Løftet industrivernet sammen med ledelsen

«Industrivernløftet» kaller Hans Erik Hansen arbeidet han, og resten av industrivernet har gjort med å effektivisere industrivernet i virksomheten Ewos AS avd. Florø.

– Før var det få som møtte opp til øvelser, og det var tydelig at mange ikke var motiverte til å være med. Det var rett og slett for mange stående ordre, og det ble uoversiktlig. Industrivernet forstod ikke hva de skulle øve på. Nå vil alle være med på øvelser og vi opplever stort engasjement i Ewos for å være med i industrivernet, sier Hansen.

Hansen har vært ansatt i bedriften siden 1990, men ble med i industrivernet i 2000 og har siden den gang vært industrivernleder. Han har vært deltidsbrannkonstabel i brannvesen i 25 år, og er det fortsatt i Kinn brann og redning.

– Jeg må slå faren min som var deltidsbrannkonstabel i 31 år, sier Hansen.

Måtte skape interesse for industrivernet

Hansen mener han vet litt om hva det skal til for å skape engasjement rundt beredskap.

– Da jeg begynte som industrivernleder, ville jeg integrere industrivernet i den daglige driften uten å forstyrre produksjonen. Produksjonen skal alltid gå, og dette gjorde det vanskelig å organisere og øve effektivt, spesielt med alle som jobber skift. Det var også liten interesse for industrivernet noe som skapte frustrasjon, også for meg, sa Hansen.

For å snu trenden, måtte ting forenkles. Først og fremst reduserte Hansen antallet stående ordre og instrukser drastisk. De 24 stående ordrene for industrivernpersonellet ble til kun fire hovedinstrukser: ytre miljø, brann, førstehjelp og ekstremvær. Tre av disse ble grunnlaget for alle øvelser.

– Instruksene gjelder for alle de ansatte i virksomheten, mens stående ordre gjelder for industrivernet, men industrivernet øver opp mot instruksene også, forklarer Hansen.

Forenkling og effektivisering

Hansen identifiserte også områder der ressurser kunne frigjøres, som for eksempel røykdykkertjenesten som ble avviklet i 2008 i samråd med brannsjefen i Kinn brann og redning.

– Vi beholdt kjentperson rollen. Vi kaller denne funksjonen for kjentperson byggansvarlig. Vi har 21 bygg totalt her på området og kjentperson byggansvarlig må kjenne sitt bygg. Teamlederne er ansvarlige for byggene. De kjenner byggene godt.

Videre forklarer han at kjentperson byggansvarlig har med seg en i Pad med kart over alle bygningene inkludert etasjeskillene. Da kan kjentpersonen vise røykdykkerleder hvor de skal gå inn på hver enkelt etasje og søke.

– Røykdykkertjenesten krevde for mye ressurser. I tillegg ble mengder av stoffer i alle bygg kartlagt, nettopp for å forenkle innsatsen ved en hendelse. Brannvesenet er åtte minutter unna, og de har røykdykkere, men vi er klar over at brannvesenet kan være opptatt med et annet oppdrag. Vi er forberedt på å klare førsteinnsatsen alene, så som evakuering og utvendig slokking uten assistanse, understreker Hansen.

Hansen er glad for at han også har gode ressurser i nærområdet som 330 skvadronen, ambulansebåt, redningsskøyte, ambulanse, brannvesen og politi.

Mestring av naturkreftene

Fokuset på naturhendelser er et viktig element i den reviderte beredskapsplanen. Den fjerde instruksen som ble innført, spesifikt for «ekstremvær-hendelse», blir sendt ut i forkant av ekstremvær-situasjoner og er tilgjengelig på informasjonstavler og e-post for alle ansatte. Dette forberedende arbeidet gjør at personalet er informert og kan agere raskere og mer hensiktsmessig når vind, torden eller andre naturfenomener truer virksomheten.

