Industrivernkonferansen 2024

Leder beredskap ved Equinor Øygardern, Rune Rong, har blitt en engasjert forkjemper for etablering av ren og uren sone. Ikke bare på arbeidsplassen sin, men på alle landanleggene til Equinor.

– Derfor er ren og uren sone i industrivernet viktig

Det var først da Rune Rong i Equinor Øygarden hørte om eksponering av farlige stoffer at han forstod hvor farlig også hans arbeidsplass er.

Publisert Sist oppdatert

Ren og uren sone

I industrien er det avgjørende å opprettholde klare skiller mellom ren og uren sone for å sikre både helse og sikkerhet for ansatte, samt for å beskytte miljøet. Dette er spesielt relevant i sammenhenger der det håndteres farlige stoffer og kjemikalier, hvor eksponering kan ha alvorlige konsekvenser.

Ren sone refererer til områder hvor det er strenge hygieniske krav, og hvor det er minimalt med forurensning. Dette inkluderer områder der utstyr og klær er rene, og hvor det ikke er tillatt å bringe inn forurensede gjenstander.

Eksempler på bruk

  • Produksjon av mat, medisin, og elektronikk.
  • Sterile rom og laboratorier.

Krav

  • Bruk av spesifikt rent utstyr og arbeidsklær.
  • Ingen tilgang med forurenset utstyr eller klær.

Tiltak

  • Separate innganger med omkledningssoner.
  • Kontinuerlig rengjøring og vedlikehold.
  • Luftfiltrering og overvåking av forurensningsnivå.

Hensikt

  • Beskytte produkter, miljø og mennesker mot skadelige stoffer.
  • Opprettholde kvalitet og sikkerhet i produksjonen.

Uren sone er områder hvor det er høyere risiko for forurensning, og hvor det håndteres skittent eller forurenset utstyr. Det er viktig at det er et fysisk skille mellom disse sonene for å forhindre krysskontaminering.

Eksempler på bruk

  • Lagre kjemikalier, avfallshåndtering og vedlikeholdsrom.

Krav

  • Håndtering av skittent utstyr med korrekt beskyttelse.
  • Strenge regler for overgang til ren sone.

Tiltak

  • Etablering av fysiske barrierer til rene soner.
  • Rengjøringsstasjoner og avfallssortering.
  • Opplæring i trygg håndtering av farlige stoffer.

Hensikt

  • Begrense spredning av forurensning til rene områder.
  • Ivareta helse, sikkerhet og miljø.

Arbeidstilsynet og STAMI

Arbeidstilsynets «Krav til fysisk arbeidsmiljø i brannstasjonar»:

«Tilsette ved brannstasjonar blir utsette for arbeidsmiljøfaktorar som kan føre til blant anna kreft. Ved brannstasjonar skal derfor dei fysiske forholda gi vern mot forureining frå brannrøyk, helsefarlege kjemikaliar og biologiske faktorar. Spesielt viktig er det å oppfylle kravet om reine og ureine område med dusj mellom».

For mer informasjon les: Rapport - Tilsyn og veiledning om eksponering for brannrøyk - desember 2018

STAMI

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det eneste forskningsinstituttet som forsker på alle sider ved arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet er en uavhengig kunnskapsformidler, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Se STAMI sin oversikt over eksponeringsstoffer i eksos og brannrøyk

Skellefteåmodellen

I Sverige utviklet Skellefteå brann- og redningstjeneste, sammen med Brannmennenes Riksforbund og arbeidsmiljømyndighetene, prosjektet «Friske brannmenn» etter at mange brannfolk utviklet kreft og de endret rutinene for å forebygge. Rutinene ble kalt Skellefteåmodellen og mottok arbeidsmiiljøprisen «Good practice award» av den Europeiska arbetsmiljøbyrået i 2011 og fikk internasjonal oppmerksomhet og ble anerkjennelse.

European Federation of Public Service Unions (EPSU) som består av fagforeninger innenfor offentlig sektor i Europa med 215 fagforeninger og åtte millioner medlemmer og har sammen med European Trade Union Institute (ETUI) Skellefteåmodellen i sitt handlingsprogrogram siden 2012.

Før utrykning: Alt utstyr og klær er vasket og rent.

