– Viktig å finne hverandre i forkant

Når ansiktene er kjente og informasjonen flyter, går alt raskere. Da gjør industrivern og nødetater hverandre gode når det gjelder som mest. Paramedisiner ved Oslo universitetssykehus, Erik Westnes, har et klart og tydelig budskap: Finn hverandre i forkant.

– Det er veldig mye lettere å komme raskt i gang når de som møtes kjenner hverandre fra før. Da slipper man de tunge avklaringene om ansvar, roller og ledelse som kan stjele tid i starten. Kunnskap om hverandre er avgjørende for å få i gang livreddende arbeid, sier Westnes.

Denne kjennskapen handler like mye om ansikter som uniformer, mener han.

– Når du ser et kjent ansikt, går skuldrene litt ned. Tillit etableres raskere og vi kommer kjappere i gang med innsatsen, sier Westnes.

Helse må tettere på

Samarbeidet stopper ikke ved porten eller ved brannbilen, presiserer Westnes.

– Hvis noen blir eksponert for et farlig stoff, er det ambulansetjenesten som «eier» pasienten. Da må helse vite hva stoffet er, og hva det betyr for behandling. Den informasjonsinnhentingen skjer best i fredstid, sier Westnes.

I en hendelse kan kritisk informasjon lett forsvinne i flere ledd.

– Selv om noe er sagt én gang er det ikke gitt at alle ute i feltet har fått det med seg. Gjenta budskapet og gi det ansikt til ansikt når det er mulig, sier Westnes.

Unngå at usikkerhet styrer innsatsen

I komplekse hendelser med farlige stoffer kan uklar risikoinformasjon føre til upresis reaksjon og feil ressursbruk. Spesialistrådgiver CBRNE i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Lars Tveiten, sier at virksomhetene må stole på sin egen lokalkunnskap. Uten lokal kunnskap kan innsats etableres for langt unna og forsinke samvirket.

– Virksomhetene kjenner konsekvenspotensialet best, men det kan være krevende å formidle uten at det oppfattes som verstefall hele veien.

Treffende forhåndsinformasjon gjør at nødetatene starter i riktig ende med riktig bemanning og rette kapasiteter. Det reduserer usikkerhet og gir raskere fremdrift, sier Tveiten, og peker på informasjonsgapet som kan oppstå i startfasen.

– Industrivernet går umiddelbart i innsats, og den som ringer inn kan være på vei inn i innsats. Det stiller krav til tillit begge veier og til mekanismer for å sikre at riktig informasjon faktisk når riktig mottaker.

Fagleder industrivern håndterer hendelsen med en gang den skjer, og skal stå skulder ved skulder med nødetatenes innsatsledere når de ankommer stedet. Noen ganger opplever innsatsledere fra nødetatene at fagleder industrivern tar mer ansvar enn det forventes.

– Nødetatene må være oppsøkende og bevisst gi tillit til fagleder industrivern som står nær hendelsen. Virksomheten kjenner egne barrierer, farer og trygg plassering, oppfordrer Tveiten.

Løft temaet til ledernivå

Arbeidet med samhandling må forankres i virksomhetens ledelse, mener direktør Knut Oscar Gilje i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

– Industrivernet trenger støtte fra lokal ledelse. Dette tar tid og må planlegges. Ledere må bruke nettverk, invitere brannvesenet på befaring, og vise at samhandling prioriteres, sier Knut Oscar Gilje.

Han peker på at industrivernets bistandsplikt og samvirke i lokalsamfunnet er et lederoppdrag i praksis, og trekker frem kommunale beredskapsråd som en lavterskel og effektiv arena.

– Der kan industri, nødetater og kommunen møtes jevnlig. Det gir felles situasjonsforståelse og mer realistiske forventninger til lokal beredskap, inkludert spesialisttjenester som røykdykking og kjemikaliedykking, sier Gilje.

Artikkelen er basert på episoden «Å finne hverandre i forkant» fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjons podcast Industrivernpodden. Episoden er en samtale mellom Erik Westnes, Lars Tveiten og Knut Oscar Gilje, ledet av podcast-redaktør og rådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Eivind Holm Nøttveit.

Du finner episoden og andre episoder i Industrivernpodden der du lytter til podcaster.