– Må ta strategiske valg for å styrke vår motstandsdyktighet

Under foredraget «Globale verdikjeder – Totalforsvaret og verden» under Norsk Totalforsvarsforum sin Sårbarhetskonferanse 23. september roste sikkerhetsdirektør i Yara, Aleksander Jankov utredningskraften til det offentlige Norge.

– I Totalberedskapsmeldingen står det at kun gjennom et motstandsdyktig og utholdende sivilsamfunn kan Norge motstå et mer akutt og komplisert trusselbilde. Selv om det legges ned mye arbeid med å systematisere beredskapsarbeidet, mener jeg likevel at Norge har mer å gå på, sa Aleksander Jankov, sikkerhetsdirektør i YARA.

Jankov tegnet et mørkt bilde der norsk matvareproduksjon er sårbar uten tilgang på gjødsel og kjemikaliene som skal til for å lage gjødsel.

– Produksjonsprosessen ved fabrikken i Norge er ikke fleksibel. Uten råvarer stanser produksjon og Norge har ingen strategiske lagre av fosfat. Uten nitrogen og fosfat får vi et hurtig fall i produksjonsvolum i landbruket. Fisk trekkes ofte frem som redningen i Norge, men fiskefôr er avhengig av soya som igjen er avhengig av nitrogengjødsel for å gro. Derfor er det nesten helt sikkert at militær konflikt med naboland vil få konsekvenser for matsikkerhet og selvforsyningen i Norge. Krigen i Europa har gitt oss tydelige hint om hva som kan treffe oss, sier Jankov, og påpeker at verdikjeder som strekker seg over hele kloden stiller store krav til organisasjonen og dens evne til å identifisere trusler og muligheter. 

Mat som våpen 

Ukraina står for cirka fire prosent av verdens globale hveteproduksjonen. Produksjonen har blitt redusert med krigen som har rast i Ukraina siden 2021, men avlingene har blitt redusert siden 2014 da Russland annekterte Krimhalvøya fra Ukraina.

– Tidligere i dag hadde jeg min daglige samtale med Yaras teamleder i Ukraina. Mange ganger har disse samtalene blitt gjennomført fra tilfluktsrom med flyalarmen i bakgrunnen. Yara er blitt direkte rammet av krigen og landbruket i Ukraina av de russiske invasjonsstyrkene. Det gjør sterkt inntrykk på en gammel soldat som meg. Effekten krigen har på landbruket i Ukraina og hvordan endring i gjødselmønsteret har preget matproduksjonen, er noe vi i Norge må lære av, sier Jankov.

Som en av verdens største produsenter av mineralgjødsel, med lange, komplekse og sårbare verdikjeder, spiller Yara en stor rolle for matsikkerhet og industriell beredskap, både i Norge og globalt.

– Verden preges av økende usikkerhet, proteksjonisme og konflikt. For å unngå hungersnød, må Norge ta strategiske valg for å styrke sin motstandsdyktighet og selvbestemmelse. Norske virksomheter og myndigheter må ta strategiske valg nå for å sikre vår egen selvbestemmelse og integritet. For å få til det må det mye tettere samarbeid til mellom næringslivet og myndighetene, sier Jankov.

Yara i en urolig verden 

Russernes krig mot Ukraina skaper ubalanse i Europa, undergraver europeisk industri og matproduksjon, og gir Russland enorme ekstrainntekter ved sitt salg av gass som finansierer krigsmaskinen, mener Jankov.,

– Yara er også utsatt for ytre innblanding, inkludert russisk aktivisme som forsøker å så splid i Europa. Selskapet navigerer i et krevende globalt landskap. Vi befinner oss nå i en situasjon hvor vi ikke helt vet hvor vi kan stole på våre nærmeste allierte. USA bruker globale avhengigheter som våpen også mot de som skal være deres venner. Dette fører til polariserte samfunn, proteksjonisme og undergraver internasjonalt samarbeid og handel. Yaras verdikjeder er sårbare for manglende leveranser av råvarer, som igjen kan ha innvirkning på livene til millioner, sier Jankov.

Han legger til at ammoniakk hos Yara også anvendes i produksjon i andre viktige produkter som insulin og AdBlue som dieselverktøy må ha for å kunne kjøre

– Yara trenger tilstrekkelig ammoniakk, men vi trenger også velfungerende institusjoner og et effektivt næringsliv, presiserer Jankov.

