Selv om den teknologiske utviklingen går raskt, gjelder det å skynde seg langsomt, anbefaler Liv Dingsør i Digital Norway.
Selv om den teknologiske utviklingen går raskt, gjelder det å skynde seg langsomt, anbefaler Liv Dingsør i Digital Norway.

Tekniske ferdigheter er ikke nok for å møte fremtiden

Norske virksomheter må forberede seg på cyberangrep. Den teknologiske utviklingen går rasende fort og fremdeles får de færreste ansatte opplæring i digital sikkerhet. Virksomheter må drive mer opplæring for å møte fremtidens smarte maskiner som stadig tar over manuelle funksjoner.

Publisert Sist oppdatert

Ordforklaringer

ChatGPT: ChatGPT er en avansert tekstgenereringsmodell utviklet av OpenAI. Denne modellen er kjent for å kunne generere meningsfulle og naturlige setninger basert på et gitt input. En vanlig måte å bruke ChatGPT på er å gi modellen en setning eller et spørsmål, og la modellen generere en respons. Man kan også bruke modellen til å fullføre en setning eller en tekst, eller til å generere ny tekst basert på et gitt emne.

NorGPT: er Norges ChatGPT og utviklet av forskningssenteret NorwAI på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Deepfakes: «Deepfake» brukes som et samlebegrep på bilder, video og lyd fremstilt ved hjelp av kunstig intelligens. Typiske bruksområder er å bytte ut ansikter (tenk Snapchat-filter, men mer avansert) eller å lage syntetiske stemmer som til forveksling ligner personen de er kopiert fra.

Twin transition eller på norsk dobbel omstilling: Det betyr både grønn og digital omstilling.

IoT: «Internet of Things», på norsk «Tingenes internett» som er IKT-system hvor et stort antall fysiske enheter kommuniserer med hverandre og med internett. Enhetene i tingenes internett er typisk batteridrevet og koblet sammen med trådløs kommunikasjon. Tingenes internett er muliggjort av den raske utviklingen innen kommunikasjonsteknologi, sensorteknologi, batteriteknologi og kraftige små datamaskiner siden 1990-tallet.

Kilde: Digital Norway og Store norske leksikon

– Tekniske ferdigheter er ikke nok for å lykkes med datasikkerhet, sier Liv Dingsør i Digital Norway.
– Tekniske ferdigheter er ikke nok for å lykkes med datasikkerhet, sier Liv Dingsør i Digital Norway.

– Mange manuelle funksjoner kan og vil forenkles ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Digitale assistenter vil bli hverdagen til mange ansatte. Microsoft baker digitale assistenter, copiloter, inn i alle sine produkter og tjenester, sier Liv Dingsør, direktør i Digital Norway.

Dette vil ha store ringvirkninger inn i arbeidslivet, der vi må lære oss å jobbe og lede på nye måter, legger Dingsør til.

– Når tidkrevende prosesser nå kan automatiseres på nesten alle arbeidsområder, stiller det nye krav til hvordan vi skal jobbe. Det er få som sitter med fasiten på hvordan dette skal gjøres, så 2024 vil by på prøving, feiling og kunnskapsdeling, sier Dingsør.

Selv om den teknologiske utviklingen går raskt, gjelder det å skynde seg langsomt, anbefaler Dingsør.

– De digitale assistentene kan ikke trylle, og er fortsatt avhengige av både motiverte ansatte og gode bedriftsdata. Jeg håper at disse nye verktøyene kan gi flere motivasjon til å få orden i egne data, og jobbe mer systematisk med datakvalitet. Kanskje kan dette også gi en nødvendig fart på datadeling her til lands? etterspør hun.

Norske språkmodeller

Mange av de mest brukte KI-verktøyene som brukes i dag er utviklet i engelskspråklige land.

– Fordi disse i hovedsak er trent på amerikanske data, er verktøy som ChatGPT foreløpig mindre egnet til å løse særegne «norske problemer», med alt det innebærer av uttrykk, referanser, verdier og kulturell sammenheng, sier Dingsør.

For eksempel er det ikke sikkert at en amerikansk-utviklet språkmodell tar hensyn til norske lover og reguleringer i møte med arbeidsrettslige spørsmål. Dette er imidlertid ting som for eksempel NorGPT, utviklet av forskningssenteret NorwAI på NTNU, kan ta høyde for.

