Industrivernkonferansen 2025
God arbeidskultur er god sikkerhetskultur
Industrivernet øver på å håndtere både små og store kriser. Det gjør også lufthavnprest ved Gardermoen Lufthavn, Torbjørn Olsen. Fellesnevneren er at prest og industrivern tar vare på menneskene involvert.
Flere saker fra Industrivernkonferansen
-
– Industrien må øve på krig
Norge må styrke sivil beredskap og industrien er sentral i totalforsvaret, sa statssekretær Kristine Kallset på Industrivernkonferansen 2025.
-
Fra ensom rolle til givende fellesskap
I en bransje hvor beredskap er avgjørende, kan rollen som industrivernleder fort bli en ensom affære. Erik Henriksen, industrivernleder ved Halden Pharma, tok grep for å endre dette.
-
Oppfordret industrien til å se muligheter, ikke begrensninger
– Dere gjør en viktig jobb for bedriftene deres, men også for landet, sa statsforvalteren i Møre og Romsdal, Else-May Botten, til deltakerne på Industrivernkonferansen 2025.
– Når man bygger en god arbeidskultur, så får man folk til å føle seg vel. Da går skuldrene ned og går alt så mye enklere. Alt ordner seg. God arbeidskultur er god sikkerhetskultur, sa Torbjørn Olsen, lufthavn prest ved Oslo lufthavn Gardermoen under Industrivernkonferansen 2025 på NOVA Studios, Lillestrøm.
Vis omsorg – vær et medmenneske
– Du skal forberede deg på de store krisene og i mellomtiden skal du løse alle de små, sa Avinor til meg under jobbintervjuet. Og det er mange små kriser som skal håndteres på flyplassen, sa lufthavnsprest Olsen.
For folk ankommer flyplassen uten pass, penger og mobiltelefon. Noen har opplevd å miste sine kjære i utlandet og kommer hjem alene. Andre forstår ikke språket, eller klarer ikke å kommunisere på grunn av sykdom eller sorg.
Prest Olsen advarte mot ensomhet og sier det er stort samfunnsproblem.
– Mange av dem som «flytter inn» i terminalen, gjør det på grunn av ensomhet i tillegg til andre utfordringer. Når jeg spør hvorfor de er på flyplassen er det veldig mange som svarer: «jeg er her, fordi det er andre mennesker her», sa Olsen, og legger til at han jobber mye med å få mennesker som har strandet på Gardermoen videre i systemet.
Synlig og tilgjengelig
Olsen har jobbet som prest på Gardermoen i åtte år. Han spaserer rundt på flyplassen med presteskjorte og en oransje Avinor-vest, tegn på både hans rolle og tilknytning til flyplassen. Han ønsker å være synlig og tilgjengelig.
– Det er viktig å bygge relasjoner og kontakter i fredstid. Er du synlig og tilgjengelig, blir du brukt. Når vi virkelig trenger folk og hjelp, ringer vi de vi har en relasjon til og stoler på, sa Olsen, og oppfordret industrivernet til å fortsette å bygge relasjoner og nettverk lokalt.
Støtte i livets vanskeligheter
Presten fører flere samtaler med ansatte enn passasjerer.
– Jeg har masse samtaler om livskriser og arbeidsrelaterte problemer.
Disse samtalene omhandler alt fra livskriser til arbeidsrelaterte problemer som mobbing, trakassering og diskriminering i et internasjonalt arbeidsmiljø. Som en uavhengig part, kan jeg navigere i systemet for å hjelpe, sa Olsen.
Han spør de ansatte hvordan det går hjemme og hvordan det går på jobb.
Forberedelse på det uventede
Presten har erfaring fra krisehåndtering, blant annet fra Gjerdrum-raset for snart fem år siden. Han sier han vet hvordan et lokalsamfunn påvirkes av en slik hendelse. Men det er først og fremst de mange krisen på en flyplass med 26 millioner passasjerer og 13 000 ansatte han må ta seg av.
– Gardermoen er et sted hvor det blir bedt mye. Det bes når flyet skal ta av. Det bes enda mer når flyet skal lande. Men stedet det bes aller mest, er foran tollen, sa Olsen til stor latter fra salen.
