Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Elisabeth Aarsæther.

Nøkkelen til effektiv krisehåndtering: Læring fra kriser

Samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv har vist seg å være avgjørende i håndteringen av kriser, som pandemien vi har opplevd. Det sa Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Publisert Sist oppdatert

Syv punkter

Direktør Elisabeth Aarsæther nevnte syv punkter som regjeringen har prioritert for å styrke og sikre beredskapen i Norge. Disse punktene står i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig:

Syv strategiske prioriteringer for regjeringens arbeid med sikkerhet og beredskap Regjeringen skal: 

  1. Sikre bosetting, god grunnberedskap og levende lokalsamfunn i hele landet. 
  2. Utnytte samfunnets samlede ressurser bedre i forebygging og krisehåndtering, herunder involvere næringsliv og frivillige i beredskapsarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt. 
  3. Styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og strategisk viktige virksomheter, naturressurser, eiendom og verdier. 
  4. Styrke motstandskraften i befolkningen og bevare høy grad av tillit i samfunnet. 
  5. Styrke forsyningssikkerheten, herunder matsikkerheten. 
  6. Sikre tettere samarbeid mellom sivile sektorer og forsvarssektoren.
  7. Styrke sivil evne til å understøtte alliert militær innsats i rammen av NATO og gjennom styrket nordisk og europeisk beredskapssamarbeid.

Direktøren i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) holdt et innlegg under Verdikonferansen 2025 som ble arrangert 16. januar av Norsk TotalforsvarsForum (NTF). Konferansen bar overskriften «Hvordan ivareta befolkningen i krise og krig?».

– Samarbeidet mellom næringslivet og myndighetene må bli mye lettere. Dette er en viktig erkjennelse, spesielt når man ser på hvordan ulike aktører kan bidra til å opprettholde samfunnets stabilitet i utfordrende tider, sa Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og understreket behovet for å integrere næringslivets ressurser og kompetanse i offentlig beredskapsarbeid.

Aarsæther snakket om erfaringene under korona-pandemien for noen år siden da hotellene stod tomme fordi myndighetene hadde stengt innreise til Norge. Myndighetene inngikk da samarbeidsavtaler med noen av de tomme hotellene for å bruke de som karantenehotell. Aarsæther mente dette var et godt eksempel på samarbeid mellom myndigheter og privat næringsliv i en krise og kan være en lærdom til fremtiden hvordan disse kan få til ting sammen når det røyner på.

 

Tillit som fundament

En annen sentral del av Aarsæthers foredrag handlet om tillit.

– Skal vi ha et forsprang mot fienden, så må det være tillit i det små. Befolkningen må ha tillit til myndighetene og deres håndtering av kriser. Tillit er ikke bare en følelse, det er en nødvendighet for å kunne mobilisere samfunnet i krisesituasjoner, sa Aarsæther.

Hun mente pandemien har gitt myndighetene verdifulle erfaringer. 

– Vi klarte å beholde tryggheten i befolkningen ved de inngripende tiltakene som ble gjort under pandemien, noe som viser at effektive tiltak kan opprettholde stabilitet selv under press. Det er viktig å ta med seg disse lærdommene fra pandemien inn i fremtiden, slik at vi kan være bedre forberedt på lignende situasjoner, sa Aarsæther.

 

Må samle ressursene

DSB-direktøren mener at regjeringen i totalberedskapsmeldingen gir «nye signaler» om hvordan man kan samle ressurser for å stå imot fremtidige trusler. Dette innebærer en klarere strategi for hvordan næringslivet kan integreres i beredskapsplanleggingen, mener hun.

– Akkurat hvordan dette skal skje er usikkert, men jeg setter min lit til at Stortingets behandling av Totalberedskapsmeldingen skal vise veien, sier Aarsæther. 

Totalberedskapsmeldingen ble lagt frem fredag 10. januar av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Meldingen staker ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap. 

– Det er viktig at næringslivet slippes tettere inn på myndighetenes systemer for å kunne bidra med sine unike ressurser og ekspertise i krisesituasjoner. Det er mange store og proffe aktører i næringslivet og mange små og mellomstore virksomheter som også kan tingene sine, understrekte Aarsæther, og oppfordret til å etablere formelle kanaler for kommunikasjon og samarbeid for mellom myndighetene og næringslivet.

Direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther holdt et innlegg under Verdikonferansen 2025.

