Redningskonferansen 2026
FAKS: En suksesshistorie med utfordringer
Felles Aksjonsstøtte (FAKS) ble innført etter Gjerdrum-hendelsen for å samle redningstjenesten, men plattformen er ikke uten utfordringer, mener stipendiat Marte Ramsvik Halvorsen ved NTNU.
Etter leirskredet på Gjerdrum i 2020, ble det tydelig at redningstjenesten trengte en felles plattform for koordinering og informasjonsdeling. Svaret ble Felles Aksjonsstøtte (FAKS).
– Utrullingen av FAKS er blitt beskrevet som en suksesshistorie, sa Marte Ramsvik Halvorsen, stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Hun forsker på samvirke og redningsberedskap og presenterte funnene sine under Redningskonferansen 2026. Konferansen arrangeres av Hovedredningssentralen.
– FAKS har endret måten ulike aktører arbeider på. Nå sitter vi altså på samme plattform, og kan se det samme og kan jobbe sammen. Ikke alle aktører er fullt integrert ennå, men vi har et relativt godt felles utgangspunkt siden flere og flere aktører i redningstjenesten har FAKS, sa Ramsvik.
Mer effektivt
Digitale verktøy som FAKS har medført mange positive endringer for redningstjenesten.
– Den samler, deler og tilgjengeliggjør informasjonen for oss. Vi har bedre informasjonsdeling med hverandre. Systemet har også forenklet de praktiske aspektene ved krisehåndtering. Det har også forenklet de fysiske arbeidsforholdene. Slik sett tilrettelegger FAKS for effektivitet. Det tilrettelegger for god koordinering og en felles innsats, sier Ramsvik.
Utfordringer og sårbarheter med digitalisering
Til tross for de mange fordelene, er innføringen av FAKS ikke uten utfordringer.
– Digitalisering krever tilpasning og trening. Det er mer komplisert å jobbe digitalt enn analogt. Det er behov for grundig opplæring. Hvis vi ikke har riktig og lik bruk av systemet, så vil det også kunne være ganske skummelt, mener Ramsvik.
Hun mener en stor bekymring er systemsvikt.
– Det er viktig og nødvendig å øve på sårbarhet ved bortfall. Jeg har kun hørt om to øvelser i Norge hvor de øver på bortfall av FAKS, sier Ramsvik, og stiller spørsmål ved beredskapen.
– Hvordan kan vi da si at vi er beredskapsorganisasjoner hvis vi ikke er beredt, og har en beredskap for vår egen beredskap? Spør Ramsvik og advarer mot å skape en falsk trygghet og sikkerhet.
Situasjonsbilde og situasjonsforståelse
FAKS gir et viktig grunnlag, men garanterer ikke en felles situasjonsforståelse alene.
– Jeg tror ikke FAKS har noen magiske egenskaper hvor vi kan si at når vi har fått FAKS, så har vi nå en felles situasjonsforståelse. Begrepet «felles situasjonsforståelse» er mye brukt i redningstjenesten, men hva ligger egentlig i det? spør Ramsvik, og utfordrer deltakerne til å reflektere over hva det egentlig betyr.
– Jeg tror FAKS gir oss et godt grunnlag for et felles situasjonsbilde, men det er en liten vei å gå når det gjelder en felles situasjonsforståelse, sier Ramsvik.
Flere saker fra Redningskonferansen
-
– Norske myndigheter underkommuniserer trusselbildet
– Russlands krigføring i Ukraina har dramatisk endret det sikkerhetspolitiske landskapet. For Norge betyr dette en ny virkelighet der grensene mellom krig og fred viskes ut.
-
– Samvirke er Norges vei til robust beredskap
Årets redningskonferanse retter oppmerksomheten mot samarbeid og utvikling for å styrke Norges evne til å håndtere fremtidige kriser.
-
– Norsk redningstjeneste er fellesskap, nærhet og tillit
Norsk redningstjeneste bygger på grunnleggende verdier som fellesskap, nærhet og tillit. Disse verdiene er avgjørende i møte med nye trusler og et endret sikkerhetsbilde, og understreker behovet for å styrke sivil beredskap, sa Kristine Kallset, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, under åpningen av Redningskonferansen 2026.