Hun følger nå spent med på utviklingen innenfor norske språkmodeller:

– Det er en satsning som potensielt kan styrke Norges posisjon innen teknologiutvikling. Samtidig er det av nasjonal interesse å ha kontroll på egen infrastruktur, understreker Dingsør.

Tillit og behovet for regulering

Kunstig intelligens og digital teknologi er ikke et totalt lovløst landskap. Det finnes en rekke norske og europeiske lover som alle, inkludert virksomheter, må forholde seg til. Deriblant GDPR, arbeidsmiljøloven og åndsverkloven. Samtidig skal en hel rekke nye europeiske forordninger bidra til å gjøre bruken av data og KI så trygt som mulig. Dingsør nevner AI Act, Data Act, Data Liability Act og Data Governance Act.

– Ansvaret ligger ikke bare hos myndighetene. Også virksomhetene må sørge for at de gjør sitt for tillitsverdig teknologi. Virksomheter vil ha alt å vinne på å jobbe med transparens og pålitelighet i møte med kunstig intelligens, Brukere skal ikke bare kunne stole på teknologien, men også tjenester og produkter som baserer seg på disse, mener Dingsør.

Særlig gjelder dette kunstig intelligens og «black box»-systemer, som er vanskelige å forklare og forstå.

Cybersikkerhet

Hver eneste uke utsettes norske virksomheter og organisasjoner for hundrevis av cyberangrep, og i takt med den teknologiske utviklingen blir også angrepene mer sofistikerte og uforutsigbare.

Samtidig viser en fersk undersøkelse fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) at kun én av fire nordmenn oppgir å ha mottatt organisert opplæring i digital sikkerhet de siste årene.

Digital Norway arrangerer i år kampanjen «Hele Norge Øver» sammen NHO, DNB og DNV. Se mer informasjon om øvelsen: I 2024 skal hele landet øve på digital sikkerhet: – En gavepakke til norske bedrifter

– Virksomheter over hele landet får kjenne på kroppen hvordan det er å bli angrepet – og hva de må ha på plass dersom uhellet er ute, sier Dingsør.

– Deepfakes og manipulert innhold er ikke forbeholdt eksperter og hackere. Generativ KI gjør det enklere for alle å bruke god teknologi til onde formål. Legg til at absolutt alle kan være et mål, uavhengig om du er en liten underleverandør, en offentlig etat eller et internasjonalt konsern, sier Dingsør.

Det digitale, grønne skiftet

Da regjeringen inviterte til innspillsmøte for en ny nasjonal digitaliseringsstrategi høsten 2023, dro flere sentrale stemmer og konsernledere frem behovet for tiltak som understøtter den doble omstillingen – også kalt twin transition. I praksis handler dette om sammenhengen mellom det grønne og det digitale skiftet – og om hvordan digital teknologi er helt nødvendig for å nå fremtidens klimamål.

– I det siste har vi sett hvordan toneangivende aktører ser mot digitalisering for å sette fart på grønn omstilling. Det er tydelig i byggebransjen, som løser klimautfordringer med bedre bruk av data og bruker KI for mer effektiv utnyttelse av byggematerialer. De samme trendene er også synlige i landbrukssektoren, transport og maritim sektor, sier Dingsør.

Sirkulærøkonomi ble løftet fram som et av regjeringens hovedverktøy i Hurdalsplattformen – samtidig som EU har innført en rekke nye reguleringer som også vil treffe norske virksomheter.

– Data og datasamarbeid spiller en nøkkelrolle i sirkulærøkonomien, og er avgjørende for om vi skal klare å maksimere bruken av ressurser samtidig som vi minimerer avfall og utspill – samt utvikle mer effektive og bærekraftige metoder for produksjon og distribusjon. Her har norsk næringsliv enorme oppgaver foran seg de neste årene, sier Dingsør.

– Med Apples inntog i virtual reality-markedet kan vi se nye måter for næringslivet og industrien å bruke virtuell virkelighet. Selv om kvantedatamaskiner fortsatt er i en eksperimentell fase, vil deres potensial gradvis bli mer synlig i løpet av året, sier Liv Dingsør.

En konsekvens av alle disse raske endringene, er at vi må tenke annerledes rundt kompetanse hos både ansatte og ledere, mener hun.

