Hvordan sikrer vi at næringslivets rolle i forsvarssektoren er i tråd med folkeretten? Dette var blant spørsmålene som stod på agendaen da Røde Kors, Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskole inviterte til Folkerettskonferansen 2026 på Litteraturhuset i Oslo. Forsvarsminister Tore O. Sandvik fremhevet et tydelig budskap om næringslivets forpliktelser.

Understreker næringslivets ansvar i krig og våpeneksport

Folkerett og etikk må integreres fra starten for å etterleve Norges strenge regelverk og forpliktelser, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik, og gir klar beskjed til norsk forsvarsindustri: Dere har et avgjørende ansvar.

Publisert Sist oppdatert

Årets Folkerettskonferanse hadde tittelen «Når krigens folkerett møter næringslivet: ansvar og etterlevelse».

– Vi befinner oss nå i en brytningstid. Det er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, det er faktisk farlig nå. Vi forbereder oss på at situasjonen vedvarer og kan forverres, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik under åpningen av konferansen.

Han pekte på den formidable teknologiske utviklingen, spesielt innen kunstig intelligens og autonome våpen, som skaper helt nye etiske og rettslige dilemmaer i krigføring.

– Erfaringene fra Ukraina viser at det er nødvendig å være innovativ og ta i bruk moderne teknologi på slagmarka for å ha et effektivt forsvar, særlig hvis det er mot en motstander som har langt større ressurser, la Sandvik til.

 

Næringslivets ansvar og rolle

Ministeren fremhevet et tydelig budskap om næringslivets forpliktelser:

  • Egenansvar: Næringslivet og forsvarsindustrien har et egenansvar for å etterleve reglene knyttet til utvikling, anskaffelse og salg av våpen på en lovlig måte.

  • Regelverksetterlevelse: Næringslivet er selv ansvarlige for å overholde Norges strenge sanksjons- og eksportregelverk.

  • Tidlig vurdering: Næringslivet må ikke vente til et våpen eller en teknologi er ferdigutviklet før næringslivet vurderer de juridiske og etiske aspektene. Det er avgjørende å integrere juss og etikk tidlig, gjerne allerede i planleggings- og utviklingsfasen for ny teknologi og nye våpen.

– Samarbeidet mellom forsvaret, våpenindustrien og forskningsmiljøene er en styrke, men alle aktører må vurdere åpenheten rundt de rettslige kravene som gjelder, sa Sandvik.

 

Etiske dilemmaer og folkeretten

– Vi kan ikke unngå å oppfinne skadelig teknologi. Vi må forholde oss til at den finnes og gjøre det vi kan for å begrense skadefølgene og sikre gjensidig regulering, uttalte Sandvik.

Det skal være tabu å bryte folkeretten, understreket Sandvik.

– Selv om noen stater, som Russland, ikke overholder reglene, betyr det ikke at krigens folkerett mister betydningen sin for Norge. Reglene gjelder uavhengig av motpartens brudd, og statens plikt til å etterleve sine forpliktelser står fast, sa forsvarsministeren.

 

Ansvaret for etterlevelse hviler ikke bare på Forsvaret, men på alle aktører involvert i forskning, utvikling, anskaffelse, opplæring og bruk av våpen, understreket Grete Herlofson, generalsekretær i Norges Røde Kors.

Folkeretten en forutsetning for et godt forsvar

Utviklingen av ny teknologi stiller nye krav til hvordan samfunnet, og spesielt forsvarsindustrien, integrerer internasjonale regler i arbeidet sitt, mente Grete Herlofson, generalsekretær i Norges Røde Kors.

– Og midt i denne utviklingen må vi sørge for at økte investeringer i forsvar skjer i tråd med vedtatte regler i krig, og at anskaffelsestempoet sikrer at vi kan gjøre disse vurderingene underveis. Krigens folkerett er et sett av internasjonale regler som skal sikre et minimum av humanitet i væpnede konflikter. Den beskytter sivile, sårede og krigsfanger og forbyr våpen som forårsaker unødig lidelse eller ikke skiller mellom sivile og militære mål, sa Herlofson.

Krigens folkerett er ikke en begrensning, men en forutsetning for et godt og humant forsvar, sa Herlofsen.

– Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være når presset øker, og om å erkjenne at respekten for menneskeverdet ikke er en begrensning for et godt forsvar, tvert imot: Det er en forutsetning for det. Folkeretten er vårt fremste førstelinjeforsvar og er ikke til hinder for vår militære, sa Herlofson.

 

Næringslivets felles ansvar i en ny æra

Ansvaret for etterlevelse hviler ikke bare på Forsvaret, men på alle aktører involvert i forskning, utvikling, anskaffelse, opplæring og bruk av våpen, understreket Herlofsen.

– Dette inkluderer næringslivet og forsvarsindustrien. Det er et ansvar som vi alle deler fra forskning og utvikling til opplæring og bruk av nye våpen, sa Herlofson.

Det er en positiv utvikling at stadig flere i næringslivet viser interesse for hvordan krigens folkerett berører virksomheten deres, mente Herlofsen.

– Næringslivet er viktig for å sikre at utviklingen av nye våpen, som autonome systemer og KI, skjer i tråd med folkeretten fra første designfase. Ingen aktør kan løse disse utfordringene alene, og nettopp derfor så trenger vi møteplasser som denne konferansen, sa Herlofsen.