Dugnad fra flere aktører 

Utfordringen vi står i krever nasjonal samhandling på tvers av sektorer og virksomheter og mellom det private næringsliv og det offentlige. Det offentlige må sørge for mekanismer og reguleringer som sikrer nasjonal beredskap, mener Jankov. 

– Næringslivet må kjenne ansvaret, og følge opp myndighetenes krav og forventninger. Vi må sørge for mekanismer som sikrer at samfunnskritisk industri har vilkår som gjør at de greier å opprettholde produksjon også i krisetider. 

Han mener vi må gjøre verdikjedene for mat mest mulig uavhengige av Russland, og at vi må få på plass avtaleverk som sikrer de nasjonale verdikjedene våre.

– Nasjonale kriser må også basere seg på et element av dugnad fra forskjellige aktører. Yara ønsker å bidra, men det er ikke mulig å bidra meningsfylt i en krise hvis det innebærer et underskudd i fred. Vi må derfor ta en debatt om forholdet mellom næringsinteresser og nasjonale behov, oppfordrer Jankov.

Å dekke råvarebehovet for samfunnskritisk industri bør være en nasjonal prioritet da det bidrar til nasjonal motstandskraft. I Norge har vi energikrevende industri med mye kompetanse som fort kan gå tapt dersom tilgangen til råvarer uteblir, påpeker Jankov. 

– Den som kontrollerer hele kjeder, vil trolig få stor makt i løpet av neste generasjon, mener Jankov, og sier at Kinas strategi har lenge vært verdikjedekontroll fra gruver og prosessering helt til forbruker.

–Hva trenger samfunnet for å fungere? Hvilke verdikjeder er dette avhengig av? Hvordan skal vi klare oss når vi får et bortfall og hvor lenge er samfunnet forberedt på å føre krig? Spør Jankov.

Næringsliv og myndigheter må samarbeide 

– Gitt handlingsmønsteret til våre nærmeste allierte, vår kunnskap til hvordan Russland og Kina posisjonerer seg for å endre på den internasjonale regelbaserte verdensordenen, tenker jeg det er på tide å ta kontroll på de verdikjedene vi i industrien og næringslivet mener er vesentlig for nasjonal overlevelse, sier Jankov.

Til det mener han det kreves integrert og tydelig samarbeid mellom næringsliv, akademia, statsforvaltning med et bredt og robust politisk mandat.

– Når vi snakker om tett integrering mellom næringslivet og det offentlige i norsk totalberedskap, må vi slutte å diskutere om næringslivet kan få tilgang til sikkerhetsklarert informasjon. Det bør være enkelt å legge til rette for. Myndighetene har bedre situasjonsforståelse om trusler mot Norge, samfunnet og næringslivet enn vi selv har muligheten til å ha på grunn av omfanget av kilder og analysekapasitet som myndighetene har tilgang på og mulighet til å bruke. Næringslivet trenger oversikt over trusselbildet og dette bør være mellom de forskjellige delene av næringslivet og myndighetene, sier Jankov.

Næringslivsaktører som Yara ønsker å være godt forberedt for å møte beredskapskrav, men ofte møtes de med argumenter om at de ikke kan få tilgang på sikkerhetsgradert informasjon fordi de ikke er underlagt sikkerhetsloven, hevder Jankov.

– Det er en administrativ barriere som burde vurderes avviklet i situasjoner som krever det. Det bør være i myndighetenes interesse at relevante næringsaktører er best mulig forberedt i krisesituasjon og da vil det å gjøre informasjon tilgjengelig gi næringslivet mulighet til å kunne ta informerte beslutninger om investeringer og annen utvikling innen beredskap og sikkerhet, mener Jankov.

– Vi må ta stegene mot en samhandlingsreform der felles og koordinert forståelse for roller, ansvar og myndighet i forberedelser til å håndtere kriser og krig her hjemme. Da trenger vi gjensidig tillit, kunnskap og en dose godt gammeldags hardt arbeid. Vi må organisere oss slik at vi kan hurtigst mulig gjenopprette drift, oppfordrer Jankov.

Verden preges av mer usikkerhet, mer proteksjonisme og mer konflikt. Når klimaendringer og krig går hånd i hånd er balansen sårbar, og veien til katastrofe kort, advarer Jankov.

– Det angår norske bedrifter, det angår norske myndigheter, det angår oss. Det er opp til oss å handle.