å styrke vår motstandsdyktighet også på sivil side, sier justis- og beredskapsministeren.
Det handler om å stå sammen i en mer urolig tid når forsvaret, politiet og øvrige sivile myndigheter, næringslivet, frivillige og befolkningen trekker i samme retning, oppfordrer minister Hansen.
Også forsvarsministeren trakk fram totalforsvaret og nødvendigheten av å stå sammen for å sikre et trygt Norge.
– For å trygge Norge er vi avhengig av et godt og tillitsfullt sikkerhetssamvirke mellom regjering, EOS-tjenestene og øvrige aktører i rammen av totalforsvaret, sa forsvarsminister Sandvik.