Det øves på store kriser som flyulykker eller bombeeksplosjoner. Etter tsunamien i Thailand i 2004, bistod presten med å ta imot nordmenn som kom hjem med badebukse.
– Pandemien var en stor krise som forårsaket angst, permitteringer og oppsigelser, og førte til en følelse av kjærlighetssorg blant ansatte. Jeg observerte at mange følte at «jobben de elsket, elsket de ikke tilbake», sa Olsen.
Forebygging av kriser og bygging av fellesskap
Gardermoen er et sted hvor det blir bedt mye. Det bes når flyet skal ta av. Det bes enda mer når flyet skal lande. Men stedet det bes aller mest, er foran tollen.
God arbeidskultur er avgjørende for sikkerhetskulturen, understreker lufthavnprest Olsen.
Etter pandemien, da mange erfarne ansatte forsvant fra arbeidsplassen sin på Gardermoen, opplevde flyplassen en økning i hendelser og avvik. Det hadde skjedd et generasjonsskifte. Veldig mange av de kulturbærerne, forsvant ut, førtidspensjonerte seg og ble borte, fortalte Olsen.
Prosjektet «Sikkerhetskultur-ambassadører» ble startet for å gjeninnføre en kultur der alle som har ID-kort og tilhører flyplassfamilien skal hilse på hverandre.
– Det ble valgt ut over 200 stykker håndplukket folk som var med på å snu kulturen. Vi kan ikke ha det slik på en arbeidsplass at ingen sier «hei», «takk for i dag» og «god middag». Dette handler om å bygge god arbeidskultur. God arbeidskultur er god sikkerhetskultur, sa Olsen.
Antall avvik har gått ned i takt med gjenoppbyggingen av en god kultur der flyplassfamilien hilser på hverandre, fortalte Olsen.
Mennesker trenger mennesker
På fredager steker Olsen vafler og åpner dørene til kontoret for å bygge sosialt nettverk og fellesskap.
Vaflene er bare et påskudd for at mennesker stikker innom ham og slår av en prat. Mennesker trenger mennesker, minner han oss om.
– Vaffelstekingen er et av tiltakene som skaper en arena for kontakt og samtaler, understrekte Olsen.
Presten råder til å være proaktiv. Han forteller at han har sluttet å peke hvis han blir spurt om retningsbeskrivelse, men heller har begynt å ta følge med folk når de spør om veien.
– I løpet av den lille spaserturen kommer samtalen i gang, sa presten.
Den tause minoriteten
I det ene firmaet på flyplassen jobber det mennesker fra 155 ulike nasjoner. Mange industrivern har sysselsatte fra mange forskjellige nasjoner, og kan nok kjenne seg igjen i utfordringene presten ramset opp.
– Det er en smeltedigel av kulturer, religion, hudfarge og tradisjon. Det er mobbesaker, trakassering og subkulturer. Alt dette finner vi på en slik stor arbeidsplass og dette jobber vi mot hele tiden. Majoriteten sier det ikke er noe problem hos oss, men den tause minoriteten sier jo ingenting om hvordan de opplever det, sa Olsen.
– Vi har ansatte som kommer på jobb og merker at folk glir unna og vil ikke se eller hilse på dem, fordi de mener du er annerledes. Mange er tause om sin egen identitet fordi de vil ikke skape bråk, og da tier de om sin religiøsitet eller sin legning.
Kollegaer kan bety mer enn familie
På arbeidsplasser med skiftarbeid, kan kollegiale bånd være dypere enn familieforbindelser. Presten fremhevet at kollegaer kan sitte sammen natt etter natt, i kanskje ti år, og dele ting som de ikke tør å ta opp hjemme.
Noen ganger dør kollegaer, og han mener det er viktig at denne sorgen anerkjennes og at det er viktig å vise ansattes verdi og få snakket om tap.
– Kollegasorg kan være like sterk og vond som pårørendesorg. Vi stopper opp og lager en minnemarkering. Vi bruker kantinen eller et møterom og minnes, tenner lys, sier noen ord og skriver en kondolanseprotokoll. Det er et signal for de som jobber her, og det sier noe om hvor mye vi er verdt som ansatte, oppfordret Olsen.