Redningskonferansen 2026
– Norske myndigheter underkommuniserer trusselbildet
– Russlands krigføring i Ukraina har dramatisk endret det sikkerhetspolitiske landskapet. For Norge betyr dette en ny virkelighet der grensene mellom krig og fred viskes ut.
Slik beskrev professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole Russlands krig i Ukraina på Hovedredningssentralens Redningskonferanse 2026.
Han omtalte det som «en katastrofal feilberegning som har ført til en utmattelseskrig».
– Med Vestens overlegne økonomiske makt har Russland dreid fokus mot hybrid krigføring for å destabilisere europeiske land og bryte opp støtten til Ukraina. Store deler av Russlands militære styrker er nå kraftig redusert, mente Heier.
Han forklarte at Putins mål er å undergrave Vestens tillitsbaserte samfunnsmodell.
– Hvis vi klarer å bryte ned den tilliten som binder folk, myndigheter og staten sammen, da vil støtten til Ukraina gradvis forsvinne og stoppe. Krigen i Ukraina kan da utvikle seg slik at vi (Russland, jour.anm.) kan komme ut av den med anseelsen i behold, sa Heier da han beskrev Russlands mulige tankegang..
Norges unike eksponering
Norge har flere roller som gjør landet spesielt utsatt for Russlands hybride aktiviteter. Som en av Europas største energileverandører, med 8800 kilometer rørledninger, er Norge et mulig mål for sabotasje som kan destabilisere Europa.
– Ingen andre land i Europa leverer en tredjedel av all gassen til EU, påpekte Heier.
Norge er også en kritisk lytte- og varslingspost for russiske atomubåter fra Kolahalvøya. Disse utgjør en økende trussel etter hvert som Russlands konvensjonelle styrker svekkes.
– Etter hvert som Russland mister mye av sine konvensjonelle styrker, blir den relative betydningen av de kjernefysiske styrkene som ligger nær norskegrensa – der verdens største atomvåpenlager befinner seg bare ti mil unna – av kjempestor interesse, sa Heier.
Med Sveriges og Finlands NATO-medlemskap er Norge i tillegg blitt en viktig transittkorridor for allierte forsterkningsstyrker, mente Heier.
Beredskap og tillit
Frontlinjeforsvaret mot hybride trusler er ofte politiet, kommunene og sivilsamfunnet. Heier stilte spørsmål ved beredskapen deres.
– Problemet er om sivilsamfunnet, og ikke minst politiet, virkelig rigget for denne type krisehåndtering, spurte Heier fra scenen.
Han kritiserer norske myndigheters systematiske underkommunikasjon av trusselbildet.
– Dette kan føre til at tilliten til myndighetene forvitrer når de ikke klarer å ivareta befolkningens sikkerhet. Dette kan igjen føre til politisk polarisering, advarte Heier.
– Aggressivitet viser svakhet
Heier tror Putin kan være villig til å bruke taktiske atomvåpen i Ukraina. Vestens forsiktighet er derfor motivert av frykt for å eskalere situasjonen. Heier mener at Russlands aggressive uttalelser om NATOs aktivitet i Arktis egentlig viser svakhet.
– Jo svakere og mer sårbare Russland er, desto viktigere er det for dem å fremstå som uforutsigbar og farlig, sa Heier.
Heier mente den transatlantiske alliansen er sterk, og dypt forankret i sterke økonomiske bånd og i USAs egeninteresse i å lede NATO.
– USA har stor interesse av å styre verdens mektigste forsvarsallianse, fastslo Heier.
Flere saker fra Redningskonferansen
-
FAKS: En suksesshistorie med utfordringer
Felles Aksjonsstøtte (FAKS) ble innført etter Gjerdrum-hendelsen for å samle redningstjenesten, men plattformen er ikke uten utfordringer, mener stipendiat Marte Ramsvik Halvorsen ved NTNU.
-
– Samvirke er Norges vei til robust beredskap
Årets redningskonferanse retter oppmerksomheten mot samarbeid og utvikling for å styrke Norges evne til å håndtere fremtidige kriser.
-
– Norsk redningstjeneste er fellesskap, nærhet og tillit
Norsk redningstjeneste bygger på grunnleggende verdier som fellesskap, nærhet og tillit. Disse verdiene er avgjørende i møte med nye trusler og et endret sikkerhetsbilde, og understreker behovet for å styrke sivil beredskap, sa Kristine Kallset, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, under åpningen av Redningskonferansen 2026.