Distriksrådgiver i Heimevernet 08 Wenche Meinich-Bache (nr. 2 fra høyre) lærte mye på totalberedskapskurset i regi av Statsforvalteren i Rogaland. Her er hun sammen med (f.v.) Dag Botnen, brannsjef i Haugalandet brann og redning; Mona Kristine Nilsen, Norske Shell; Bjarne Hetland, teknisk leder ASKO og Ingeborg Skjølingstad, kommunedirektør i Bokn kommune.

Fem dager i grønt ble en vekker

Distriktsrådsleder i Heimevernet 08, Wenche Meinich-Bache, er tydelig: Alle må ta sitt beredskapsansvar.

Publisert

Wenche Meinich-Bache

  • Rolle: Distriktsrådsleder i Heimevernet 08 og medlem av Landsrådet for Heimevernet.
  • Hovedmål: Være Heimevernets talerør og jobbe for bedre utstyr, mer trening og flere soldater til Rogaland.
  • Bakgrunn: Sosialpedagog, med erfaring fra helsevesenet og barnevernssaker. Fylkesrepresentant i Norsk Totalforsvarsforum (NTF).
  • Appell: Næringslivet og kommunene må ta egenberedskap på alvor, byråkratiet må reduseres, og samfunnet må styrke sin robusthet mot trusler, både nasjonalt og lokalt i nabolagene.

Etter å ha deltatt på det intensive totalberedskapskurset i Rogaland, retter hun en klar appell til både næringsliv, myndigheter og innbyggere om at samfunnets robusthet krever felles innsats og raskere handling. Beredskapskurset er et samarbeid mellom Statsforvalteren, politiet og Heimevernet. Det mest spesielle var at alle ble kledd i Heimevernsuniformer.

– Det gjorde jo at vi plutselig ble til en tropp. Denne uniformeringen skapte umiddelbart fellesskap: Nå er det oss! sier Meinich-Bache.

 

Nettverksbygging på kasernen

Hver morgen startet med romvask klokken 0600, der senger skulle være sånn som det er på Kompani Lauritzen, etterfulgt av inspeksjon og oppstilling, forteller Meinich-Bache.

Hun delte rom i militærleiren Vatneleiren i Sandnes, der Totalberedskapskurset arrangeres med en direktør for en renovasjonsvirksomhet og en kommunedirektør. Meinich-Bache understreker verdien av nettverksbygging nettopp i slike uformelle settinger.

– Vi var tre damer og matchet veldig godt. Når vi kom litt slitne hjem om kvelden til kasernen og køyesengene våre, pratet vi og ble kjent. Vi var like på mange måter, og det var veldig kjekt, sier Meinich-Bache.

Kurset var lagt opp med foredrag, øvelser og nettverksbygging. Foredragsholdere inkluderte representanter fra politiet, staten og kommunene, samt toppledere fra næringslivet innen vann, kraft, olje og gass. En major fra Forsvaret ledet også den militære delen av opplegget, inkludert morgeninspeksjoner.

 

Ikke vanntette uniformer

Kurset avslørte også realiteten rundt kvaliteten på utstyr i Heimevernet. Mange av deltakerne på kurset fikk utdelt eldre uniformer.

– Vi stod ut i regnet, oppstilt på linje, og ble søkk våte, selv om vi ikke stod ikke der mer enn 20 minutter, sier Meinich-Bache.

Dette understreker utfordringene Meinich-Bache kjenner fra Heimevernet: Til tross for krigen i Ukraina forventes det at Heimevernet i Rogaland ikke får nye uniformer med Gore-Tex før 2031.

– Vi får høre at det haster å gjøre oss klare for krise og krig. Totalberedskapskommisjonen la jo vekt på at vi må alle forberede oss. Da er det rart at det tar så lang tid å få ting som ordentlige uniformer på plass til de stiller opp for oss i Heimevernet, sier Meinich-Bache, og etterlyser fortgang.

– Jeg synes myndighetene må begynne å ta seg en halvgrove (å skjerpe seg, handle resolutt, jour.anm.), som vi sier her i Rogaland. Det betyr at de må tenke annerledes. Det haster! oppfordrer Meinich-Bache.

 

Heimevernets talerør og sårbarhetene

Som distriktsrådsleder og medlem av landsrådet, er Meinich-Baches hovedoppgave å være talerøret til Heimevernet. I fire år jobbet har hun for bedre utstyr og flere soldater.