Ved ankomst brannsted: Biler plasseres så skjermet for røyk- og gifteksponering som mulig.

Beskyttelse: Åndedrettsvern brukes til alle oppgaver ved brannstedet, og skal være tilpasset de forskjellige oppgavene.

Giftige klær: Alle utrykningsklær tas av ved brannsted når brannen er slukket og legges i plastposer i bagasjerommet. Rene klær tas på før de går inn i bilen. Ustyr og brukte klær holdes helt atskilt fra mennesker ved retur til stasjonen.

Ekstra sett klær: I bilene ligger ekstra sett med utrykningsklær, av plasshensyn pakket i vakuumposer. Dette i tilfelle ny utrykning før retur.

Egne vaskemaskiner og tørkested: Utrykningsklær vaskes i egne maskiner som kun brukes til dette formålet. Seletøy til røykdykkerutstyr vaskes i tilpassede maskiner, likeså med ansiktsmasker, hansker og annet beskyttelsesutstyr. Tørking skjer i atskilte rom med eget avtrekk.

Kilde: Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB)

Rune Rong i Equinor er veldig stolt av vaskerommet på Sture og Kollsnes med ren og uren sone.

Siden da har Rong blitt en engasjert forkjemper for etablering av ren og uren sone, ikke bare på arbeidsplassen sin, men på alle landanleggene til Equinor.

– Vi fikk med oss toppledelsen og verneombudene til å høre på et foredrag om endringer i brannvesenet og brannbekledning de siste årene som skulle vare i halvannen time. Vi ble alle sittende mye lenger og måpe over å høre om forskningen STAMI har gjort de siste ti årene, sier Rune Rong, leder beredskap hos Equinor ASA, Sture og Kollsnes.

Resultatet av møtet ble at Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og ledelsen ga Rong grønt lys til å bygge et vaskerom med ren og uren sone.

– Jeg har fått en unik mulighet til å bygge opp et eget vaskerom på Sture og Kollsnes med ren og uren sone med fysiske skiller imellom. Det er egen inngang inn til uren sone, og jeg må sanere meg før jeg går inn til ren sone. Vaskerommet er 95 prosent klart, det mangler bare noen vaskemidler så blir det offisiell åpning av det, sier Rong.

 

Kulturen må endres

Det å skape en kultur og forståelse for at eksponering i arbeidshverdagen, det være seg alt fra kontaktsmitte til luftforurensing er farlig, har ikke industrien helt tatt inn over seg, mener Rong.

– Vi er blitt flinke til å håndtere for eksempel støy med hørselvern. Bedriftshelsetjenesten kartlegger vonde skuldre og feil arbeidsstillinger. Det er på en måte mer konkret å jobbe med vibrasjoner og ergonomi enn forurensede klær, sier Rong.

Et av de mest bekymringsfulle aspektene ved håndtering av forurenset utstyr er risikoen for eksponering for farlige stoffer. I en norsk undersøkelse av 3881 brannmenn som jobbet ved 15 norske brannetater mellom årene 1950 og 2018, ble det registrert 845 krefttilfeller, ifølge The International Agency For Research on Cancer (IARC).

– Vi har en helt annen kunnskap og forståelse i dag enn tidligere om forurensingen du utsettes for med eksponering av kjemikalier og luftforurensing. Den truer rett og slett din personlige helse og velferd. Vi har tidligere ikke hatt nok kunnskap slik at vi har kunnet beskytte oss, sier Rong.

Han legger til at også utstyret som industrivernet har hatt på som har beskyttet dem under innsats utgjør en fare selv om innsatsen er over.

– Tøyet er jo fremdeles forurenset. Tar du på deg skitne klær, utsetter du deg selv for gjentatt fare. Det hjelper ikke at du er ren om arbeidstøyet fremdeles er forurenset, sier Rong.

En bevisstgjørende reise

Rong forteller om hvordan arbeidshverdagen var den gang han begynte på det som i dag heter Sture og Kollsnes. Statoil bygde anlegget i 1996. Kollsnes er et prosessanlegg for gass (CH4- metan).

