– Dette kan Norge lære av krigens frontlinjer

– Dere må ikke la Norge forbli uforberedt, oppfordret den ukrainske ambassadøren Oleksiy Gavrysh til de 900 deltakerne under Nasjonal sikkerhetsmyndighets årlige konferanse Sikkerhetskonferansen 2026.

– Denne mangelen på personlig og nasjonal forberedelse er noe jeg brenner for at Norge skal unngå. Jeg ønsker at Norges skal være forberedt på verdens nye vendinger og ikke oppleve den samme uforberedtheten som oss. Det er et intenst ønske om å dele en hardt vunnet lærdom, slik at Norges fremtid er sikrere, sa Gavrysh.

Fra flyktning til nasjonal tjeneste

Ambassadøren fortalte sin egen personlige historie og reise til å bli ambassadør i Norge. Hans hjemby er Donetsk, en region som har vært under angrep siden 2014. Etter den første invasjonen ble han tvunget til å flykte fra hjemmet sitt.

– Men da fullskalainvasjonen startet i februar 2022, valgte jeg å tre inn i tjeneste for landet mitt og returnere for å bidra. Jeg hadde arbeidet innen finans- og energisektoren, fant ut at jeg må bruke evnene mine som best er til å bidra for Ukraina. Krig og kriser kan kreve at vi endrer oss personlig for å være forberedt, fleksibel, tilpasningsdyktig og klar til å handle når det gjelder. Også nasjoner må regne med å endre seg, sa Oleksiy Gavrysh.

Fleksibilitet er robusthet

– Det å være forberedt betyr å være fleksibel og tilpasningsdyktig i denne nye, ustøe og utfordrende verden. Norge må endre seg nå. Hver dag må vi være villige, alle sammen, til å endre oss, sa Gavrysh, og understreket at verden endrer seg raskt, og at passivitet ikke er et alternativ.

– Nå må Norge slutte å snakke om å forberede seg på en krise. Den tid er forbi: Nå må det handles, sa Gavrysh.

Ambassadøren fortalte om hverdagen i Ukraina med vedvarende russiske angrep og Ukrainas forsvarsarbeid for å beskytte landets livsnerver.

– Dette omfatter kritisk energiinfrastruktur, kommunikasjonsnettverk som internett og mobiltelefoni og tjenester og knutepunkter i byene. Ukrainerne har også erfaringer med å håndtere strømbrudd. Vi har innført desentralisert styring slik at kommuner evner å fatte beslutninger lokalt og nær innbyggerne og raskt kan sette i gang tiltak. Alt dette er relevant for Norge, mente Gavrysh.

Desentralisert styring og beredskap er avgjørende for rask respons og gjenoppretting etter angrep, fortalte Gavrysh.

– Denne tilnærmingen minimerer reaksjonstiden og gjør det mulig å reparere raskt, og uten å måtte vente på sentrale direktiver eller svar fra Kyiv. På denne måten får innbyggere, selv langs frontlinjen, essensielle tjenester raskt tilbake. Desentralisering skaper en robusthet der individuelle team kan handle autonomt og effektivt, noe som er uunnværlig i en krigssituasjon, understrekte Gavrysh.

Rask gjenoppretting

Han fortalte at når russerne går til angrep, aktiveres spesialisert personell umiddelbart. Energiansvarlige og deres team er på jobb for å reparere skader så raskt som mulig, ofte under svært vanskelige forhold. De jobber med å opprettholde tjenester selv langs frontlinjene og sikrer at forbrukere får strømmen raskt.

– Jobben som nå gjøres i Ukraina med å gjenopprette tjenester finner du ikke maken til noe annet sted. Fra russerne slår ut installasjonen, bruker mine tidligere kolleger i energiselskapet ikke mer enn fem til seks timer på å fikse det, sa Gavrysh

Han fortalte om ukrainernes systematiske tilnærming til å løse utfordringene som står i kø hver eneste dag og innebærer å finne «interessante løsninger», som ambassadøren kalte dem, og som kan vel best regnes som kreative, for å gjenopprette strømforsyningen raskt.

Motivasjonen bak innsatsen til Ukraina er dyp og flerdimensjonal, understreket ambassadøren.

– Det handler om forsvaret av landet vårt. Vi fører en eksistensiell kamp for å opprettholde samfunnets funksjoner under krig. Hver gang vi makter å reparere kritisk infrastruktur som blir ødelagt i krigen, er det en seier for oss og et bevis på vår motstandskraft, sa Gavrysh.