– Vi var dritdårlige – men nå er vi gode!

Så langt i år har industrivernet i Norsk Gjenvinning slukket mer enn 120 branntilløp, 103 selv og assistanse med 22 fra brannvesenet. Det er de fornøyde med – de har nemlig fått slutt på storbrannene. 

– Det var en machokultur. Vi visste lite, og risikoviljen var altfor høyt. Vi hadde ulmebranner hele tiden. Dessuten utgjorde storbrannene en så stor risiko for virksomheten at den truet oss med at vi måtte legge ned, sa Morten Hovland Sande, HMSK sjef i Norsk Gjenvinning under Industrivernkonferansen 2024 3. desember.

Ledelsen måtte forstå risikoen 

Sande fortalte om snuoperasjonen som måtte til for å komme de alt fra én til fire årlige storbranner som førte til vesentlig skade, til livs. Typen brann ble i tillegg annerledes da lithium-batteriene dukket opp «for full guffe» for noen år siden, sier Sande. Lithium-batterier som blir kastet i restavfallet og kvernet i stykker første til en eksplosiv økning i antall branntilløp. 

– Ledelsen forstod ikke risikoen. Vi måtte endre beredskapskulturen vår. I 2017 opplevde vi en storbrann der liv nesten gikk tapt. To kollegaer holdt på å stryke med. Det kommunale brannvesenet gjorde en sinnsykt bra innsats. Uten dem hadde det ikke gått så bra. Etter denne hendelsen forstod vi at vi måtte gjøre noe drastisk, sier Sande, og forteller åpent:

– Vi forstod at vi var drittdårlige.

De ansatte var nøkkelen 

Sande forteller at det å bli industrivernpliktig var akkurat det Norsk Gjenvinning trengte for å lykkes med beredskapen. Avfallsanlegg var én av flere nye bransjer som ble industrivernpliktige fra 1. januar 2020.

– Jeg var så glad over kravet som kom. Vi er blitt bedre som organisasjon og blitt stolte, sier Sande.

Nå kunne han med loven i hånd og regelverket i baklommen gå i gang med å bygge opp et industrivern på arbeidsplassen der det brant litt for ofte. Han tok kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon for å få hjelp til å etablere industrivernet i Norsk Gjenvinning. 

– Ledelsen hadde glemt å involvere de ansatte. Vi valgte derfor å bygge industrivernet med ressursene vi hadde og vi bygde det opp fra bunnen av, sier Sande.

De ansatte ble involvert i oppbyggingen av industrivernet, og industrivernet er med på å bestemme hvordan de skal jobbe med øvelsene, forteller han entusiastisk.

– Og vi har gjort det gøy å øve! Vi legger ikke øvelsene til slutten av måneden som om det er noe man skal grue seg til lenge. Vi legger øvelsene til starten av måneden, sier Sande. 

Det skal være enkelt

Storbrannene kostet Norsk Gjenvinning mye ressurser og penger.

– Vi måtte finne ut hvordan vi skulle forhindre brannene. Vi stilte spørsmålene: Når brenner det? Hvordan oppstår branner? Jo, 90 prosent av brannene starter når folk er til stede, og det er flest tilfeller av brann i restavfallet og papir, informerer Sande. 

– Våre ansatte hadde svaret: Vi må kjøpe enkelt utstyr, sier Sande. 

Alt beredskapsutstyr ble gjennomgått og det som var komplisert, unødvendig og ikke kom til å bli brukt kvittet de seg med. Det ble gjort analyser av hvilket utstyr det nye industrivernet i Norsk Gjenvinning trengte, og de kjøpte inn det de trengte. Nå gjenstod det å øve med utstyret, for Sande hadde et mål:

– Vi kan bli gode! Og det har vi blitt, for det er mer enn 1200 dager siden Norsk Gjenvinning hadde en brann som gjorde vesentlig skade! Sier Sande.

Umiddelbar innsats 

– Industrivernet skal reagere og være i innsats umiddelbart. Vi skal være så gode at i løpet av ti minutter har vi så god kontroll på branntilløpet at det er slått ned og helt vekk, og greier vi ikke det, skal vi arbeide for å unngå spredning av brannen og klargjøre for brannvesenet, sier Sande. 

Han understreker at dette må det øves på.

– Vi trenger ikke gå til investeringer av dyrt utstyr for det er de ansatte som må bli gode. De ansatte må bli spilt gode og det ble de ikke med alt utstyret vi hadde tidligere. De visste ikke hvor utstyret var, og de hadde ikke øvd nok med utstyret slik at det gikk automatikk i å bruke det. Nå har de ansatte blitt kurset og fått opplæring i det nye utstyret, sier Sande.

Formidler hva industrivernet kan

Sande har også arbeidet med å tydelig rollefordeling. Både industrivernet og brannvesenet må være trygge i deres roller når de er på samme hendelse.

– Brannvesenet og nødetatene må få informasjon om hva vi i industrivernet kan. De må få en forståelse for hva vi kan, og da må vi øve sammen og bli kjent. Og jo mer vi øvde jo bedre risikoforståelse fikk vi, mener Sande.

Han sier industrivernet kan gjøre noe de ti minuttene før brannvesenet ankommer, og de kan gjøre ting samtidig.

– Vi kan varsle, utføre førstehjelp, slå ned på branntilløp, hindre spredning av brann, klargjøre for brannvesenet, møte brannvesenet i porten for å vise de rask og riktig vei inn og bistå når de har ankommet.

Stolthet

Han mener industrivernet har fått kontroll med 90 prosent av det som ble sett på som årsaken til brannene.

– For å greie å få has på alle årsakene til brann er vi avhengige av at publikum hjelper til med å sortere og ikke kaste batterier, ikke engang små batterier som er gratulasjonskort i matavfallet, oppfordrer Sande.

– Vi gikk fra å være dårlige til å bli gode i å håndtere brannene. Effektene av å ha et godt industrivern påvirker hele virksomheten. Vi ble gode på helheten. Vi sjekket avfallet, lagde orden og ryddet opp over det hele, ble flinkere til å sortere avfallet og kjørte kampanjer i media om hvordan man leverer inn avfall riktig. Vi brukte industrivernet som kulturbygger for beredskap i organisasjonen vår. De ansatte er stolte, de er jo med og redder arbeidsplasser, understreker Sande.

Nettverket i Øygarden

Sande forteller at industrivernnettverket i Øygarden har betydd mye for den faglige utviklingen og oppbyggingen av industrivernet i Norsk Gjenvinning. Der fikk Sande stille spørsmål og diskutere med andre industrivernledere.

Sande har også hentet informasjon og inspirasjon fra andre industrivernpliktige virksomheter som driver med gjenvinning som Romerike avfallsforedling (ROAF).

Sandes mål er at industrivernet skal bli enda bedre, så det skal øves godt og mye også i 2025.

– Men jeg er grådig stolt for jeg mener industrivernet i Norsk Gjenvinning er så nært det går an å bli best i klassen.