 

Utnyttelse av ressurser

– Erfaringen næringslivet tok med seg inn i pandemien var avgjørende for å håndtere situasjonen effektivt, minnet Aarsæther publikum i salen om.

Hun mente det ikke bare er statlige aktører som er innovative og finner løsninger for befolkningen.

– Myndigheter og næringsliv må jobbe sammen for å utnytte ressursene bedre. Dette kan inkludere deling av informasjon og erfaringer mellom offentlige og private aktører. Næringslivet har ofte tilgang til teknologi og innovasjoner som kan være avgjørende i krisesituasjoner, og ved å samarbeide kan vi oppnå en mer helhetlig tilnærming til beredskap, understreket Aarsæther.

 

Beredskapsråd som en løsning

Et konkret tiltak i Totalberedskapsmeldingen skal styrke samarbeidet, er forslaget om opprettelsen av beredskapsråd i alle kommuner. Disse rådene skal sikre at kommunene har oversikt over tilgjengelige ressurser og kontakter, inkludert samarbeid med politiet og militære styrker.

– Dette vil ikke bare forbedre krisehåndteringen, men også bidra til å bygge tillit mellom myndigheter og næringsliv, sa Aarsæther.

 

Samordning og samarbeid

Foredraget fremhevet også viktigheten av samordning mellom ulike aktører.

– Det er bedre at staten ser ting i sammenheng, noe som peker på behovet for en helhetlig tilnærming til samfunnssikkerhet. Dette inkluderer både offentlige og private aktører, som må samarbeide for å sikre en effektiv respons på kriser, sa Aarsæther.

Men hun la til at sektorprinsippet finnes i Norge og da kan det være krevende å «gi fra seg ansvaret».

– DSB er samordningsvirksomheten. Seks direktorat ble i sin tid slått sammen og vi har mange. DSB må jobbe mer sammen med andre aktører. I Norge har vi sektorprinsippet og det betyr at vi har våre sektorer å ta vare på. Da er det ikke lett å gi fra seg ansvar eller la andre komme inn og fortelle oss hva vi i DSB skal, sa Aarsæther.

– Men jeg gleder meg til å bli samordnet, og dette er ikke noe vi kan bestemme selv om vi skal eller ikke. Det tas nå store sjumilssteg i riktig retning å samordne beredskapsaktørene. Samvirke er viktig, sa Aarsæther.

 

Er befolkningen robuste?

Hun la vekt på DSBs egenberedskapskampanje og at folk må ta ansvar, forberede seg og bidra til fellesskapet i møte med utfordringer og potensielle kriser. Hun advarte mot å ta en passiv holdning og overlate til myndighetene og storsamfunnet å ordne opp.

– Vi er bare de vi er, og alle må bidra. Befolkningen må utvide hvem som er beredskapsvennen sin. Nordmenn vil helst ikke inkludere naboen sin som beredskapsvenn, men kanskje kan vi utvide den til flere familiemedlemmer? oppfordret Aarsæther.

Hun konkluderte med at den norske befolkningen er nokså robuste, at norske løsninger er ensbetydende med høy kvalitet, men at det er behov for en bevisstgjøring av mulig kommende kriser.

Tordenskiolds soldater

– Det er en liten økning i fødselstallene, men det vil ta 18 år før de som fødes nå er voksne. Det har ikke kommet særlig flere mennesker til Norge siden Totalberedskapskommisjonen med Harald Sunde la frem sine forslag i juni 2023, så vi må klare oss med den befolkningen vi har. Det er ikke sikkert at folk under en krise kan forlate arbeidsplassen sin dersom de er i privat næringsliv. Det kan være at det er best at de er der de er, sa Aarsæther.

Hun mente det er behov for en oversikt over ressursene.

– Vi må bli klar over hvilken rolle folk skal ha i en krise. Hva kan vi slutte å gjøre? Hva må vi gjøre? Spurte Aarsæther publikum.

 

Kommunale beredskapsråd må til

– Staten må se oppgavene som gjøres i sammenheng, sa Aarsæther.

Hun mente DSB må ha en oversikt og et overblikk over samfunnets beredskapsfaglige ressurser.

– DSB skal se helheten og få overblikket, men vi greier ikke å løse alle oppgaver. Vi trenger en rådsstruktur som samkjører alle aktørene i en kommune. Alle kommuner må ha beredskapsråd og aktørene må trenes og øves for å bli gode sammen, sa Aarsæther.

Powered by Labrador CMS