– Det blåser mye her, det er vi vant med. Men for noen år tilbake, før stormen Hans, fant vi ut at vi måtte ha egne planer når det gjaldt naturhendelser. Når vi har vindstyrke på 25 meter i sekundet, stenger vi all aktivitet ute. Vi skåner de ansatte. Da er det bare innendørs arbeid som gjelder.

Under uværet Hans var det meldt vind opp til orkanstyrke, og da måtte virksomheten gjøre tiltak, opplyser Hansen.

– En stor kran måtte stroppes grunnet vindstyrke på over 25 meter i sekundet. I instruksen om naturhendelser inngår også ekstremflom. Vi har noen lave punkter på kaia der vannet kan gå inn i produksjonslokalene. Da må vi klargjøre med pumpe og sandsekker, og sørge for at vannet renner dit det skal, sier Hansen, og legger til at han regner med mer uvær i årene fremover.

Det store industrivernløftet

Et vendepunkt for industrivernet kom etter at Cargill kjøpte bedriften i 2015, noe som førte til økt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Fabrikksjef Aina Lavik og HMS-ansvarlig Magnus Hjorthol var de som la til rette for at industrivernløftet kunne skje, sier Hansen.

– Det store løftet kom med støtte fra ledelsen og ny fabrikksjef fra 2021 som er Aina Lavik. Vi fikk plutselig tid og ressurser til å øve. Lavik kjører kurs hvert eneste år for de ansatte, som hjerte og lungeredning. Hun er virkelig på. Du kan gå på et kurs, men så glemmer du det, derfor er det viktig å gjenta kursene slik at alle er oppdaterte som for eksempel sertifiseringskurset i hygiene og førstehjelpskurs, sier Hansen.

I januar 2021 ble det dedikert et helt kvartal til kursing og øvelser for de ansatte, med omorganisering av skift for å tillate opplæring på dagtid. Hansen tok initiativ til å utvikle et eget 16-timers internt industrivernkurs, et «grunnkurs», som alle måtte gjennomføre. I tillegg må de bestå en teoretisk prøve for å få kursbevis.

Industrivernet får ikke kursbeviset dersom de ikke fullfører hele kurset. Det nytter ikke komme mandag og droppe kurset tirsdag. Hele kurset må gjøres i sin helhet hvis du skal få beviset, sier Hansen.

– Fra februar 2023 ble «grunnkurset» en obligatorisk del av opplæringen. Øvelsene ble skreddersydd driften, med to tre-timers øvelser per skift i uken, inkludert brann, førstehjelp, oljevern og redningsøvelser.

Vil øve industrivern og ISPS

– Siste uken før jul skal vi sette opp øvelsesplanen for 2026. Jeg har tenkt på hvordan vi kan øve på totalforsvaret slik statssekretæren i Justis- og beredskapsdepartementet oppfordret industrivernet under Industrivernkonferansen å gjøre, sier Hansen.

Han foreslår å hente inspirasjon for å øve Totalforsvaret ved å se til Kystverket.

– Jeg mener vi har noe å lære av havnesikringskoden. Ewos er underlagt ISPS-koden, og de som er med i industrivernet er også en del av sikringsorganisasjonen vår med orden og sikringsoppgaver, samt daglig oppfølging av krav jamfør ISPS-koden, sier Hansen.

– Det kan være at vi i større grad kan øve både på industrivern og ISPS under samme øvelse, og utvikle den generelle kompetansen på sikringsoppgaver. Vi er i en tid der generell årvåkenhet er viktig, mener Hansen, og legger at industrivernet og redningsstaben øvde på sabotasje tidligere i år.

– Det var laget et scenario der vi fikk øvet så konkret som mulig på et tilfelle som kunne gitt oss driftsproblemer hvis det skjedde. Øvelsen involverte industrivern og redningsstab på fabrikken, samt at vi fikk trukket inn hovedkontor. Da var blant annet kommunikasjon et sentralt tema, sier Hansen.