Slik får dere felles situasjonsforståelse
Riktig loggføring kan være forskjellen mellom suksess og fiasko.
En krise, eller en uønsket hendelse, kan oppstå plutselig. Loggføring er en viktig komponent for å håndtere slike situasjoner effektivt. Enten det gjelder naturkatastrofer, kommunikasjonskriser eller andre nødsituasjoner, kan riktig loggføring være forskjellen mellom suksess og fiasko.
I denne artikkelserien vil vi se nærmere på loggføring generelt og hvordan loggføring på kommandoplassen (KO) på skadestedet og i redningsstaben kan bidra til for bedre felles situasjonsforståelse og kommunikasjon. I tillegg skal vi se på hvordan det kan bidra til bedre beslutningstaking og evaluering i etterkant.
Betydningen av loggføring
Loggføring handler om å dokumentere hendelser, beslutninger og kommunikasjon i sanntid. Å registrere hva som skjer, hvem som gjør hva og hvilke beslutninger som tas gir oss en klar oversikt over situasjonen. Uten denne oversikten kan vi miste viktige detaljer som kan påvirke utfallet av krisen.
Loggføring gir ikke bare en historisk oversikt over hendelsene, men fungerer også som et verktøy for læring og evaluering etter krisen. Det er en essensiell del av enhver krisehåndteringsstrategi.
Effektiv og forståelig kommunikasjon
Kritiske hendelser gir utfordringer også når det gjelder kommunikasjon. Hva som blir sagt og hva som blir oppfattet kan være to forskjellige ting. I de senere årene er det blitt satt mer fokus på samvirke og hvordan beredskapsaktører må samarbeide bedre. Det er derfor naturlig å tenke at det er resultatet for den skadelidende som skal være i fokus i kriser og uønskede hendelser.
Felles situasjonsforståelse og mål med innsats (MMI) vil bety ulike tiltak for personer med forskjellige ansvarsområder. Det vil likevel være helt avgjørende at alle aktører og personellet lojalt følger felles MMI slik at vi jobber sammen for best mulig utfall for de som er rammet av hendelsen.
Ved alarmeringen er det som regel lite informasjon, samtidig som mange beslutninger skal tas. Kommunikasjonen må derfor være effektiv og forståelig, for å omsette målet med innsatsen til praktiske tiltak og handlinger. Arbeid på skadestedet er et teamarbeid og kommunikasjon er en vesentlig del av samvirke for å oppnå en effektiv innsats. Under hendelsesforløpet vil informasjonsflyten øke, og det er derfor behov for å samkjøre informasjon og strukturere hva som er vesentlig for de ulike aktørene – nettopp for å oppnå målet med innsatsen.
Kommunikasjon handler derfor om hvordan vi kan formidle og dele informasjon slik at vi har et felles situasjonsbilde som gjør at vi kan arbeide mer effektivt med å håndtere situasjoner. Kommunikasjon handler derfor om metode og all informasjonsflyt – via radio, telefon, en til en-samtaler, statusmøter, kart og tegninger er verktøy for å begrense skadeomfanget.
Felles situasjonsforståelse
For å etablere en felles situasjonsforståelse må vi ha informasjon om hva som har skjedd (kritiske faktorer), oppfatte hva som er nå-situasjonen, hva som skjer og hva som er iverksatt av tiltak.
Videre må vi ha kunnskap om hva som er potensialet og trussel i hendelsen. I det ligger det å vurdere risiko og få oversikt over skadestedsfaktorer som eget personell, liv, helse, risiko, verdier, omgivelser og hvilke hendelsesutvikling vi kan få over tid, som forverring og spredning.
I den felles situasjonsforståelsen må det være et mål: Hva kan reddes, hva kan vi oppnå og hvilke tiltak må iverksettes for å begrense eller stoppe skadeutviklingen.
Våre beslutninger og tiltak for å oppnå vårt MMI, vil også kunne ramme tredjepart som ikke er involvert i hendelsen. Eksempelvis kan evakueringer, stenging av produksjon, veier og toglinjer få store konsekvenser for mange interessenter. Behovet for slike tiltak må derfor vurderes før iverksettelse og det må være kontinuerlig vurdering av varigheten av disse tiltakene.
Denne artikkelen er del av en serie om loggføring. Les de andre sakene om loggføring på skadested og loggføring i stab.
