– Næringslivet må la seg representere

Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Aarsæther, mener at næringslivet må la seg representere i sentrale organer, spesielt i Sentralt totalforsvarsforum (STF).

– Forsvaret, ved generalløytnant Ingrid M. Gjerde, og DSB har sett på hvordan vi kan åpne Sentral totalforsvarsforum, som er det øverste samarbeidsforumet mellom forsvaret og det sivile. Vi vil ta inn næringslivet der som observatør, sa Aarsæther, under Norsk TotalforsvarsForums sin Totalforsvarskonferanse 16. mars.

Ber næringslivet ta ansvar

DSB-direktør Aarsæther mener det ligger det en implisitt forventning om at disse store organisasjonene, som Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Virke, må spille en nøkkelrolle i å samle næringslivet.

– Dette understreker behovet for at organisasjoner som NHO og Virke må være mer aktive i å samle og representere sine medlemmer, slik at det finnes en tydelig og samlet stemme, mener Aarsæther.

Hun mener et avgjørende punkt er å bygge tillit slik at bedrifter tør å dele sensitiv informasjon.

– Virksomhetene må få tillit til at en representant kan håndtere bedriftshemmelig informasjon. Hvis det virkelig gjelder, kan vi ikke være uenige om representantskap, advarte DSB-direktøren både næringslivsorganisasjonene og myndighetene.

Arbeidet med å få på plass representasjon og tillit må gjøres på forhånd, understreker Aarsæther.

– Det beste er om næringslivet selv sier at de lar seg representere av denne personen eller funksjonen i Sentralt totalforsvarsforum, sier Aarsæther.

Næringslivet kritisk element

Norge står overfor et økende sikkerhetsbehov, og mens beredskapen i befolkningen styrkes, mener Aarsæther at næringslivet er et kritisk element i totalforsvaret som trenger mer oppmerksomhet.

– Det store spørsmålet fra næringslivet er: «Hva er min rolle?». Næringslivet må finne ut hvordan bedrifter kan forberede seg på krise og krig, og hvilken rolle de har i et samlet forsvar av landet, understreker Aarsæther.

Hun mener at utfordringen er at mange i næringslivet ikke fullt ut ser sin egen betydning.

– Næringslivet er en del av totalforsvaret. De er med og leverer til Norges sikkerhet og er ikke bare en enkelttjeneste som står alene, sa Aarsæther.

– Fokuser på næringslivet

Aarsæther ber den påtroppende nye direktøren i DSB, Lars Jacob Hiim, om å prioritere arbeidet med næringslivet. For et samlet næringslivet er veien mot et sterkere totalforsvar, mener hun.

– Det er masse oppgaver som ligger i å lytte til de mange stemmene i næringslivet, sa hun, og mente hun gjorde en feil gjennom årene som direktør ved å rette altfor lite oppmerksomhet på næringslivet.

Dette strategiske valget om å få opp individenes egenberedskap har, ifølge Aarsæther, medført at næringslivet ikke har fått like mye oppmerksomhet.

Forberedelse for krisetider: Mer enn bare varer

Hva betyr det for næringslivet å forberede seg på krise og krig? Det handler ikke bare om å ha tilstrekkelige lagre, men om en dypere forståelse av egen funksjon i et større nasjonalt sikkerhetsbilde, sa Aarsæther.

– Næringslivet må med i Sentral totalforsvarsforum for de skal levere viktige varer til samfunnet. Bedrifter må ta ansvar for sine egne leverandørkjeder, også de mindre synlige leddene. Å skjønne at de er en del av totalforsvaret er kjernen i denne forberedelsen, sier Aarsæther.

– Vår beskjed til både næringsliv og kommuner er at de må gjøre det de alltid har gjort, bare under mye trangere betingelser om det blir en krig eller om det blir noe som ligner en krig, sa Aarsæther.

DSB utarbeider nå en del oppskrifter til kommunene som kommer ut i juni om hvordan beredskapsarbeid skal gjøres.

– Vi har allerede publisert en rekke øvelser som kommuneledelsen kan begynne å øve på. Hvis kommuner får øvd på problemstillingene, blir de tryggere. Tryggheten må økes blant kommunale ledere, sier Aarsæther.

Få oversikt

Hun oppfordrer kommunene til å begynne med å lage en oversikt over hvem det er som jobber i kommunen og hvilke tilleggsverv de har.

– Hvem ville ha blitt innkalt til for eksempel Forsvaret og Sivilforsvaret i en krigssituasjon? Hva hvis lederen på sykehuset også er lederen i det lokale Røde Kors, er det en styrke eller et problem? Alle disse tingene skal gås gjennom i totalforsvarsåret 2026, sa Aarsæther.

Hun ber kommunene også se på størrelsen, og at små kommuner er langt mer sårbare enn større kommuner.

– Jeg tror kommunene vil si at de ikke kan fortsette med alt de gjør i dag under en krisesituasjon. Men det å få vissheten om det, er jo starten på å lage beredskapsplaner og risikoanalyser. Vi må se hva vi kan gjøre noe med og vi ikke kan gjøre noe med, oppfordret Aarsæther.