 

Begrensninger for fremtidens våpen

Historien har vist betydningen av klare forbud mot antipersonellminer og klasevåpen, som kan skade sivile lenge etter at krigen er over. Herlofsen fortalte om et nylig besøk til Laos og fikk høre at det fremdeles drepes mennesker av våpen som ble brukt under Vietnamkrigen i Laos for 50 år siden.

– Debatten om kunstig intelligens og autonome systemer må ikke kun handle om tekniske krav, men også om ansvar og praktisk etterlevelse av reglene. Regelverket må holde tritt med teknologien, slik at vi etablerer noen tydelige linjer for hvilke våpensystemer vi tillater og ikke tillater, sa Herlofsen, og oppfordret norske virksomheter som bidrar til krigsmateriell å komme på banen og bry seg om folkerett.

 

Genève-konvensjonene

Genèvekonvensjonene er et sett internasjonale avtaler som regulerer krigføring. Konvensjonene spiller en svært sentral rolle i internasjonal humanitærrett.

Alle stater har signert Genèvekonvensjonene, og er dermed forpliktet til å følge reglene.

Konvensjonene regulerer krigføring og setter begrensinger for hvilke våpen og metoder som lovlig kan benyttes. Reglene har til hensikt å beskytte de som ikke er en del av en væpnet konflikt, eller ikke lenger tar del i den.

Gjennom Genèvekonvensjonene har verdens stater blant annet forpliktet seg til: 

  • Å handle humant, selv i krig 

  • Å respektere det enkelte mennesket 

  • Å ta hånd om og pleie både egne og fiender 

  • Å forby tortur, masseutryddelse, å ta gisler, tilfeldig drap, deportasjoner og plyndring

I dag finnes det fire Genèvekonvensjoner og tre tilleggsprotokoller.

Kilde: Røde Kors

Artikkel 36. Nye våpen

Tilleggsprotokoll til Geneve-konvensjonene av 12-08-1949 hva angår beskyttelse av ofre for internasjonale væpnede konflikter (Protokoll I)

Ved studier, utvikling, anskaffelse eller godkjenning av et nytt våpen eller nye krigføringsmetoder eller -virkemidler, skal en kontraherende part være forpliktet til å avgjøre om bruken i sin alminnelighet eller i enkelte tilfeller, ville være forbudt i henhold til denne Protokoll eller til eventuelle andre folkerettsregler som gjelder for vedkommende kontraherende part.

Kilde: Lovdata

Sjefsjurist i Norges Røde Kors, Tobias Köhler, ser en mangel på engasjement fra næringslivet for folkerettopplæring, til tross for tilbud, og etterlyser større deltakelse fra alle typer selskaper i folkerettsdialogen.

Etterlyser bredere engasjement for folkeretten i næringslivet

Sjefsjurist i Norges Røde Kors, Tobias Köhler, uttrykker bekymring for at deler av næringslivet mangler interesse for å engasjere seg i folkeretten, særlig i en tid med rask teknologisk utvikling.

Köhler sa at selskaper, spesielt de som opererer internasjonalt, må forstå reglene for å unngå strafferettslig ansvar.

– Dette gjelder også vurderinger i henhold til artikkel 36 i Genèvekonvensjonene som forplikter statene til å vurdere lovligheten av nye våpen, midler eller metoder for krigføring etter folkeretten før de utvikles, anskaffes eller tas i bruk. Denne vurderingen skal sikre at nye militære teknologier er i samsvar med folkeretten i krig, understreket Köhler på Folkerettskonferansen.

 

Mennesket i sentrum av KI-utviklingen

Köhler advarte mot et ukritisk fokus på et «for høyt tempo» i utviklingen av ny militær teknologi, særlig innen kunstig intelligens (KI).

– Målet bør ikke bare være raskere, men bedre selv om det er en realitet gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi må også ta hensyn til de juridiske forpliktelser som er, sa han.

Köhler understreket at produksjonen av krigsmateriell må dreie seg om mer enn bare fart og etterlyste diskusjoner og debatt for å sikre at regler og forpliktelser etterleves slik at forsvarsindustrien unngår å gjøre dårlige beslutninger under tidspress.

Köhler sa at Røde Kors fremmer en «menneskesentrert tilnærming» til KI, der teknologien skal forbedre menneskelige beslutninger, ikke erstatte dem eller forsterke feil under press.

– Røde Kors ønsker at kunstig intelligens tjener menneskene og tar bedre beslutninger, sa Köhler, og understreket at det er i alles interesse at ulike aktører, engasjerer seg i å sikre etterlevelse av folkeretten.

 

Vil ha kontakt med industrien

– Vi har forsøkt å ha dialog med virksomhetene i forsvarsindustrien og tilbyr kurs i folkerett, fordi vi mener at det er viktig med en slik forståelse. Dette gjelder også for en ingeniør som er kjempegod på sitt fag, men som kanskje ikke har hørt om direkte deltakelse i fiendtligheter eller kjenner til reglene for hvordan det fungerer, sier Köhler.

Men norske virksomheter er ikke interessert i kurs om folkerett basert på Norges Røde Kors erfaringer, mente Köhler.

– Til tross for tilbud om kurs og dialog, opplever jeg en begrenset respons fra forsvarsindustrien når det gjelder folkerett. Vi ønsker mer kontakt med norsk forsvarsindustri, sa Köhler.

Powered by Labrador CMS