– Jeg søkte på beredskapskurset fordi jeg føler at jeg manglet det nettverk inn mot det sivile, mot næringslivet og de toppene der, sier Meinich-Bache.

Kurset ga henne en dypere forståelse av Norges sårbarheter. Foredragene om kraft, vann og matberedskap gjorde sterkt inntrykk. Eksempler på vannsabotasje i Norge viste hvor enkelt noen hadde hacket seg inn og åpnet sluser.

– Hele nettledningen vår ligger jo åpnet, det bekymrer meg. Samfunnet vårt er mye mer sårbart enn vi tror. Myndighetene må bestemme og kreve at virksomheter, etater og organisasjoner må lukke sårbarhetene. Vi kan ikke ha et åpent samfunn lenger., sier Meinich-Bache.

Hun er tydelig på at næringslivet må ta sitt eget beredskapsansvar. Hun advarer at helse og liv alltid vil prioriteres i en krise, og ikke drift av næringslivet.

– Næringslivsvirksomhetene må sørge for egenberedskap slik at de kan drifte også i en krise og krig, mener Meinich-Bache.

 

– Langsom fremdrift

Meinich-Bache er sterkt kritisk til den langsomme fremdriften i beredskapsarbeidet.

Meinich-Bache argumenterer at det alltid har vært trusler rundt oss, og Norge har deltatt i flere kriger siden freden etter andre verdenskrig i 1945.

– Jeg mener begrepet «den dype freden» brukes av politikere og myndigheter for å trekke seg fra ansvaret, vaske hendene, spesielt de som har bygd ned Forsvaret og Heimevernet, sier Meinich-Bache.

Hun understreker at krigen i Ukraina, som startet i 2014 og eskalerte i 2022, viser at det aldri har vært en «dyp fred» i Europa.

– Dette tankesettet har ført til at viktig beredskapsarbeid og forsvarsevne har blitt nedprioritert, til tross for et konstant trusselbilde, understreker hun.

­

Dette kan myndighetene, næringslivet og innbyggerne gjøre

Meinich-Bache mener myndighetene kan gjøre følgende for å forberede Norge:

  • Ta sikkerhet på alvor: Forstå at samfunnet ikke lenger kan være så åpent og bygge opp forsvaret raskere.
  • Kutt byråkratiet: Fremskynde anskaffelsesprosesser, som nye uniformer, og tenke mer effektivt.
  • Konkret informasjon: Gi bedre og klarere informasjon til næringslivet og befolkningen om hva de skal gjøre, utover generelle krav om egenberedskap.
  • Prioritere beredskap i kommunene: Sikre økonomi og fulltidsstillinger for beredskap i kommunene, som ofte havner nederst på listen.
  • Handle raskere: Myndighetene må tilpasse seg et stadig endret og presserende trusselbilde.
  • Bygge tillit: Myndighetene må agere i tråd med alvoret i situasjonen, ellers vil befolkningen miste tilliten.

Hva næringslivet konkret kan gjøre:

  • Egenberedskap: Bedrifter må ha egne beredskapsplaner og utstyr.
  • Vann og mat: Sørge for tilstrekkelig forsyning av vann og mat til ansatte.
  • Strømaggregater: Sikre nødstrøm for kritisk drift.
  • Hvileplasser: Etablere fasiliteter for hvile og opphold dersom ansatte ikke kan dra hjem.
  • Nettverk: Kjenne til nabovirksomhetenes styrker og farer. Har nabovirksomheten industrivern? Etabler gode nettverk for samarbeid i en krise, men gjør det i fredstid!
  • Informasjonsdeling: Nød- og beredskapsaktørene det være seg brannvesen, helse, politi, Heimevernet, Sivilforsvaret, industrivernet, de frivillige som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Sanitetskvinnene, Radio Relæ Liga, Norske redningshunder må kontakte hverandre, bli kjent og diskutere egen sikkerhet, beredskap og sårbarheter, for å skape en felles forståelse.

 

Hva innbyggerne kan gjøre:

  • Egenberedskap: Ha en grunnleggende egenberedskap med tanke på vann, mat, varme og kommunikasjon.
  • Lokal nettverksbygging: Skape bedre kontakt med naboer og lokalsamfunnet.
  • Lokale beredskapsmøter: Arranger lokale beredskapsmøter slik at nabolaget blir kjent med hverandre.
Powered by Labrador CMS