– Mangler systemer for rask mobilisering av ekstra kapasitet når kriser oppstår
Mobiliseringsevne er noe annet enn totalberedskap – og nettopp derfor trenger Norge et eget surge capacity-konsept.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens holdninger.
Pandemien avdekket en sårbarhet som fortsatt preger norsk beredskap: Vi mangler systemer for rask mobilisering av ekstra kapasitet når kriser oppstår. Dette gjelder ikke bare helsepersonell og medisinsk utstyr, men også logistikk, ledelseskapasitet og evnen til å omprioritere innsats i en akutt situasjon. Krigene i Ukraina og Midtøsten, og det skjerpede trusselbildet i Europa gjør dette til et presserende spørsmål.
Internasjonalt omtales dette som «surge capacity» – evnen til å øke kapasiteten raskt og midlertidig, på tvers av sektorer og funksjoner.
Ikke det samme som totalberedskap
Det er avgjørende å forstå at surge capacity ikke er det samme som totalberedskap.
Der totalberedskap favner hele samfunnets evne til å forebygge, forberede, håndtere og gjenopprette etter kriser – basert på forutsigbar dimensjonering og ansvarlig sektorinndeling – handler surge capacity om det ekstraordinære: evnen til å hente ut, samordne og sette inn mer kapasitet enn det systemet normalt er dimensjonert for. Det er reservegiret, ikke grunnmotoren.
Fra begrep til konsept
Det ble tatt et initiativ til å løfte frem behovet for et norsk surge capacity-begrep. Først ble hvordan begrepet brukes internasjonalt, i forsvar, helse og samfunnssikkerhet gjennomgått.
Deretter ble fagpersoner og praktikere invitert til en åpen, digital Delphi-prosess via LinkedIn – en plattform hvor over 450 relevante fagfolk følger Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse
Gjennom to runder med diskusjon og avstemning ble det foreslått flere norske begreper: skaleringskapasitet, kapasitetsøkningsevne, kraftsamlingsevne – og mobiliseringsevne. Sistnevnte fikk klart flest stemmer, og ble vurdert som det mest intuitive og handlingsorienterte alternativet.
Stor takk til Cristopher Olson som lanserte forslaget!
Mobiliseringsevne fanger både evnen til å samle ressurser, sette dem i sving og gjøre det raskt – med tydelig retning og koordinering. Det er et intuitivt og gjenkjennelig begrep som lar seg anvende på tvers av sektorer, og det åpner for videre konseptualisering og operasjonalisering i norsk beredskapsarbeid.
Hvorfor mobiliseringsevne må utvikles som eget konsept
Mangelen på surge capacity er mer enn et språkproblem – det er en strukturell svakhet. Totalberedskapen gir oss et rammeverk og en plan. Men uten mobiliseringsevne mangler vi evnen til å omsette planene til ekstraordinær handling når systemet blir overbelastet.
I dag finnes det ingen nasjonal tilnærming til mobiliseringsevne. Vi mangler:
- Felles begrepsforståelse i lovverk og planverk
- Øvingsopplegg som inkluderer kapasitetsøkning, ikke bare koordinering
- Ordninger og registre for rask tilgang til ekstra personell og materiell
- Digitale løsninger for oversikt og ressursstyring i sanntid
Kapasitetsknapphet oppstår raskt i sammensatte kriser der flere sektorer rammes samtidig. Da holder det ikke med god koordinering alene – vi må ha konkrete mekanismer for å skalere opp innsatsen raskt og treffsikkert.
Mobiliseringsevne må derfor utvikles som et selvstendig konsept innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ikke nok å vite hva som må gjøres – vi må også være i stand til å gjøre det, selv når det ordinære systemet ikke strekker til.
Kommentaren ble først publisert på forfatterens LinkedIn-profil. Kommentaren er gjengitt med tillatelse.
