– Moralen i Ukraina er imponerende

– Norge lærer av Ukrainas enestående motstandskraft, sa brigader Eystein Kvarving under Nasjonal sikkerhetsmyndighets konferanse, Sikkerhetskonferansen 2026.

Han leder et prosjekt i Forsvaret som skal identifisere områder for et langsiktig militært samarbeid mellom Ukraina og Norge. Han kom fra jobben som kommunikasjonssjef for Forsvarssjefen og Forsvaret, og han har operativ erfaring fra operasjonene i Bosnia, Afghanistan og Libya.

Innovasjon i industrien et nøkkelord

Året 2026 har myndighetene valgt å kalle «Totalforsvarsåret». Hensikten er å styrke beredskapen i Norge gjennom en rekke aktiviteter og øvelser som involverer Forsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkeskommuner, kommuner og en rekke statlige og private aktører.

– Totalforsvaret betegnes som summen av den militære og den sivile beredskapen som skal gjensidig støtte hverandre i krise og krig. Norge har mye å lære av Ukraina, sier Kvarving, som peker på summen av alle store og små tiltak som skal gjøre at samfunnet skal gå rundt selv om det er krig.

– Det er alt fra det viktige luftvernet som skal beskytte de ukrainske byene, tiltak for å opprettholde strømforsyning og beskyttelse av kritisk infrastruktur og forsvar av Ukrainas digitale infrastruktur. Kort sagt beskytte alt som skal til for at folk kan fortsette å leve livene sine på tross av krigen, sier Eystein Kvarving.

Forsvaret har lært og lærer mye av krigen i Ukraina. Det aller viktigste, ifølge Kvarving, er evnen og viljen til innovasjon, tilpasningsevne og å ta i bruk ny teknologi på smarte måter.

– Hvordan bruken av droner og det vi kaller autonome systemer har preget krigen i Ukraina har fått mye oppmerksomhet. Her ser vi at ukrainerne har vist en enorm vilje og evne til å tenke nytt og tilpasse teknologi, taktikk og utvikling som er imponerende og som vi lærer mye av, sier Kvarving.

Norges støtte og industriens rolle

Kvarving sa at Norge har en fremtredende rolle i støtten til Ukraina. Norge er den nest største bidragsyteren til Ukraina, etter Tyskland, med 80 milliarder i 2026, hvorav 70 milliarder i ren militær støtte, ifølge Kvarving. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 handlet den militære støtten mye om donasjoner av materiell fra Forsvarets lagre. Nå går mye av støtten til å kjøpe ammunisjon, missiler og droner fra forsvarsindustrien i inn- og utland.

– En av donasjonene fra Norge som har spilt en veldig viktig rolle for beskyttelse av landet er det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS som vi også har i vårt eget forsvar, sier Kvarving.

Han forteller at ukrainske ledere stadig takker for dette luftvernsystemet når de møter delegasjoner fra Norge. Samtidig understreker Kvarving at det stadig er behov for flere missiler slik at ukrainerne fortsatt kan beskytte seg mot russiske angrep med droner og missiler.

– Her spiller industrien en viktig rolle i å både produsere nok og samtidig forsøke å utvikle nye, billigere og mer effektive missiler. Og det gjelder på mange andre områder, understreker Kvarving.

Ukrainsk industri i front

Ukraina viser en unik evne til samarbeid mellom industri og forsvar, mener Kvarving. Han forteller om en ukrainsk våpenfabrikk som, etter et direkte missilangrep, raskt flyttet produksjonen til nabotomten.

– Etter at fabrikken ble truffet av et russisk ballistisk missil, ble den totalt ødelagt og flere ble drept og skadd. Likevel gir de seg ikke. De bygde opp en ny fabrikk på nabotomten, og så fortsatte de produksjonen. De har en ukuelig innstilling og forsvarsvilje som er imponerende, mener Kvarving.

Viljen til å stadig utvikle systemene er stor også fra den ukrainske forsvarsindustrien. Det innebærer også å jobbe nær fronten for noen.

– Jeg har blitt fortalt om at folk fra industrien har vært ute ved fronten for å hele tiden oppdatere programvare og systemer. Det er klart for meg at de som jobber i forsvarsindustrien i Ukraina opplever å være en viktig del av forsvarskampen, og de jobber beinhardt og tar risiko. Noen har opplevd å bli angrepet som en del av arbeidet sitt, sier Eystein Kvarving.

Tilpasning og motstandskraft

Kvarving har besøkt det krigsrammede og krigsherjede landet flere ganger de siste årene, og han fortalte om en hard hverdag i de store byene i Ukraina.

– Det er viktig å huske at krigen startet allerede i 2014 med den russiske annekteringen av Krim og okkupasjonen av deler av Øst-Ukraina. Siden fullskalainvasjonen i 2022 har angrep mot byer og sivil infrastruktur som strøm og elektrisitet skjedd i stort omfang, sier Kvarving.

Han fremhever Ukrainas evne til rask tilpasning og motstandskraft som et eksempel for Norge. Særlig i lys av alle som blir skadd og drept ved fronten og etter russiske drone- og missilangrep over hele Ukraina.

– Moralen er imponerende, spesielt i møte med den brutaliteten krigen føres på, sier Kvarving.

Han understreker at det er viktig å huske på at Ukraina evnet å slå tilbake Russlands forsøk på å ta hele landet i februar og mars 2022. Russiske stridsvogner sto fem kilometer fra Kyivs bygrense, og det ble spekulert i om regjeringen ville forlate landet.

– Videoen, med president Zelenskyj i Kyiv, hvor han slo fast at verken han eller hans regjering ville forlate landet eller gi opp, står som et eksempel og symbol på den ukuelige forsvarsviljen som landet og befolkningen har vist hele veien. Landet er nå inne i det femte året med total krig og gir ikke opp. Vi må fortsette å støtte med det vi kan, avslutter Eystein Kvarving.