Spionasje i Europa: Nye ansikter og gamle motiver

Forskere fra Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) gransket spionsaker i Europa som har ført til en dom. Funnene peker på en virkelighet der spionasje ikke lenger er forbeholdt klassiske «insidere» og agenter, men stadig oftere involverer «hvermannsen» rekruttert via sosiale medier. Med Russland som den desidert største oppdragsgiveren, utfordrer rapporten etablerte sikkerhetstenkninger og avdekker overraskende trender i spionverdenen.

Analysen viser tydelig at Russland er den dominerende oppdragsgiveren, ansvarlig for omtrent halvparten av alle domfelte saker. Kina og Iran er også nevnt som betydelige aktører. De baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, skiller seg ut med flest domfellelser.

– Dette betyr ikke nødvendigvis mer spionasje, men heller en bevisst politikk i disse landene om transparens og å rettsforfølge spionsaker offentlig, i motsetning til enkelte andre land som kanskje håndterer slike saker diplomatisk eller i det skjulte, påpeker Anna Wagman Kåring, Fil.dr. i historie ved FOI.

Fra insider til «hvermannsen» 

Studien avdekker en mer variert profil av spioner enn den tradisjonelle forestillingen.

– Vi har bare fire kvinner i materialet vårt, noe som var litt overraskende, forteller kriminolog Anna Lioufas ved FOI.

Kvinnene var dessuten ofte medskyldige med menn. Forskerne spekulerer i mulige årsaker, som at kvinner kanskje ikke har samme tilgang til interessante stillinger i Europa, at rekrutterende makter har et gammeldags syn på kvinner, eller at kvinner lettere går under radaren.

Et annet overraskende funn var hvor mange som jobbet sammen.

– Vi ser at det er overraskende mange som samarbeider, bemerker Elina Elveborg Lindskog, Fil.dr. i sosiologi og forsker ved FOI.

Dette kan involvere familiemedlemmer, far og sønn eller ektefeller eller kolleger, i motsetning til den klassiske «ensomme ulv»-myten, ifølge forskerne.

Sårbarhetene overrasker

Forskerne fant at den tradisjonelle MICE-modellen fortsatt er svært relevant for å forstå spionenes motivasjon. Et bemerkelsesverdig og overraskende funn var imidlertid fraværet av alkohol-/narkotikamisbruk eller spillegjeld som signifikante sårbarheter blant de dømte spionene.

– Vi har ofte tenkt at dette er sårbarheter, men det var det ikke i disse tilfellene, sier Wagman Kåring.

Lindskog legger til at en mulig forklaring på dette er at rekrutterende makter foretrekker stabile personer.

Fra notatblokk til Telegram 

Den etterspurte informasjonen som spionene ønsket omfattet militære hemmeligheter (inkludert NATO-relatert), politiske beslutninger, kritisk infrastruktur som vann og elektrisitet, og industriell og teknisk forskning. Spionasje knyttet til krigen i Ukraina var også fremtredende.

– Innsamlingsmetodene er en blanding av gamle og nye. Tradisjonell rekruttering eksisterer fortsatt, men frivillig rekruttering, der personer selv tar kontakt, forekommer også. Fotografering av dokumenter og bygninger er den vanligste metoden for informasjonssamling, sier Anna Wagman Kåring, og legger til at kryptert kommunikasjon, «dead drops» og bruk av sosiale medier, som Telegram, for rekruttering og informasjonsdeling er også utbredt.