Ansvarlig innovasjon av norsk forsvarsindustri sikrer fremtiden
Norge har behov for et robust og troverdig forsvar. Løsningen finnes i et unikt og langvarig «trekantsamarbeid» mellom forskning, industri og forsvaret.
Dette såkalte «trekantsamarbeidet» er ikke nytt, men betydningen er mer fremtredende enn noen gang.
– Det tette samarbeidet mellom de tre aktørene har gjennom en mannsalder bidratt til å sikre at Forsvaret får det utstyret vi trenger på en effektiv måte, forklarte Ole Anders Øie, stabssjef og nestkommanderende ved Forsvarets Høgskole på Folkerettskonferansen.
Trekantsamarbeidet gir en unik mulighet til å sikre en felles forståelse av hvilken teknologi forsvaret trenger, og hvordan denne teknologien må utvikles og brukes.
– Folkerettens krav bidrar til å sikre at teknologien utvikles og brukes i tråd med verdiene vi er satt til å forsvare. Dette handler med andre ord både om effektivitet og legitimitet, sier Øie.
Den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen krever ikke bare økt satsing, men også et høyt tempo i forsvarsindustrien, understreket han.
– Norge krever økt satsing på militær teknologiutvikling og et høyt produksjonstempo, sier Øie.
Teknologi, verdier og folkerett
Den raske teknologiske utviklingen betyr at Forsvaret må kunne ta i bruk nye løsninger raskere. Samtidig, understreker Øie, at det er avgjørende å balansere operativ effekt med Norges grunnleggende verdier og folkerettslige forpliktelser.
– Om vi skal forsvare Norge i tråd med våre grunnleggende verdier, må vi også sikre at all utvikling og bruk av nye krigføringsmidler og metoder foregår i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Dette har direkte implikasjoner for forsvarsindustrien og all forskning og utvikling. Norge kan ikke bruke tid og ressurser på å utvikle krigføringsmidler som ikke vil være lovlige å bruke, mener Øie.
Tillit er en sentral byggekloss, og industrien er en viktig bidragsyter til denne tilliten, understreker Øie.
– Forsvaret må ha tillit til at norske våpen og utstyr er i stand til å brukes på en lovlig måte, og samfunnet må ha tillit til at Forsvaret opptrer i tråd med rettsstatens prinsipper, understreker Øie.
Effektive og etiske kapasiteter
I landskapet mellom innovasjon og etikk spiller Forsvarets Høgskole en sentral rolle. Skolen bidrar ikke bare til å styrke Forsvarets operative evne gjennom intern utdanning, men også til å øke kunnskapen om krigens folkerett i samfunnet ellers. Dette inkluderer totalforsvaret, hvor forsvarsindustrien er en nøkkelaktør.
– Derfor arbeider vi ved Forsvarets Høgskole også for å styrke forståelsen av krigens folkerett blant aktører i totalforsvaret og i samfunnet ellers, forklarer Øie.
Slike initiativer er avgjørende for å sikre en felles forståelse og tillit gjennom hele verdikjeden, fra idé til ferdig produkt fra norske virksomheter.
– Når forskning, industri og Forsvaret arbeider sammen med en felles forståelse av teknologiens muligheter og folkerettens krav, legges grunnlaget for et sterkere og mer ansvarlig forsvar for Norge. Det handler om å bygge kapasiteter som både er effektive og etisk forsvarlige, sier Øie.
Femte største eksportnæringen
«Trekantsamarbeidet» har formet industrien og den har plassert Norge som en avgjørende aktør på den globale sikkerhetsarenaen, og samarbeidet har løftet norsk forsvarsindustri til å bli en betydelig aktør internasjonalt.
– Forsvarsindustrien seilt opp som den femte største eksportnæringen i Norge, sier John-Mikal Størdal, tidligere administrerende direktør i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og direktør for NATO Science & Technology Organization (CSO).