– Den gang stod vi med helt vanlig tøy uten åndedrettsvern og byttet store filtre med masse forurensning. Vi hadde overhodet ikke nok forståelse om sikkerhet, hygiene og håndteringen av forurenset utstyr, sier Rong.

Han har 15 år bak seg som konstabel og utrykningsleder i det lokale brannvesenet i Øygarden kommune og forteller om hvordan brukt arbeidstøy ble håndtert.

– Tidligere puttet du det i en pose og tok det opp igjen for å ta det på deg og bruke det. Du var ikke mann før det luktet dritt av deg. Nå er det motsatt. Lukter det dritt av deg, har du ikke tatt vare på deg selv og du har utsatt deg selv for å få sykdommer senere i livet, sier Rong.

Du kan se video av vaskerommet med ren og uren sone hos Equinor Øygardern under. Videoen er delt med tillatelse fra Equinor.

 

Utsetter tredjepart for smitte

Han understreker at det ikke er akseptabelt å komme inn i fellesområdene med skitne klær, for da utsettes også en tredjepart. Innsatspersonellet kan også rykke ut til skadde kollegaer, det er helsefarlig å bli kontaminert av skittent vernetøy.

– Det er i mange tilfeller ofte en tredjeperson som vasker dette forurensede utstyret. Men da utsetter du jo tredjeperson også for kontaktsmitte når de skal håndtere det forurensede utstyret. Tredjeparten vet heller ikke hva slags stoffer arbeidstøyet inneholder, sier Rong.

Han understreker at forurensing av arbeidstøy gjerne er relatert til brannrøyk, men det kan også være andre forurensningskilder med skadelige kjemikalier.

– Men for oss i industrien er det langt mer enn som så. Det er hverdagen med ulike stoffer og kjemikaler som oljesøl og filterbytte gir. Disse kan også være også farlige og vi må ha prosedyrer for å håndtere og fjerne, sier Rong.

 

Ikke vært på dagsorden

Så hvorfor har de ikke gjort noe med dette tidligere? Rong mener at temaet forurensning ikke har vært på dagsorden.

– Inntil for tre år siden var jeg verneombud, og i de syv årene jeg var verneombud hadde jeg fokus på andre ting, det være seg blant annet å få til jevnere arbeidsmengde på de ansatte, sier Rong.

Det har blitt forsket på konsekvensene av brannrøyk og luftforurensning siden 1960-tallet. Australia, Canada, USA, England, Skottland og de nordiske landene med Sverige, Danmark og Norge har forsket på konsekvensene og krefttilfeller hos brannkonstabler.

– Jeg har kjent på i etterkant av alle de årene jeg var verneombud at jeg ikke rettet oppmerksomheten på dette. Nå brenner jeg veldig for dette temaet og at industrien ikke har tatt dette innover seg. Det er viktig å få i gang en prosess der alle bedrifter legger til rette for rengjøring av utstyr vi bruker daglig. Ledelsen må ta tak i problematikken og lage løsninger for vask av forurensede klær, sier Rong.

 

99 prosent rent med flytende CO2 vask

Rong forteller at arbeidsplassen i dag har en vaskemaskin med fem ulike vaskemidler. Og selv da har han blitt fortalt det at forurensede klær ikke blir rene.

– Arbeidstøyet koster tusenvis av kroner og det kan vi ikke hive. Rong viser til at forskning sier at det kun er én kjent form til å få tøyet til å bli 99 prosent rent og det er vask i flytende karbondioksid (CO₂). Rong oppgir at det er kun et sted i Norden du kan få vasket klærne i oksygen Jeg håper at annethvert år skal jeg få vasket alt av arbeidsklær for ansatte på Sture og Kollsnes i flytende oksygen. Først da kan jeg kunne si at vi har helt rent branntøy, sier Rong.

Rune Rong snakket på Industrivernkonferansen 2024 om håndtering av forurenset utstyr, alt ifra daglig drift til håndtering av forurenset utstyr som følge av en hendelse.

60 år med forskning

I 60 år har det blitt forsket på kreftrisiko blant brannkonstabler. Det forskes både på effektene av brannrøyk for kvinnelige og mannlige brannkonstabler. Under har vi samlet et lite knippe forskning om temaet for de som vil lese mer. 

Powered by Labrador CMS