Slik jobber innsideren

Å plassere – eller rekruttere, en person i fiendens leir har alltid vært essensielt for enhver militær kommandør. Det finnes alltid mulighet for å telle fiendens soldater, identifisere utstyr, lokalisere leirer og så videre. Men for å komme inn i motstanderens hode, avsløre intensjoner og kommende planer som ikke er formulert eller kommunisert, trengs en godt plassert innsider nærme sentrale beslutningstagere eller med tilstrekkelig fysisk tilgang. På den måten kan du selv gjøre dine egne forberedelser og optimalisere bruken av egne ressurser.

Hemmeligheter og mysterier er relevante når det gjelder innsideren. Som innsamlingsmetode er bruken av innsidere gunstig av flere grunner. Innsideren har evnen til å blende inn ubemerket, og hele poenget for en insider er å forbli uoppdaget, for derigjennom å utføre oppdraget og fullføre oppgaven.

Vi kan snakke om to typer innsidere: Den bevisste og den ubevisste. En bevisst insider vet hva han eller hun gjør og jobber med hensikt.[i] En ubevisst innsider jobber uten ondsinnet hensikt og innser kanskje ikke konsekvensene av handlingen(e). Denne artikkelen vil ta for seg hvordan den bevisste innsideren vet eller burde vite at hen svikter tilliten.

Innsideinformasjon

Uten verken å bekrefte eller avkrefte innsideinformasjon fra Kreml, kommenterte tidligere generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, russiske intensjoner og forberedelser i oppkjøringen til 24. februar 2022 på følgende måte: «Etter at vi mottok informasjon ikke bare om russisk kapasitet, men også russiske intensjoner [min utheving], ble det klart for oss at Russland hadde ett formål: Å invadere Ukraina.»[ii] Det er tydelig at NATO-landene generelt, og kanskje USA spesielt, hadde et klart og tydelig «bilde» på situasjonen basert på solid etterretning. Mest sannsynlig med bakgrunn i alt fra åpne kilder (OSINT) til signaletterretning (SIGINT). I tillegg er det nærliggende å tro at vestlige agenter jobbet hardt for å finne ut av president Vladimir Putins faktiske intensjoner med oppmarsjering av militære styrker langs Ukrainas grense.

Men for å avsløre intensjoner, så kreves det imidlertid normalt andre former for innhenting, nærmere bestemt innsideinformasjon. Stoltenberg kommenterte aldri det spesifikt, men det er fristende å anta at noen i Kreml – på riktig nivå med riktig tilgang, jobbet som en innsider for vestlige interesser og dermed prøvde å unngå en ulovlig og brutal krig mot Ukraina. Eller kanskje ikke?

Rekruttereren – like farlig som spionen

Den indre spionen – innsideren, har en annen tilnærming og bruk enn for eksempel en etterretningsoffiser som jobber under diplomatisk dekke. Men for å rekruttere en innsider må det være en rekruttering. Den som rekrutteres trenger også en motivasjon, eller det kan legges press for å sementere samarbeid og tvinge en motvillig eller uvillig målperson.

Som forberedelser vil en trusselaktør (nesten) alltid starte med å skanne etter kandidater ved hjelp av åpne kilder basert på etterretningsbehov. Hvis for eksempel DNV var målet, hvem var tilgjengelig fra DNV? Finnes det arenaer der personer fra DNV dukker opp? Og i så fall, hvordan planlegge en «ice breaker» – en forsiktig første kontakt for å sikre videre relasjonsbygging. Det må ha vært slik Aleksandr «Aleks» Stekolsjtsjikov, som representerte den sivile russiske utenlands etterretningstjenesten SVR, jobbet for å komme tett på senioringeniøren fra DNV.

Målpersonen i dette tilfellet i DNV har selv forklart at han ikke var klar over at personen var en russisk etterretningsoffiser, men trodde han var en konsulent. Ut ifra det perspektivet og basert på hans forklaring, var ikke han en bevisst insider som innså at han brøt DNVs tillit til ham som ansatt. Likevel, etter at han mottok flere tusen kroner samtidig som han ga informasjon/opplysninger tilbake, burde det ha vært åpenbart at dette var en litt merkelig relasjon om ikke annet, og at den selverklærte konsulenten neppe var på utkikk etter felles prosjekt med DNV.

Tvang kan føre til stress

Tvang er en annen tilnærming som fortsatt brukes. Normalt vil enhver etterretningstjeneste forsøke å rekruttere frivillige personer. Bruk av tvang, rå makt eller press kan gi resultater, men det vil alltid være en viss usikkerhet. Har målpersonen endret oppfatning og blitt dobbeltagent? Er personen åpen og leverer «alt» en kan, eller holdes viktige opplysninger tilbake? Vedkommende målperson kan også lide mentalt og fysisk under slikt press, noe som kan føre til synlige tegn på stress, som igjen kan alarmere omgivelsene.

Denne artikkelen er del av en artikkelserie om innsidere og innsidetrusler. Du finner lenke til de andre sakene i serien i boksen under.

Artikkelserie: Innsidetrussel

Del 1: Innsidetrusselen: En av de største truslene mot norske virksomheter

Den klassiske innsideren utgjør fortsatt en trussel, så hvordan kan virksomheter beskytte egne verdier i en moderne og digitalisert verden?

Del 3: Slik motvirker du innsidetrusselen

Det første steget i å motvirke en trussel, er å erkjenne den.