Denne anerkjennelsen har ikke bare sikkerhetspolitisk betydning, men også en betydelig økonomisk innvirkning. Den norske forsvarsindustriens omsetning er mer enn tredoblet fra 2015 til 2025, og eksportere hele 80 prosent av produktene sine.
– Norge var den femte største leverandøren av militært materiell til USA i 2024. Og det er i stor grad takket være den såkalte trekantsamarbeidet, mener Størdal.
Innovasjon og myndighetsansvar
Trekantsamarbeidet har vært helt avgjørende for utviklingen av norsk forsvarsindustri, mener Størdal.
– Næringslivet er en sentral del av trekantsamarbeidet. Næringslivet skal jo skape verdi for aksjonærene. Denne verdidrivende mentaliteten er en viktig del av industriens deltakelse. I NATO-sammenheng legger man stor vekt på å beholde det teknologiske forspranget, noe som trekantsamarbeidet bidrar til, sier Størdal, og understreket modellens betydning.
Med innføringen av New Public Management-prinsipper på 1990-tallet måtte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og forsvarsindustrien tilpasse seg. Dette har skapt et miljø der næringslivet må være innovativt og konkurransedyktig for å skape verdi, forklarer Størdal.
– Forsvaret, via instanser som Forsvarsmateriell, bestiller nå fra en industri som må være i fronten av teknologisk utvikling. Denne dynamikken driver innovasjon og sikrer at Norge opprettholder et teknologisk forsprang, noe som er et stadig viktigere fokus i NATO. Behovet for å utvikle ting mye raskere er også en drivkraft for innovasjon i dagens situasjon, sier Størdal.
Menneskelig innblanding
– Aktørene som er involvert i trekantsamarbeidet, næringslivet, akademia og myndighetene, har en felles holdning og forpliktelse til å sikre at utviklingen av militært materiell og teknologi skjer på en etisk og folkerettslig forsvarlig måte. I NATO-sammenheng blir etikk tatt fram og, med rette, fokusert på, fordi det er det som skiller NATO- og partnerlandene på måten de lever på og de vi står opp imot, sier Størdal.
Det handler om å finne den rette balansen mellom militær nødvendighet for å sikre landet og humanitære prinsipper. Størdal understreker at dette ikke er en motsetning.
Han peker imidlertid på utfordringer knyttet til for eksempel autonom beslutningstaking og spør om menneskelig innblanding alltid er den beste løsningen særlig i pressede situasjoner.
– Det er en rørende tiltro til at bare mennesker er med i beslutningssløyfen, så blir alt bra. Men hvis en presset person, som sitter ved fronten, har vært utsatt for vold og ikke har sovet, skal ta en beslutning om liv og død – er det nødvendigvis bedre? Historisk har vi mennesker tatt ufattelige feilbeslutninger, sa Størdal.
Utfordringer og fremtidige trender
Fremover vil trekantsamarbeidet inkludere enda flere aktører fra akademia, andre forskningsinstitutter og den sivile industrien. Internasjonalt er det en økt investering i forsvar og sikkerhet og et sterkt søkelys på å styrke den teknologiske og industrielle basen i Europa, blant annet ved å lære av erfaringene fra Ukraina, mente Størdal.
– Samtidig er det en tendens til at makt forskyves mot store teknologiselskaper, som investerer enorme summer i forskning og utvikling, ofte utenfor direkte myndighetskontroll. Amazon, for eksempel, investerer mer i forskning og utvikling enn de fleste land, sa Størdal, og mente dette reiser nye spørsmål om hvordan man skal sikre etisk og folkerettslig forsvarlig utvikling i en globalisert industri.
– Forskningens sikkerhet og dilemmaene knyttet til informasjonsdeling i et teknologikappløp er sentrale temaer. Lovverk og reguleringer må tilpasses for å henge med i den raske teknologiske utviklingen, og finne en balanse som sikrer landet uten å gjøre det sårbart, oppfordret Størdal.