Oppfordrer til å styrke beredskapen

– Totalforsvaret skal gjøre samfunnet bedre til å forebygge og håndtere krig. I en krigssituasjon må samfunnet understøtte forsvaret, beskytte sivilbefolkningen, opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og sørge for en resilient og forberedt befolkning, sa Longva i DSB på Nasjonal sikkerhetsmyndighets Sikkerhetskonferanse 2026.

Bred forberedelse

Totalforsvaret omfatter planverk, veiledningsmateriell for kommunene, og en rekke øvelser. Blant annet skal det arrangeres en stor øvelse som skal teste det nasjonale beredskapsplanverket, hvor regjeringen har en viktig rolle. I tillegg skal befolkningen øves i løpet av høsten, opplyser Longva.

– Kommunene og befolkningen skal øves i Egenberedskapsuken i uke 44. Kommunene skal utpeke kontaktpunkter der innbyggere kan få informasjon dersom all annen kommunikasjon faller bort, opplyser Longva.

Politidirektør Håkon Skulstad legger også vekt på at hele samfunnet må være forberedt.

– Erfaringer fra Ukraina viser at politiet ikke kan fungere uten hjelp fra andre deler av samfunnet, da et samlet samfunn er nødvendig for å stå imot ulike utfordringer som dataangrep eller forsyningssvikt, understreker Skulstad.

Kommunikasjon under en krise

Under paneldebatten «Totalforsvarsåret – hva betyr det egentlig?» ble også gradert og ugradert kommunikasjon diskutert. Å kunne kommunisere i krise og krig er nødvendig.

– Å evne å få til operativ kommunikasjon er en stor utfordring. Mange aktører i totalforsvaret mangler graderte kommunikasjonsplattformer, mener Skulstad.

Assisterende avdelingsdirektør Longva i DSB mener at flere bør få tilgang til graderte plattformer, og at informasjon må avgraderes mer aktivt for å inkludere flere i den felles innsatsen.

Avdelingsdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Christine Torjussen, legger til at kommunene i dag har svært begrenset tilgang til gradert informasjon.

– Dette krever i stor grad fysisk oppmøte eller kurertjenester for å overføre sensitiv informasjon. Fokuset bør ligge på å opprettholde egne kritiske tjenester og heve grunnsikringen, selv uten full tilgang til det øverste graderingsnivået, sier Torjussen.

Skulstad sier at Sentralt totalforsvarsforum også har behov for gradert informasjon.

– Det er viktig at informasjonen fra Sentralt totalforsvarsforum kommer ut til dem som blir berørt, slik at samfunnet forstår truslene. Sentralt totalforsvarsforum har også behov for informasjon som er gradert, sier Skulstad.

Ressursprioritering

Paneldebattantene var også innom diskusjonen om såkalte «gripbare ressurser», og at en og samme person kan være engasjert flere steder, for eksempel i Forsvaret og helsevesenet. Det er viktig å ikke telle samme personen eller ressursen flere ganger for å få oversikt over ressursene.

– En vesentlig utfordring er at folk kan ha flere roller og dermed bli mobilisert til ulike kritiske funksjoner, som forsvaret, politiet, helsevesenet eller kraftsektoren. Virksomheter må kartlegge tilgjengelige ressurser og vurdere hva de kan forvente i verste fall, sier Skulstad.

En ny lov om arbeidsplikt er under arbeid for å etablere en prioriteringsmekanisme på tvers av sektorer. Sivile og militære sider vil være avhengige av de samme ressursene, som transportører, sjåfører og mekanikere, noe som gjør god planlegging avgjørende, opplyser Longva.

– Forsvaret har klare regler for prioritering, men dialog mellom partene er viktig for å vurdere hvor den enkelte er mest effektiv, mener Torjussen.