– Beredskapen svikter i norske kommuner

– Rapporten viser at innbyggere over hele landet lever med en klimaberedskap som ikke er god nok. Det er alvorlig, og det haster å gjøre noe med det, sier NITO-president Kjetil Lein.

Norske kommuner forvalter kritisk infrastruktur og har lovpålagt ansvar for klimaberedskap. Analysen viser at kommunestørrelse er helt avgjørende for hvor godt de oppfyller lovkravene. Kommuner med under 20 000 innbyggere scorer lavest. 

Bedre lovoppfyllelse etter hendelser

Rapporten utarbeidet av Menon Economics viser at kommuner som har erfaring med naturhendelser har bedre lovoppfyllelse enn kommuner som ikke har hatt det.  

– Det er alvorlig hvis kommunene må oppleve en krise før god beredskap kommer på plass. Når antallet naturhendelser øker, kan konsekvensene bli langt større enn nødvendig hvis kommunene ikke er forberedt, sier Lein. 

Et gjennomgående funn er at beredskapsplaner utarbeides uten å kobles til faktisk opplæring og øvelse. Dermed har den liten reell effekt på beredskapen. 

– God lokalberedskap krever folk som kjenner anleggene og lokalsamfunnene, understreker Lein.

– Industrivernet må øve på naturhendelser

Direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Knut Oscar Gilje, sier at industrivern over hele landet har kompetanse til å bistå kommunene ved klima- og miljøhendelser.

– Vi forventer at industrivern har innført tiltak for å sikre egen virksomhet ved eventuelle naturhendelser. NSO vet også at mange industrivern er klare til å bistå i egen kommune ved behov, sier Gilje.

Han minner om at industrivernets øvelser skal planlegges og gjennomføres slik at de også dekker variasjoner i værforhold, ulike driftssituasjoner og andre forhold av betydning for håndteringen av uønskede hendelser.

– Hvis det er sannsynlig at en naturhendelse kan påvirke drift og produksjon, er det viktig at industrivernet øver på dette. Da er dere bedre rustet hvis det skulle skje en klimahendelse i nærheten av virksomheten deres, oppfordrer Gilje.