Rivende utvikling på maskinvare

– I 2024 kan vi også forvente betydelige fremskritt innen maskinvareteknologi, drevet av en kombinasjon av 5G-teknologi, spesialisert chip-utvikling, avansert robotikk, utvidet bruk av virtuell virkelighet i næringslivet, og kontinuerlige innovasjoner innen kvantedatamaskiner, sier Dingsør.

– Med økt bruk av kunstig intelligens i farta, der avansert prosessering skjer i skyen samtidig som svarene forventes umiddelbart, vil behovet for 5G blir enda mer tydelig på mange områder – ikke minst i kombinasjon med nye muligheter innen IoT, sier Dingsør.

Samtidig tilspisser den globale konkurransen seg om å utvikle energieffektive og kraftige datachips for å møte kraftig økende KI-behov, og robotikk blir mer stadig mer autonomt og allsidig.

– Med Apples inntog i virtual reality-markedet kan vi dessuten se nye måter for næringslivet og industrien å bruke virtuell virkelighet. Selv om kvantedatamaskiner fortsatt er i en eksperimentell fase, vil deres potensial gradvis bli mer synlig i løpet av året, sier Dingsør.

Kreativ og kritisk tenkning

Digital Norway

Digital Norway er en non-profit startet i 2017 av 15 næringslivsaktører for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv, med et spesielt fokus på små og mellomstore bedrifter.

Digital Norway eies av 18 aktører:

  • Kongsbergsgruppen
  • DNB
  • Equinor
  • Næringslivets Hovedorganisasjon
  • NRK
  • Sintef
  • Telenor
  • Ruter
  • Avinor
  • Statens vegvesen
  • Det norske Veritas
  • BaneNor
  • Gard
  • posten
  • Å Energi
  • Statntet
  • Kommunal- og distriktsdepartmentet
  • Statsbygg

En konsekvens av alle disse raske endringene, er at vi må tenke annerledes rundt kompetanse hos både ansatte og ledere, mener Dingsør.

Hun viser til Future of Jobs 2023-rapporten fra World Economic Forum, der det kommer fram at 44 prosent av kjernekunnskapene til arbeidere har endret seg mellom i dag og 2027.

– Det vi ser er at det ikke nødvendigvis er de tradisjonelle og tekniske ferdighetene som vil bli mest etterspurt i de kommende årene, men såkalte soft skills – altså myke ferdigheter, sier Dingsør.

I møte med anvendt kunstig intelligens vil for eksempel fremtidens arbeidere i langt større grad bli vektlagt basert på hvor gode de er på kreativ og kritisk tenkning, tilpasningsevne, problemløsning og teamarbeid.

– Slike myke ferdigheter kan bidra til å bygge broer mellom det menneskelige og det teknologiske, på områder som maskiner ikke kan etterligne, sier Dingsør.

Dette er personlige egenskaper og sosiale ferdigheter som både påvirker hvordan vi samarbeider med andre, men også hvordan vi klarer å ta i bruk og utfordre ny teknologi som dukker opp.

– Her bør norske virksomheter spørre seg selv om de virkelig har kulturen og kompetansen som kreves for å utnytte alle de nye mulighetene, oppfordrer Dingsør.

Tillit og kompetanse

I en verden der maskiner bare blir mer og mer dyktige for hver dag som går, vil menneskelig innsikt være avgjørende.

Dette stiller også nye krav til ledere, sier Dingsør – og peker spesielt på viktigheten av tillit også her:

– Ledere må blant annet gi mer autonomi og tillit til ansatte, og støtte dem i å ta beslutninger og løse utfordringer på egen hånd. De ansatte må ikke bare stole på deg som leder, men du må også stole på dem – spesielt de som er tettest på der hvor endringene faktisk skjer, sier Dingsør.

– Det er først da man klarer å skape den nødvendige tryggheten som gjerne kreves for å kunne gjøre en god jobb i et stadig skiftende forretningsmiljø – der man tvinges til å agere langt raskere enn tidligere.

Men hvordan skal man klare å være fleksibel nok til å reagere på uforutsette og ofte teknologidrevne endringer i arbeidsmiljøet – samtidig som man opprettholder en klar visjon?

– Da gjelder det å være både fleksibel, nysgjerrig og kunnskapssøkende. Det er ikke uten grunn at World Economic Forum det siste året har oppjustert den anbefalte ukentlige tiden brukt på læring fra 30 minutter til 5 timer i uka, sier Dingsør og avslutter:

– Og dette bør definitivt gjelde både for ansatte og ledere.

Powered by Labrador CMS