Styrket samarbeid med krisescenario

Aibels industrivern gjennomførte en tredagers øvelse, med totalt seks gjennomføringer av samme scenario. I tillegg ble det utført en øvelse på søk etter radioaktiv kilde av Sivilforsvarets RADIAC-patrulje. Aibels 2. og 3. linje (se faktaboks, jour.anm.) gjennomførte også en øvelse. Totalt deltok seks fagledere og 12 innsatspersoner fra Aibels industrivern, i grupper på tre og fire personer for hvert scenario. «Sverd i fjell»-øvelsen ble gjennomført i samarbeid med Sivilforsvaret, og ble kjørt totalt syv ganger med samme scenarioer. Dette var helt bevisst slik at alle i industrivernet fikk øvd i små grupper.  

– Alle som har hatt lyst fikk være med. Vårt mål var å samarbeid med de eksterne ressursene som kom inn i virksomheten, og i dette scenarioet var det Sivilforsvaret, sier Børge Solvær, industrivernleder ved Aibel.

Å øve på kommunikasjon var et hovedmål

Scenarioet var en sabotasjehendelse i en produksjonshall der kritisk vedlikehold for olje- og gassektoren pågikk, noe som førte til at flere personer ble skadd. Heimevernet nøytraliserte trusselen etter sabotasjehendelsen, og kalte så på Sivilforsvaret og overlot opprydding til Industrivernet og Sivilforsvaret.

– Kommunikasjon var et hovedmål. Poenget med øvelsen var erfaringen og samhandlingen på skadestedet med Sivilforsvaret, mellom deres leder og våre fagledere industrivern. Vi er til sammen syv fagledere i industrivernet på Aibel, og alle fikk delta i øvelsen. Til sammen deltok seks fagledere industrivern i selve øvelsen, sier fagleder industrivern, Tommy Midtbø-Johansen, som selv var observatør under øvelsen sammen med industrivernleder Børge Solvær.

– Verdifullt med nye samarbeidspartnere

Øvelsen ga industrivernet en verdifull mulighet til å knytte kontakter og få innsikt i kapasitetene til Sivilforsvaret og redningsskøyta, som de ikke hadde øvd med tidligere. Sivilforsvaret bistod med sanitetsressurser, uthenting av skadde, etablering av samleplass, samt orden- og sikringsoppgaver.

–Industrivernets fagledere tok et bevisst valg om å fokusere på samhandling og å utnytte Sivilforsvarets ressurser best mulig. Dette innebar å trekke seg litt unna den direkte operative rollen. Industrivernet hadde hovedsakelig ansvar for vakthold og sikring, og fikk beskjed om å ikke gå inn på skadestedet for å hente ut skadde, da dette var Sivilforsvarets oppgave under øvelsen. Dette er annerledes enn industrivernets vanlige operative bidrag, forteller Solvær.

Sivilforsvaret er gode på håndtering av skadde og å bistå med å ivareta og flytte personer som er skadet, sier Solvær.

– Sivilforsvaret har mye spesialutstyr som kan hjelpe med spesifikke oppgaver, blant annet søk etter radioaktive kilder. De har også en svært stor logistikkorganisasjon og mye utstyr for større hendelser, sier Solvær.

Midtbø-Johansen legger til at Sivilforsvaret også kan etablere renseanlegg og dusjanlegg for forurensede områder og kan sette opp varme i forbindelse med innsats.

– Sivilforsvaret er en nyttig ressurs ved masseskadesituasjoner eller forurensning, spesielt dersom nødetatene ikke er tilgjengelige. Vi kan absolutt tenke oss å samarbeide med Sivilforsvaret om fremtidige øvelser, mener Solvær.

Redningsskøyta imponerte

Redningsskøyta var involvert i tre av scenarioene, noe som ga verdifull erfaring med pasienttransport sjøveien, noe som er spesielt relevant for en øybasert virksomhet som Aibel. Redningsskøyta viste stor vilje til å samarbeide og bidra aktivt i håndteringen av de «skadde».

– Redningsskøytas ansatte tok imot pasienter over rekka, og de ville øve på å bære inn i båten på den enkleste og beste måten. Det er første gang jeg har opplevd at noen gjerne vil øve på å bære. Redningsskøytas folk imponerte, og det var fantastisk å ha med denne ressursen, sier Midtbø-Johansen.

Kommunikasjon og læring

Kommunikasjonen mellom industrivernet og Sivilforsvaret var et sentralt læringspunkt. Dette resulterte i en tett «makkerpar»-modell for kommunikasjonen, der fagledere og innsatsledere i Sivilforsvaret måtte jobbe nært sammen.

– Vi måtte ha god og tett kommunikasjon med Sivilforsvaret for å greie å samarbeide om skadestedet. Vi i industrivernet utførte også for første gang en «panserbrief», en rask situasjonsbrief med kart på panseret på en bil utenfor skadestedet, for å gi de innrykkende styrkene fra Sivilforsvaret en helhetlig forståelse, sier Midtbø-Johansen, som er vant med slike briefer fra 33 år i Forsvaret.

Erfaringer og forbedringspunkter

Inspirert av Midtbø-Johansens bakgrunn fra Forsvaret, der man alltid får en bakgrunnshistorie og situasjonsrapporter, ønsker Aibel å innføre dette mer systematisk for førstelinjen i industrivernet for å bidra til en dypere forståelse av scenarioet og det større bildet.

– Sivilforsvaret gjorde en god jobb ved å gi oss som øvde et bakteppe for øvelsen, og det var at det krig i Finnmark med sabotasjeangrep i hele landet. Vi i industrivernet er vant med å løpe ut og håndtere det som skjer og ikke ane så mye om bakteppet, det er det andre- og tredjelinjen som vet, men det ga ekstra motivasjon å vite mer før vi gikk ut, sier Midtbø-Johansen.

Industrivernleder Solvær tar utfordringen:

– Neste gang industrivernet skal øve, så skal jeg være med på å utarbeide slike bakgrunnshistorier så de som skal øve vet mer om hva vi går inn i, sier Solvær.