– Vi må tørre å øve på katastrofene

Koordinator for Beredskapsforum Tranby & Omegn, Jenny Fortun fra Aker Solutions AS, utfordret de andre medlemmene til å tenke over følgende spørsmål: «Hvor langt tør vi tenke når vi øver? Øver vi kun på kriser, eller tør vi tenke katastrofer».

– Det ble en interessant diskusjon som viste at vi trygt kan utfordre våre industrivern og også ledelsen i de forskjellige virksomhetene, sa Fortun på nettverksmøtet 5. desember.

Et langvarig strømbrudd kan fort defineres som en katastrofe, men det blir sjeldent øvd på, mener hun.

– Næringslivet trenger mer kunnskap om uønskede hendelser i egen virksomhet. Vi må vite som hva skjer dersom scenario X eller Y skjer. Offentlige myndigheter må også vite «hvor skoen trykker» i de ulike scenarioene som kan skje lokalt, sier Fortun.

Verste falls-scenario

Fortun påpeker at det kan virke enkelt å stole på strømaggregater og solceller som midlertidige løsninger for å holde bedriften i gang noen timer. Men en slik tankegang gjør at man ikke forbereder seg på større kriser, som for eksempel et langvarig strømbrudd. Hun understreker at det er spesielt nyttig for næringsmiddelbedrifter å øve på slike situasjoner.

– I dag er mange virksomheter sterkt digitalisert. Hvis strømmen skulle bli borte, enten på grunn av naturkatastrofer eller dataangrep, vil produksjonen trolig stoppe med én gang, noe som kan skape flere problemer. Jeg mener det er avgjørende å trene på verste falls-scenarioer for å være best mulig forberedt, sier Fortun.

Næringslivet må øve

Fortun påpeker at virksomheter bør trene på håndtering av potensielle katastrofer som kan ramme deres virksomhet.

– Nye politiske krav gjør at næringslivet nå må gjennomføre krise- og krigsøvelser. Bedriftene må derfor øve både realistisk og på ulike typer katastrofer. Vi trenger grundige risikoanalyser som også tar høyde for hendelser utenfor det vi tradisjonelt anså som sannsynlig. Beredskapsplaner bør også inkludere beredskap mot slike kriser. Det er viktig å tørre å utforske det ukjente, sier Fortun.

Hun understreker dessuten betydningen av samarbeid når man trener på katastrofesituasjoner.

– For å være best mulig forberedt bør nødetater, kommuner og næringsliv møtes og øve sammen før en eventuell krise inntreffer, fremhever Fortun.

Dugnad for erfaringsdeling

Fortun ba virksomhetene på nettverksmøtet sette seg inn i potensielle katastrofer

– Samfunnet må planlegge for langvarige kriser med klar ansvarsfordeling. Vi bør avklare industrivernets og bedriftenes rolle og etablere flere samarbeidsarenaer for å dele kompetanse. Målet er at vi lærer av hverandre, sier Fortun.

Hun etterlyste mer dokumentasjon om næringslivet i krise- og krigssituasjoner.

– Det er enighet i beredskapsforumet at det bør utvides til å gjelde totalberedskap, ikke bare industrivern, og vi ønsker innspill til hvordan informasjonen kan nå relevante aktører, sier Fortun.

– Industrivernet er bedriftens egenberedskap

Seniorrådgiver Iren Strømstad fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon deltok på nettverksmøtet og orienterte om flere av foredragene fra Industrivernkonferansen 2025 på Lillestrøm. Foredragene la større vekt på totalforsvar, og da spesielt Totalforsvarsåret 2026.

– Nettverkene gjør en veldig viktig jobb, som dere Beredskapsforum Tranby & Omegn og det fellesskapet dere har skapt, sa Strømstad.

Hun anbefalte å lese Håndbok for redningstjenesten, med et eget punkt 7.20 som gjelder industrivernet. Hun minnet også om at grønn vest ikke lenger er tillatt å bruke, det er forbeholdt politiets innsatsledere.

– Egenberedskap er viktig både privat og i bedriften. I bedriften er det industrivernet som er egenberedskapen, understreket Strømstad.